Sine sin

Tørst?

2011-07-05T18:30:00.001+02:00

I så fall kan jeg anbefale denne safta her. God tørstedrikke på varme sommerdager.

Ja, nå er den ferdig, safta jeg har laget av svarthyllen 'Black Lace'. Det gikk som smurt det; samme oppskrift som til vanlig hylleblomstsaft, så godt som samme smak.

Men fargeforskjell er det jo, så dette blir på en måte noe nytt. Og det er alltid kjekt med noe nytt.

Noen andre fargeklatter fra hagen akkurat nå:

Ikke så mye som i vår, men noe.

Ja, og så kan jeg jo til slutt legge inn en anbefaling om å safte blomster fra 'Black Lace' også. Tror ikke du vil angre.

God uke!

Saft suse

2011-07-04T17:06:00.002+02:00

Snart er den klar - hylleblomstsaften av Black Lace-busken. En dag til i kjøleskapet, så er den ferdig.

Jeg er jo veldig spent på smaken av denne siden jeg ikke har laget saft av disse blomstene før.

Men en ting er sikkert, og det er at den kommer til å få en annen farge enn vanlig hylleblomstsaft. Denne blir mer rosa.

Og det skulle jo passe særdeles godt i et hus med høy rosafaktor, ikke sant?

Og når sukkermengden er som dette, så skal vel saften falle i smak i mange ganer.
(Ja, minus svigerfars da. Han har nok bare bestemt seg for at hylleblomstsaft ikke smaker godt, til tross for disse sukkermengdene. Men han har ennå ikke smakt den rosa varianten... Og en bestefar til tre små rosa jenter har jo sine forpliktelser, ikke sant?)

Ja ja, vi får se.

Hjemmelaget saft

2011-06-30T14:32:00.002+02:00

Nå er tiden kommet for å sette i gang saftproduksjon av hylleblomstsaft fra black-lace-en min. Blomstene er klare.

For ei uke siden så den slik ut:

Er ikke de rosa blomstene vakre? Jeg synes denne kombinasjonen er flott, mørke blader mot lys rosa blomster. Nesten synd å ribbe den for blomster nå...

Og her legger den seg fint over steinen.

Jeg er litt usikker på om det er samme oppskrift på saft til denne som til den vanlige hylleblomstsafta. Får prøve det. Den vanlige er i hus, og jentene her elsker den. Det er jo kjekt! Håper denne også blir god.

Lager du som leser saft av noe? I så fall er deg kjekt å høre om det.

Det vokser og gror

2011-06-19T10:16:00.000+02:00

For ei nydelig helg naturen sjenker oss. To fantastiske dager med sol og forholdsvis fin temperatur gjør at plantene også smiler fornøyd tilbake. Her har min nyinnkjøpte klematis Honora nettopp åpnet sin første blomst. Og den må jeg si er vakker. Her er det to knopper som har åpnet seg ved siden av hverandre.

Og flere er på vei.

Bildet yter ikke rettferdighet på fargen, for den er helt slående i virkeligheten, men dette er det jeg fikk til.

Ellers har svarthyllen min, black lace også vokst mye. Jeg klipper den hvert år for å få den tett og ikke for stor, men i år legger den sine svevende blader utover. Snart blomstrer den med sine lys rosa blomster og blir et syn. I år blir det saftlaging for første gang av denne planten.

Jeg må bare få legge ved et bilde av den fra 2009 også. Der kan vi knapt se den.

I går laget jeg saft av vanlig grønn svarthyll. Regner med denne nye saften skal lages på samme måte, får prøve det.

Ha en fin hagesøndag!

Vel blåst påske!

2011-04-25T20:45:00.001+02:00

I påsken fikk jeg kommet litt i gang i hagen igjen. Og det å renske opp (ja, kanskje litt sent, men bedre sent enn aldri) i varmt vær er langt triveligere enn når kulda biter i kinnene. Denne gang var alt bare solskinn.

Litt innkjøp påskeaften.

Perleblomster gror i bedene, men de er alltid fine i potter også.

Og så fikk jeg plantet om noen hengepetuniaer. Håper de blir gedigne i løpet av sesongen.

Og under dem står syrinene jeg i noen år, tror det minst er fire, har holdt på å stamme opp. Nå er den en meter lang. Men den er ikke podet, så nye rotskudd dukker stadig opp. Her har et rotskudd rett og slett skutt i været på to sesonger (glemte å fjerne det i fjor). Men de skal nok få plasser å stå disse rotskuddene;-)

Mest stas etter er imidlertid denne krukka her. Ja, man kan se langt etter innholdet...

... men ved nærmere titt, dukker en liten blomsterertspire opp.

Våren er definitivt kommet til oss også.

Og et hagestatusbilde per i dag, blir som dette:

Nesten det eneste som er i blomst, men guri hvor fin. Fikk en liten bit av ei venninne i fjor og visste slett ikke at den ble så stor første året. Er det etter blomstring man deler dem, mon tro? Jeg vil definitivt ha flere.

God hageuke!

Den skal visst bli vidunderlig den også.

Vår

2011-02-20T20:20:00.001+01:00

Så må me lerkesongen tru,

som lovar vår.

Fra Haugtussa av Arne Garborg

Jeg dropper innom

2010-11-12T23:49:00.003+01:00

Hagen og uterommet har blitt neglisjert hele sesongen. Vi har holdt på med fritidsbolig, og det er den som har fått alle krefter og tanker siste året.

Men så skjer det plutselig ting på utefronten her hjemme, og dermed kjenner jeg en liten dragning mot å nevne det her, bare for meg selv og minnene mine. En liten dokumentasjon over historien.

Saken er nemlig den at den tidligere omtalte over 40 år gamle berberishekken vår, den gedigne og for mange fryktede, nå har vært utsatt for voldsom vandalisering. Det hele har endt med den store døden. Ja, det var ikke en uventet død, det er ikke det. Døden var varslet for ett år siden, vi har hatt all mulig tid til å ta de siste samtaler, gjøre den siste klipp, ta de siste bilder etc. Ja, vi har kunnet forberede og bearbeide den sorgen som måtte dukke opp den dagen Døden banket på døra.

Og her forleden banket det på døra...

Denne monstrøse gravemaskinen kom og spiste av hekken vår.

Gud hjelpe meg for en skapning på den. Hode

uten øyne og øynene i baken.

Den svingte med kjeften på langt skaft

og hadde berberiss i munnvikene.

Den åt og spyttet ut, åt og spyttet ut, bare en diger

kjeft og en rumlende mage.

Jeg lurte på om det var et slags Helvete.

For de hjemløse kattene, eller for oss altfor kloke mennesker.
Den hadde blinde øyne og lenker om føttene

og den skal arbeide i århundrer og tygge blomster

om til nybygg. Dekke dem med skyer av eksos

og kald sol fra byggherrene.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage.

(fritt etter Rolf Jacobsens Landskap med gravemaskiner)

I dag er det vindfullt.

Næmen, hva skuer mitt øye?

2010-07-05T14:11:00.004+02:00

Sommertid, ungene er ute og sparker på sparkesyklene, husbonden har tatt veien mot jobb, kveldsvakt, minstejenta ligger i senga og hviler. Hva gjør så mor? Hun drikker først en kopp kaffe og spiser noen eplebåter ute på altanen i en slik stillhet en kan få når en bor nær E39 (manglende sol gjør ingenting så lenge temperaturen er akseptabel), så henter hun kameraet og tar en liten runde i hagen. Gårsdagens regnskyll har gjort godt, og det grønne er enda mer frodig. Ugresset stortrives!

Men så, hva er det jeg ser?

Knopper? Skal virkelig hagehortensiaen som overlevde tidenes kaldeste vinter her nylig, skjenke oss blomster i år? Jeg tror ikke mine egne øyne. Må ta en titt nærmere...

Jo så sannelig ser det ut til at knopper dukker opp. Du godeste! Jeg ivrer avgårde til en annen hortensida jeg fikk i gave et år og som jeg plantet ut, altså ikke en hagehortensia, for å se om den har en like fin overraskelse. Og sannelig er det ikke et lite anlegg der også. Jøss!

Naturen forundrer meg med ubegrenset offervilje. Tenk å ha en slik egenskap da...

Det vokser og gror

2010-07-04T01:11:00.002+02:00

Uff, ja nå er det skammelig lenge siden det har vært aktivitet her. Men ferietid og annet arbeid krever sitt. Hagen får derfor ikke den oppmerksomhet den skulle, men det fungerer likevel. Den gir uten å ta. Det som kommer synlig fram i år er at plantene virkelig har fått godt feste og vokst seg kraftige. Jeg har kommet til fasen for uttynning.

Til nå har det vært mest fokus på å plante for å dekke til, men nå er busker og stauder blitt så store at de står tett og innimellom slåss om plassen.

Over her er fontenebedet. Tanken er at dette bedet skal gå i blått og hvitt med grønne innslag. At stormarikåpa ble så stor, og at den fikk så mange bebiser like i nærheten som også ville bli store, var ikke helt med i beregningene. Bak disse synlige plantene skjuler det seg nemlig hostaer og noe annet småtteri som ikke får lys og luft nok til å bli kraftigere. Så når marikåpene har blomstret ifra seg, skal noe gjøres.

Klaseormedruen er også i ferd med å bli kraftig. Neste år må den deles, tenker jeg, og kanskje også flyttes. Den skjuler stadig mer av bambusen. Den har enda mye igjen å vokse denne sesongen.

Til tross for kraftig vekst, er det nå kjekt også da når en tar seg tid til å se på. Alliumen 'Mount Everest' som er i ferd med å blomstre av nå, er nydelig hvit og passer godt i dette bedet. Men jeg vet ikke om de trives så godt ettersom løkene ser ut til å ha mer enn halvert seg, bare fire av 10 blomster dukket opp i år. Kanskje de står for fuktig? Ikke mye sol som slipper til her lenger. Trives de kanskje med bedre drenering, i en skråning? De lilla alliumene mine står der, og de formerer seg godt. Hm...

Det var så fint ute i kveld, rester av sola ga et nydelig lys som lokket meg ut i ti-tida.

Til sist et lite oversiktsbilde fra en annen vinkel i hagen. (Mye har skjedd på ett år iflg. et bilde av fontenebedet i fjor, dog litt tidligere i sesongen.) Her er mye gress og ugress, men jeg har bestemt at jeg ikke skal la meg stresse av det. En nyklippet plen gjør MYE for helhetsinntrykket.

Ha en fin søndag!

Pretty in pink

2010-06-11T20:36:00.004+02:00

Jeg har vært ute i hagen og funnet det som går i rosa og lilla. Pretty in pink!

Her er syrintreet og rhododendronen. Fin fargesammensetning.

Nå blomstrer det!

2010-06-05T23:19:00.001+02:00

Jeg tror hagen vår er på det fineste nå. Nå blomstrer flere typer rhododendron, det digre syrintreet, tulipaner, alliumer, blå valmuesøster og andre stauder. Når dette dabber av, går vi inn i en heller kjedelig fase. Men det tenker jeg ikke på nå.

Over her er noen av gigantalliumene mine, og de har virkelig formert seg siste året. Fem stk. har blitt til 12. (Og bak dette ser vi de nye laurbærheggene som danner hekken vår. De ser ut til å slå seg til ro.)

Og disse litt mørkere og mindre bare nyter jeg.
I det hele tatt, nyt nuet!

Snart ny feriealtan

2010-05-31T10:13:00.001+02:00

Ny hage på gang for oss, feriehagen. Det blir lite gjort i år, for mesteparten av tiden foregår innendørs. Men i dag støpes solide fundament for altanen jeg omtalte litt tidligere her. Det er bonden og svigerfar som er i aksjon.

Strålende vær i dag, så gutta må huske å drikke nok vann.
Nå håper jeg inderlig sommeren står for døra.
Ha en god dag i sola.

En liten forandring

2010-05-26T22:51:00.000+02:00

Nå følte jeg plutselig for å forandre utseendet på bloggen her. Jeg er glad i svart og hvitt og kontraster, men føler for det lyse og lette nå. Jeg elsker lyset, så nå har jeg valgt en banner som løfter blikket litt opp mot lyset og lufta.

Sånn ellers kan en vel si det går tregt i hagen nå. To sypresser på ca 2 meter har hatt en tøff vinter som de dessverre ikke kom over. Eller heldigvis, kan en kanskje også si. Det er øynene som ser. Jeg har ønsket å bytte dem ut lenge, og nå var anledningen der.

Foreløpig er de fjernet og et sår ligger åpent og venter på ny beplantning. Den kommer. Sypressene skal erstattes med min desiderte favoritt innen hekk: Laurbærhegg av typen 'Etna'. Bilder får komme senere når det hele er litt mer interessant... ;-)

Epletre i blomst

2010-05-26T00:14:00.003+02:00

Epletre i blomst 23. mai i Ryfylke..

Om noen måneder kan vi sitte på en altan i denne høyden og bare nyte. Til høsten kan vi strekke ut ei hånd og hente et eple om det skulle friste. Og det kommer det nok til å gjøre.

Og under treet disser jentene på farfars hjemmesnekrede disser.

Jeg gleder meg til å ta i bruk bestahuset!

Det går i løvetann

2010-05-21T22:26:00.014+02:00

Det er så mye løvetann rundt omkring her at det er en fryd...

For det handler vel om øyet som ser. Ja, tre små jenter opplever store gule tuer som rene festen når mamma tilbyr blomsterkranser. Og sannelig blir det ikke fest for mammaen også.

Denne vakre gule blomsten forårsaker så mangt. Glede, fortvilelse, overgivelse, forundring etc. Sjuåringen har lært på skolen at denne planten er den sterkeste av alle, for den kan vokse gjennom asfalt. Hun var mektig imponert da hun videreformidlet kunnskapene til heimen.

Ja, den er vakker der den ligger.

Og hun enda vakrere når hun prøver og fortviler...

Ellers tok jeg en liten runde i hagen i ettermiddag...

Apriltulipaner på det siste.

Og Angeliquetulipaner på sitt beste

Jeg liker så godt denne kombinasjonen her med sorte tulipaner (Queen of Night), svarthyll (sambucus black lace) og bunndekkeren jeg ikke lenger husker navnet på, men som lyser godt opp i bedet.

Bilde fra motsatt side, her med sambucusen i front. Fin kontrast.

Ellers nesten en liten 17. mai-kombinasjon

Nok et glemt navn...

Og marengsliljene mine (heter jo ikke akkurat det da, men det er assosiasjonen)

Og til sist bedet ved innkjørselen.

Ha ei flott helg!

Another bamboo

2010-05-10T17:39:00.004+02:00

Jeg må ha en bambus til...

Kan man få for mange av dem? Vi diskuterer det her i heimen, men vi trenger en plante som blir eit par meter høy og som er dekorativ rett ved inngangsdøra. Der er det katastrofeområde for tida. Noen alternativ til bambus?

Bildet viser et par av de bambusene vi har her og som vi er så glade i.

Fin dag og bursdag

2010-05-08T21:41:00.005+02:00

Så har nok en nydelig dag passert.
Vi har hatt bursdagsfeiring her i heimen, og det er alltid kjekt. Ekstra kjekt blir det når vi sammen med familie kan kose oss ute i sola i ly for vinden med hjemmelaget hylleblomstsaft og grillmat.

Takk for besøket til alle som kom!

En fornøyd femåring har nå sovnet søtt i sengen sin.

En ettermiddag i maisol

2010-05-06T09:47:00.009+02:00

Her er min lille sitteplass i ettermiddagssola.

Her kan jeg sitte og tenke, eller jeg kan bare sitte...

Det fine er at plassen er sentral samtidig som den er litt for seg selv. Da kan jeg følge med på barn og aktiviteter samtidig med at jeg bare kan være alene med avisa og en kopp kaffe.

Med det mørke gjerdet i bakgrunnen er det fint med hvite blomster. Nå er det hvite løkblomster som gjelder. På sommerstid blomstrer en flott hvit Miss Bateman-klematis i den store krukka, og på høsten kommer bergknappen.

Sånn er altså min lille uteplass nå i mai.

Hageøkt med barn

2010-05-02T10:26:00.007+02:00

Så er årets første plenklipp unnagjort. Og det skjer ikke upåaktet hen i her i familien når vi har ei på fem som nøye studerer voksen atferd for i neste øyeblikk å implementere det oppdagede i egen. Hun har en lekeplenklipper, naturligvis. Hvordan kan en ikke ha det? Men utfordringen denne gang var oppsamleren. For når pappa klipper med stor maskin med oppsamler, må hun også ha det, naturligvis.

Ingenting å si på kreativiteten her. Hun har hentet et dokkesykkelsete som her er snudd på hodet slik at alt graset kan samles i det.

Slik fór de rundt i hagen i går, han først, hun hakk i hel. Innimellom måtte han vente på at hun gjorde seg ferdig før han kunne fortsette, andre ganger ble rollene snudd. Men plenen ble klippet og alle var fornøyde.

Og mens noen klippet plen, hadde andre sine egne prosjekt.

Her er det minstemor som i dyp konsentrasjon og med for stor lue vanner plommetreet.

Og under her er hun med i dommerpanelet for å avgjøre om en kabeltrommel (heter det det?) som lå henslengt i ei grøft og som mamma ville ha, kan passe som bord på uteplassen vår.

Hun ser ganske fornøyd ut, så restultatet blir stående inntil videre.

I dag er det en ny dag med nye muligheter.

Nyt den alle sammen.

PS! Kjøpte inn to hageblåbærbusker som kom i jorda i går. Spennende å se om de trives.

Inne og ute

2010-04-24T21:14:00.010+02:00

Det er definitivt skiftende vær for tida. I går møtte vi på skikkelige snøbyger da vi var ute og kjørte. Vi måtte ha vindusviskerne på fullt. Da vi kom hjem fra kjøreturen, skinte solen fra blå himmel. Ungene lærer seg iallefall at været i april er uforutsigbart.

For å få litt hage innendørs, hentet jeg inn noen plommetrekvister her en dag og satte i en vase. Og i dag smilte disse søte små blomstene til meg.

Men det er jo ute det store skjer. Hver dag vokser det i hagen, og dagen i dag har alle jentene her tilbrakt ute i hagen. Pappa er på hyttetur mens vi koser oss hjemme.

Her ser du restene fra Cephalaria giganteaen fra i fjor (hva heter den egentlig på hverdagsspråket?). Gedigne stammer som altså kommer av de små uskyldige bladene som nå titter opp innimellom. Denne skal flyttes i år.

Og så er det peonene da, det ser ut til at de strekker seg noen cm hver dag. Også her står de blant fjorårets rester. De er så fulle av liv, disse spirene.

Og fulle av liv ser det sannelig ut at syrinene mine også er. I hagen står det gamle treet vårt og kommer stadig med rotskudd. Jeg gravde opp et par for noen år siden, og de tilbyr stadig nye vekster. Jeg skiller fra og planlegger videre bruk. En skal stammes opp (kanskje ikke veldig smart med rotekte syrin, men men), noen andre skal få plass ved sommerhuset vårt. Og kanskje vi planter noen flere her hjemme.

Så har jeg kjøpt meg noen spanske margeritter som jeg plantet i dag. Håper ikke det er for tidlig... Usikker der, men så fryktelig utålmodig, vet du.

Men best av alt i hagen vår, er at formen er på plass (har vært mange år med graving og kav), lekehytta til jentene er klar for sesongen og de har inntatt hyttekroken sin. Inni hytta lager de salat av plantene mine (jeg kan bare ikke nekte dem gleden, selv om det røsker litt i meg når femåringen trør oppi bedet og river blader av... ja, jeg vil ikke vite det). Så sitter de ute sammen med vennen sine og koser seg med vårens første ispinne. Jeg kan sitte i kroken helt til venstre i bildet og holde på med mitt mens jeg har et lite øye med dem, spesielt minstemor.

Det er pur glede, det.

Så håper vi på fint vær i morgen også.

Morgenvandring i hagen

2010-04-22T10:06:00.009+02:00

En solfylt dag smiler til oss denne morgenen. Energikikk straks!

Det blir ut i hagen og knipse litt. Her er de innkjøpte vårblomstene.

Og forleden dag da Frøken Eldst hadde sitt lille raid med planting, fikk jeg noen stemorsblomster av henne for å pynte litt i den store krukka med viftelønnen.

Og den observante vil kanskje se at bak leveggen er det plantet beinved som kan se ut til å trives. Den står i halvskygge, for sola kommer ikke bak veggen før på ettermiddagen, men løsningen har den funnet...

Og dermed får vi pyntet opp den grå veggen på solsida også. Kjekt.

Så er det noe av fjorårets påskepynt som ble satt ut i hagen som nå titter opp. Bak de små påskeliljene har jeg plantet årets påskepynt. Neste år blir dette enda bedre, håper jeg. Og tulipanene til venstre for dem er på god vei opp. De skal egentlig blomstre i april, men våren i år er sein. Uansett, de er hjertelig velkomne når de folder seg ut.
Og til venstre for dem titter pionen opp. Den kommer etter tulipanene.

I skråninga titter allium giganteumen opp. De vokser i reserfart til alles fryd.

Og over her er solskråninga vår. Det bedet er egentlig et eneste kaos, hummer og kanari. Jeg får ikke til å lage en harmonisk bed. Hvis noen har eksempel, så tar jeg gladelig imot. Her er plantelista for dette bedet.

Og så er det stormarikåpene da, alchemilla mollis. De danser seg gjennom hagen og etterlater seg avkom her og der. Jeg prøver å fange dem inn og potte dem slik at vi får mer orden.

Jepp, det var et lite hageres.

Ha en god dag.

Stabil hageinteresse...

2010-04-19T23:09:00.008+02:00

...foreløpig!

Hun henger med, eldstejenta på sju. Hageinteressen er ikke dalende, ikke i det hele tatt. Hun har allerede gjort en god jobb i sin egen lille hageflekk bak lekehytta. I pallekarmen der skal det vokse opp kjekke ting i løpet av sesongen. Bare vent og se! (Litt dårlige solforhold, men pytt pytt.)

Foruten dette har hun og Frøken Mellomst kjøpt inn årets sommerblomster til lekehyttekroken sin. Her plantes ministemorsblomstene i potter og kar.

For i lekehyttekroken skal det være fint, forstås. Den ene hadde ønske om hvite blomster, den andre om lilla. Så kom ideen om et kompromiss opp, den bokstavelig talt stod foran dem da de argumenterte for synene sine; tofargede stemorsblomster, lilla og hvite. Saken ble en fest!

Her er det vårpyntet i kroken.

Og på en god hagedag må man alltid sette av tid til funderinger og forskning. Her er det Frøken Minst på 1,5 år som er i lære. Hun har sett og holdt sin første meitemark. På våre kanter av landet kalles det en "makk". Og ordet ble sirlig og konsist uttalt av den minste.

"Makk, makk, makk, mina makk"

Det ser godt ut med tanke på rekrutteringen iallefall.

Et skritt på vei

2010-04-03T20:00:00.003+02:00

Uten bilder...
Men i dag har alle terrasser og plattinger blitt vasket og skuret, store bed har mistet noen kilo ugress, unger har frydet seg i kaoset og vi har tatt et stort skritt i retning ny hagesesong.
Deilig!

Nei og nei og nei

2010-03-30T13:25:00.003+02:00

Nei nei gutt, dette må bli slutt
ikke sende snø til bakken
før vi til høsten har tatt fram frakken
Hørte du det så?
Smelt vekk snøen nå!

Fin hageblogg

2010-03-22T18:44:00.005+01:00

Ta en titt på en flott og interessant dansk hageblogg/-side av Claus Dalby.

Hagekalenderen min

2010-03-20T00:46:00.005+01:00

Nå er vi igang.

Det er så kjekt med hagekalenderen jeg har her på bloggen, for da kan jeg se hva jeg bør gjøre den aktuelle måneden, og hva jeg har gjort tidligere år.

Og når endres statusen for mars måned. I dag har jeg jobbet i hagen en stund, i nye støvler :)

Ready, go!

2010-03-18T15:10:00.008+01:00

Her for et par dager siden stod minstejenta på halvannet i døra og kikket ut mot hagen. For et forlokkende område med muligheter for lek.

For når snøen ENDELIG forsvant, åpenbarte nye lekearealer seg for henne.
Og for mammaen åpenbarte våren seg. Her er de første tegn, bergknappen er tidlig. Jeg klippet vekk fjorårets kvister og sa velkommen!

Fram til nå har vi bare klamret oss til blomstring innendørs.

Med lengselsfulle blikk ut mot hagen...

Men så, i dag fikk jeg det for meg. Jeg tok turen til Plantasjen, minstemor og jeg stod faktisk og ventet på at de skulle låse opp dørene klokka 10, og vi var ikke alene. Vårhungrige mennesker stod nesten i kø.

Disse små stemorsblomstene (er det det samme som fioler forresten?) ble med hjem samt et utvalg påskeliljer og noen perleblomster. Gode tilbud!

Og ettersom hagestøvlene mine er utgått, ble det kjøpt inn nye.

Så nå er rammene klare!

I ettermiddag skal vi spyle, spyle, spyle.

For det er så mye sand og grus og graps over det hele, at vi må ta en utendørs rengjøring. Det blir fest for store og små, tenker jeg.

En blomst

2010-03-13T11:59:00.007+01:00

Jeg har nettopp mottatt en "blomst" fra hagen av to skjønne barnehender.
- Mamma, her er en blomst til deg, roper fireåringen.
Jeg kommer ut i døra og tar imot den vakreste blomsten fra hagen.

Ikke vakrest av form og farge, men fordi hun valgte den.

Noen ganger betyr slike små hendelser mer enn andre ganger, og i dag betydde dette mye for meg.

Det framkalte noen tårer.
For når rammene rundt en hverdag plutselig endres litt, blir slike små hendelser så store.

Så del gjerne gleden med meg i dag over dette vakre min kjære fireåring har funnet fram til i en våt, gjørmete, forholdsvis vissen og delvis snødekket hage.

Hun fant faktisk en blomst.

Strikking

2010-03-10T20:56:00.005+01:00

Helledussen... Skulle gjerne sett en ferdigstrikket tunika som dette ligge på bordet mitt om noen måneder.

(Bilde/mønster fra SandnesGarn)

Ikke verst denne under her heller.

Men så var det strikkegnisten da. Den kommer kanskje.

Figgjoservice og retrodynetrekk

2010-03-07T22:39:00.008+01:00

Dette skjønne servicet ('Victoria' fra Figgjo, Turi-design) med sommerlig glede falt jeg for straks jeg så det. Blomster og glede i sprudlende farger hadde vel vært kjekt å ha i et sommerhus.

Det er ikke i salg lenger, så det blir en liten jakt. (Hvis svigermor dropper innom Fretex (eller rettere sagt når), er det fint om hun tar et ekstra blikk.) Hvis noen andre skulle kjenne til noe, så er jeg interessert i å kjøpe...

Bildet fant jeg forøvrig på denne bloggen . Og ved nærmere ettersyn, har den bloggdama mye jeg kunne ha tenkt meg. Gamle dynetrekk i retromønster (60-70-tallet, fargerike og blomstrete) står nemlig også høyt på ønskelista her...

Når blomstene i hagen lar vente på seg, må man finne alternative gleder, ikke sant?

Hvordan tilpasse gammel hage?

2010-03-02T13:16:00.006+01:00

Vi har fått oss en fritidsbolig i form av et gammelt sjarmerende hus. Hagen er forholdsvis stor, men skråner ganske godt. Dermed handler det om å finne løsninger som er gode både med tanke på ferielivets late sider, vedlikehold og helhetsinntrykk.

Vi er opptatt av at vedlikeholdet skal være enkelt og ikke kreve noe ukentlig arbeid, at det skal finnes koselige uteplasser, og at vi skal kunne bruke mer av hagen enn tilfellet tillater i dag.

Så derfor lurer jeg på om noen kan si noe om gammel hagestil som kan passe til dette huset, kanskje noen tips til løsninger? Jeg vet at bildene ikke gir en riktig forståelse av virkeligheten, men det er da noe.

Håper på svar.

Up&Go

2010-03-01T19:57:00.003+01:00

Det er ikke bare jeg som er helt ferdig med snø nå...

Det å reise seg for en halvannet år gammel er ikke enkelt når alt under gir etter.

Ja, vi er flere som gleder oss til våren.

Jeg tipper to uker til.

Årets første

2010-02-28T17:35:00.009+01:00

En søndag i sol og med ekte varmegrader dro oss alle ut i hagen i dag.

En kaffekopp og noen skiver smaker veldig mye bedre når de kan inntas ute. Dette førte selvsagt til at noe snø ble måket vekk fra altanen slik at alle fikk mer boltreplass.

Store og små

Og når vi på en måte er ute og nyter hagen for første gang dette året, er det naturlig med en liten vandring.

Under her er en vissen klematis jackmanii som skal klippes ned snart. Og så er det laurbærheggen til høyre, og den er jeg så redd for at skal bukke under nå i kulda.

I treet henger et lite fuglehus som fireåringen her eier. Det blir spennende å se om det dukker opp noen små i det.

Og så er det denne (husker ikke navnet), vakker.

En nedfrosset hortensia, det blir nok ikke blomster på denne i år.

Jeg er også spent på om eucalyptustreet overlever denne vinteren.

Det er bare den som venter som får se.

3 spørsmål

2010-02-26T18:11:00.002+01:00

Skal jeg pakke inn laurbærhegg-hekken min nå som sola begynner å varme og det er tele i jorda? Den er jo vintergrønn med gummiaktige blader.
Skal jeg pakke inn rhododendronene?
Hva med bambus?

De andre får stå sin prøve.

God morgen, sol!

2010-02-23T09:01:00.009+01:00

Jeg blir snart syk av lengsel etter bare marker nå. Snøen er vakker, og i dag når solen kiler den med de varme strålene sine, er det et syn (som jeg slett ikke får fram på bildene her, men som alle likevel skjønner).

Når jeg ser sola presse seg fram på denne måten, umerkelig og deilig, får jeg assosiasjoner til et fantastisk dikt jeg hørte for noen uker siden. "Solen på Fire Island" av Frank O'Hara.

Det var Jan Erik Vold som leste det for meg, ja ikke personlig da, men for en gruppe. Og jeg ble helt betatt av framføringen.

Så på denne ellers kalde dagen, skal dere få dette diktet. Jeg har ikke den norske oversettelsen, her, så det blir på engelsk. De som abonnerer på Spotify kan imidlertid finne oversettelsen og en fantastisk framføring av diktet her eller ved å søke på Jan Erik Vold (En sann beretning om solen...).

A True Account of Talking to the Sun on Fire Island

The Sun woke me this morning loud
and clear, saying "Hey! I've been
trying to wake you up for fifteen
minutes. Don't be so rude, you are
only the second poet I've ever chosen
to speak to personally

so why
aren't you more attentive? If I could
burn you through the window I would
to wake you up. I can't hang around
here all day."

"Sorry, Sun, I stayed
up late last night talking to Hal."

"When I woke up Mayakovsky he was
a lot more prompt" the Sun said
petulantly. "Most people are up
already waiting to see if I'm going
to put in an appearance."

I tried
to apologize "I missed you yesterday."
"That's better" he said. "I didn't
know you'd come out." "You may be
wondering why I've come so close?"
"Yes" I said beginning to feel hot
wondering if maybe he wasn't burning me
anyway.

"Frankly I wanted to tell you
I like your poetry. I see a lot
on my rounds and you're okay. You may
not be the greatest thing on earth, but
you're different. Now, I've heard some
say you're crazy, they being excessively
calm themselves to my mind, and other
crazy poets think that you're a boring
reactionary. Not me.

Just keep on
like I do and pay no attention. You'll
find that people always will complain
about the atmosphere, either too hot
or too cold too bright or too dark, days
too short or too long.

If you don't appear
at all one day they think you're lazy
or dead. Just keep right on, I like it.

And don't worry about your lineage
poetic or natural. The Sun shines on
the jungle, you know, on the tundra
the sea, the ghetto. Wherever you were
I knew it and saw you moving. I was waiting
for you to get to work.

And now that you
are making your own days, so to speak,
even if no one reads you but me
you won't be depressed. Not
everyone can look up, even at me. It
hurts their eyes."
"Oh Sun, I'm so grateful to you!"

"Thanks and remember I'm watching. It's
easier for me to speak to you out
here. I don't have to slide down
between buildings to get your ear.
I know you love Manhattan, but
you ought to look up more often.

And
always embrace things, people earth
sky stars, as I do, freely and with
the appropriate sense of space. That
is your inclination, known in the heavens
and you should follow it to hell, if
necessary, which I doubt.

Maybe we'll
speak again in Africa, of which I too
am specially fond. Go back to sleep now
Frank, and I may leave a tiny poem
in that brain of yours as my farewell."

"Sun, don't go!" I was awake
at last. "No, go I must, they're calling
me."
"Who are they?"

Rising he said "Some
day you'll know. They're calling to you
too." Darkly he rose, and then I slept.

Frank O'Hara

I denne boka finnes Jan Erik Vold sine oversettelser av O'Haras dikt.
Skulle gjerne hatt den!

Ha en god dag.

Februar og karneval

2010-02-21T19:20:00.002+01:00

Februar er boller og fest, katter og utkledning.

Igrunnen er det fint med litt kos i denne grå, våte og noe kjedelige måneden. Og karnevalstid i barnehage er alltid stas.

Jeg kom over en flamencokjole på Fretex her forleden, og den ble straks adoptert av fireåringen. Hun ville være flamencodanser på karnevalet og har øvd heftig på flamencodans i forkant.

Karnevalet innfridde!

Så er den ny

2010-02-21T14:56:00.003+01:00

Så har buketten jeg fikk forrige helg fått nytt preg.

Tulipanene har gått av med døden og er erstattet med noen bjørkekvister. Og ny vase.

Det er ikke så mye som skal til.

Så ble det "ny" bukett til helgen.

Blomst til mor

2010-02-14T22:03:00.008+01:00

Morsdagen i dag brakte skjønnhet inn i heimen.

Det er ikke det at det ikke finnes skjønnhet her fra før, altså. For det flyter over av skjønnhet her. Røde kinn, single sokker, vinduer signert med barnehender, støvsuger permanent på stuegolvet, skorper under kjøkkenbordet, forventningsfulle øyne, latter, overfylt skittentøykurv, en smokk her og en annen der, en hårspenne under en sofa... Ja, jeg kunne ha ramset opp skjønnheter i det uendelige.

Hadde jeg bare sett dem!

For dessverre er det slik at alt det skjønne kun eksisterer i sin egen verden, i sin egen tid. Jeg er ikke så flink til å se det. Blikket mitt opererer på en annen frekvens, uimottakelig for den ekte skjønnhetens bølger.

Men er det ikke slik at når en eldes, så endres frekvensfølsomheten vår? Iallefall har jeg hørt at de høye lydene er langt mer vanskelige å fange når en er eldre, da har en kanskje fokuset på noe annet? Og det får meg til å forstå hvorfor så mange eldre mennesker snakker om at jeg må nyte NÅ. Det jeg har i dag varer ikke evig.

Så derfor vrir jeg på tuneren min, søker et annet frekvensområde som skjønnmaler hverdagens irritasjoner og frustrasjoner. Jeg er dog like fullt mottakelig for gammeldags skjønnhet i form av buketter som plutselig bare står på kjøkkenbordet og en mann som sjenert studerer reaksjonen til kona fra stua. Men på en morsdag kan man jo bestemme seg for å bli en bedre mor også, selv om kortet fra syvåringen her sier jeg er den beste i verden.

Man skal søke utvikling.

Gi meg våren!

2010-02-09T22:55:00.006+01:00

Vinter og hvit snø er fint. Det er ikke det.
(I fjor likte jeg visst snøen bedre, men da lå den aldeles ikke i to mnd.)

Det er bare det at jeg nå etterhvert begynner å tenke på alt som spirer og gror på trær og under den hvite snøen. Skulle gjerne ha blitt med på mer av den prosessen.

I dag da jeg hentet i barnehagen, hadde personalet samlet inn noen greiner. Og på dem satt små pelsaktige gåsunger og tittet ut av nyåpnede knopper.
Hallo! Nå vil jeg ha vår!

I mellomtiden koser vi oss med lyseblå svibler på kjøkkenbordet.
Fine de også, altså, det er ikke det... (heller)

I dag passer det med et dikt

2010-02-06T11:35:00.005+01:00

Å eiga

Stundom spør ein:
Kan ein eiga eit anna menneskje?

Når to møtest
i hug og hold
og kjenner seg eitt
så ikkje anna er te -
kjenner ein seg eitt
i eit augnekast,
i eit lite ord,
i ein tanke,
i hugskot,
som fer over kornmo
over blømande enger -
kjenner ein seg eitt
i det ein aldri nemner
men som er som svalande regn
for solbrend mold.

Når to har møtt einannan
slik at ikkje anna var te,
slik at dei kjende seg sterkare enn alt
og veikare enn alt,
skjøna berget, så hardt som det er,
skjøna blomen, så mjuk han er -
Og stend eismale att.
Er ein då eismal?
Er ikkje då det andre men'skje med
i kvar rørsle ein gjer?
Ja, kan ein då nokonsinne bli eismal att?

Når to gjev seg til kvarandre,
og dei stend eismale att
kjem det ein strid
i hugen,
i holdet,
om det å eiga
og det å vera fri.

For enno er men'skje bundne
og veit ikkje kva dei seier
når dei kviskrar til kvarandre:
eg elskar deg.

Fyrst dei har sagt ordet
rømer dei
som for ein brann dei har sett på.

Fyrst når to men'skje kan seie til kvarandre:
Gå der du vil,
du er du!
Gjer det du vil,
eg er eg -

Men eg ser vegen din
og eg lyder etter fotefara dine
og eg kjenner din vilje
strøyme gjennom blodet
i jamne, rolege pulsslag -

Fyrst då kan to men'skje eiga kvarandre.

Aslaug Vaa, fra Skuggen og strendan, 1935

(eismal - alene, enslig)

Michael Jackson-inspirert

2010-02-04T13:53:00.004+01:00

Noen gutter i barnehagen til fireårngen her digger Michael Jackson. Det synges og danses litt, og denne aktiviteten smitter, naturligvis. Her hjemme har jeg måttet ta fram mine gamle Michael Jackson-cder, og de sprer stor glede. Dermed har både Billy Jean og Thriller fått en liten renessanse også hos oss.

Det er noe med renessanser. Ting får liksom nytt liv, og ofte utvidet betydning. Eksempelet på Jacksonrenessansen her hos oss kom i dag da fireåringen, som i dag er hjemme med mamma og baker og leker kafé, ga lyd fra seg på kjøkkenet.

- Ei vaskefilla, filla-a
da da da da da da da...
- mamma har ei vaskefilla, filla-a

Denne Thrillerinspirerte låten dro meg ut på kjøkkenet i ren fascinasjon.

Vår Michael Jackson-fan evner å modernisere (eller kanskje ikke, mammas vaskefille vitner vel ikke akkurat om nyorientering, men det får så være).

Så nå nynner vi på thrillerfiller her mens vi venter på at deigen heves.

2010-02-03T23:57:00.005+01:00

Et herlig dikt! Iallefall når Jan Erik Vold leser det. Jeg hørte ham på en forelesning nettopp. En fantastisk opplevelse.

Jeg kan bare gjengi teksten her, den står godt alene.

Eksistens

Anne kom fra skolen og
sa at på skolen sier de at
Gud ikke eksisterer. Jeg sa
at det skal du ikke tro på.

jammen eksisterer Gud da?
Ikke for den som ikke tror,
sa jeg, men ellers eksisterer Gud.
Er det ikke rart da sa Anne.

Jo, sa jeg, det er rart.
Går det an, sa Anne, å ikke
eksistere og eksistere.
Ja, sa jeg, det går an for Gud

Ernst Orvil

Pellis in spe

2010-01-31T12:15:00.003+01:00

Her er min pellis.

Den har av alle ting overvintret i et glass vann. Vannet har blitt skiftet ut med jevne mellomrom, men stellet har vært rimelig fraværende og plasseringen midt i kjøkkenvinduet ikke helt fordelaktig. Stakkar lille grønne sak.

Men den har klart strabasene og har nå omsider fått litt etterlengtet jord, blitt klippet ned litt og skal forhåpentligvis få bedre levekår ettersom månedene går.

Jeg har aldri overvintret en pelargonia før, og det til tross - dette makabre forsøket kan se ut til å ha lyktes. Men skal den egentlig stå kaldt noen måneder nå? Jeg vil jo ikke ha lange og pinglete stilker...
Kanskje den bør ut i boden?

Det våres: frø og strikk

2010-01-18T17:53:00.009+01:00

Til tross for hvite omgivelser utenfor, noe bedervet av forurensning (guri hvor skittent det blir av biler), får jeg vårfornemmelser når lyset utenfra er klarere og jeg har friske blomster og et strikketøy inne. Jeg elsker dagslyset og ser fram til å skulle bades i det om noen måneder. I mellomtida er det sjuåringen her i huset som har bestilt lilla pynteskjerf. Fireåringen fikk nemlig et rosa i kalendergave, og dermed måtte også sjuåringen ha et. Det er naturligvis bare kjekt at de vil ha de småtingene jeg strikker til dem.

Og så fant jeg fire pakker med frø som jeg ikke fikk sådd i fjor.

Jeg rotet dem faktisk vekk. De står med siste salgsdato i september 09, men jeg prøver meg på dem i år, jeg. Jeg har aldri prøvd noen av dem, så det blir spennende.

Ballonger og stas

2010-01-16T15:59:00.006+01:00

Nå har vi tilbakelagt et lite maraton i bursdagsselskaper her. Det er gate/klassevennerselskapet, familieselskapet og foreldresvennerselskapet jeg snakker om. Alt til sin tid og (forhåpentligvis) tilpasset sitt publikum eller sin sjanger.

Sist ute var gate/klassevenneselskapet. Det er et hektisk selskap med intensitet og fart, men kjekt som bare det. Det er så gøy å kunne bli kjent med de barna våre barn omgås. Og slike hektiske barneselskaper har naturligvis den viktige ingrediensen ballonger. Det skal være ballonger her og der, og i år hadde de også et metallisk preg. Man kunne speile seg i dem.

Slike ballongfester etterlater alltid mange ballonger i heimen. Det er naturligvis stas, både å kunne sparke med dem, spille volley med dem og å sprekke dem! Det siste er det vel bare moderat interesse for her i heimen (heldigvis).

Det som var nytt av året var at jentene denne gang ble introdusert for den fascinerende egenskapen statisk elektrisitet har. Den kan trylle! Ballonger kan festes her og der. Og i den tiden denne leken pågikk her i heimen, var det ballonger på hodet til jenter som beveget seg sakte rundt om i huset, det var ballonger på vegger, i tak, sofa og bord. Ja, ballongene var alle steder utenom på gulvet. Og de hang av seg selv. Det å gni ballongen mot jenters lange hår i tørr luft er rene magien.

Til og med minstejenta måtte være med på leken. Hun skal ikke være dårligere enn de andre.

(Uff da, har dere sett hvor vissen planten i bakgrunnen er. Jeg er blind for slikt jeg, men bildet forteller meg om sviket. Nu skal der vannes.)

Vil du ha pose?

2010-01-12T00:02:00.004+01:00

Jeg må bare gi dere lenka til en blogg som får meg til å trekke på smilebåndet. Selv har jeg jobbet i butikk i 10 år, så jeg kjenner igjen MYE her.

Kos dere med 4 x bærepose and bop to the beat (Kunden har aldri rett!).

Bambusstatus

2010-01-04T15:30:00.004+01:00

Snøen blir liggende, den. Vi er ikke vant til slikt her.

Men den standhaftige bambusen min sukker ikke. Nå står den der like rak, frisk og optimistisk som den alltid gjør. Fra å ligge helt i bakken nedtynget av snøen, har den nå reist seg et par meter opp, uten å foretrekke en mine. For en plante!

Tjueti

2010-01-01T00:23:00.005+01:00

Godt nytt år!

Selv om seksåringen her hevder det ikke heter tjueti men tretti, har jeg nå bestemt meg for å konsekvent si tjueti. Vi kan da ikke holde på med det der totusenog...greiene lenger.

Har forresten Språkrådet anbefalt noe her? Vi har jo ikke språknormering av muntlig språk i Norge med unntak av tellemåten, såvidt meg bekjent.

Uansett - ha et riktig godt TJUETI alle sammen.

___

(Jeg ser av kommentarene her at språkrådet har anbefalt totusenogti...
Fant forresten denne og denne artikkelen som også omtaler dette. Jeg er visst seint ute jeg, og kanskje litt hverdagslig, uformell og opposisjonell. Ja ja.)

Bloggåret 2009

2009-12-31T14:04:00.025+01:00

Årskavalkader er vel vanlige på denne tiden. Med et nytt år for døren, drar vel tankene også bakover for å se hva innholdet siste år har blitt. Nå har ikke jeg tenkt å dra et lengre foredrag om hvordan forrige år var for oss, jeg tar snarere en liten gjennomgang av hva blogginnholdet har vært. Der har fokuset vært hage og litt familie.

JANUAR

Januar er ofte en lang og sur måned her på vestlandet. Det blir for mitt vedkommende lite hageinnhold. I regvær prøver vi å finne på hyggelige inneaktiviteter. Baking er alltid kjekt!

FEBRUAR

I februar dro vi på vinterferie til Sirdal, og der ble det masse snøleking, god mat og strikking. Eldstejenta vår som da nettopp var fylt seks år lærte å strikke. Stor stas. Men stasen er det vel så som så med nå, hun er heller mer fokusert på fingerhekling. Lange nøster av fingerheklet materiale ligger rundt omkring, og jeg vet ikke hva jeg skal bruke det til. Men hennes iver og glede er ubeskrivelig, så da så.

I februar kom det også snø. Og på våre kanter er det også alltid stas. Når jeg ser snømengden på dette bildet sammenlignet med de snømengdene vi har nå, er det jo beskjedent. Men snø er fredfullt og rent, og det er deilig på mørke dager.

MARS

er vel måneden som bringer våren for alvor inn i heimen. Og jeg elsker akkurat det. Jentene sådde litt i barnehagen som de kom hjem med

og en og annen snøklokke ble hentet inn som vårgave til en rørt mamma.

APRIL

er vel en mellommåned hva vår og hage angår for mitt vedkommende. Stadig mer dukker opp fra den mørke jorda, men det har ikke tatt helt av. Det som imidlertid hadde tatt godt av i min hage her, var krokusene som hadde flerdoblet seg. En stor glede å finne en slik skjønn skatt i bedet.

Og i april oppdaget jeg jo også den blomstrende ripsen som jeg ble vilt begeistret for. Den var så nydelig, og fargen i den på denne tiden av året var betagende. Dermed ble det pynt ute.

MAI

I mai kom pallekarmen på plass. Den ble malt og fylt med jord og krydderplanter. Kjekt hele sesongen.

I mai har vi også bursdag her, og en aktivitet var muffinspynting. Det ble massevis av pynt til barns fryd.

Og disse lilla alliumene var vakre i mai. Mai er en fantastisk måned.

Hagen er vel på et toppunkt i mai. Under her blomstrer rhododendronen. Det var rik rhododendronblomstring i år. Det er vel nesten annenhvert år at det er slik etter mine erfaringer.

JUNI

I juni ble jeg saftmaker. Hylleblomstsaft ble laget. Et kjekt eksperiment som jeg helt sikkert kommer til å gjenta til sommeren. (Og nå til jul fikk vi saftkoker, så det skal saktens bli saftlaging neste år, både av rips og solbær.)

De hvite alliumene 'Mount Everest' blomstret vakkert i juni. Håper de kommer fram dette året også. Jeg syntes de passet så godt til bambusen og den blå valmuesøsteren.

Peonene er også juniblomster. Kanskje juni også er en toppmåned hva hage angår. Jeg gleder meg allerede til neste år.

JULI

er jo sommermåneden de luxe, om enn ikke hagemessig. Da er iallefall min hage noe laber. Mye er avblomstret, annet er på vent. Men smoothie er alltid en bankers som fyller sommerdrømmene.

Det var likevel et lite høydepunkt i hagen i juli, og det var at yuccaen min blomstret for første gang. Den dør kanskje etter det, det gjenstår å se til våren nå. Den var et syn, men burde nok fått en bedre plassering i hagen.

AUGUST

kom og jeg begynte å jobbe igjen. En klassetur til Kulturstien på Bru var flott. Det er kjekt når en kan blande kultur og natur. Her er et bilde av trestammer som er utformet som et NÅ. Jeg lar det være opp til den enkelte å legge betydning i det. Jeg har min.

SEPTEMBER

I september var det flott vær. Eldstejenta vår fikk sin første fisk fra brygge. Det var stor stas selv om den ble sluppet uti igjen.

Og så er september måneden for plommer. Jeg elsker vårt gamle plommetre som er 40 år og som gir kilovis med plommer. Nesten hver eneste en blir spist. I år var de spesielt gode, og jeg tror det var fordi jeg fikk tynnet ut blant kartene i juli.

OKTOBER?

Så ble det noe dødt her på bloggen utover høsten. Jeg var plutselig blitt lei hagen og hadde ikke så mye å blogge om. Kanskje det kom av travlere hverdag på jobb også, ikke vet jeg. Vi fikk også et annet prosjekt som tok energien. Et gammelt hus ble vårt, og det skal settes istand til fritidsbolig. Et spennende prosjekt.

NOVEMBER

Så ble det så smått litt blogging igjen. Og berberisen som snart skal bøte med livet etter 40 års glede og frustrasjon viste seg fra sin beste side. Jeg tror den har sett sin siste høst... Men minnene mine om den er mange, både gode og vonde.

DESEMBER

Så kom desember med mer snø enn mine minner kan lete opp. For et syn. Og snøen ligger ennå, den. Den følger oss rolig inn i tjue-ti.

Og det gjør kanskje noen av dere som leser her også?

Iallefall så takker jeg for året som har gått og gleder meg til å ta fatt på et nytt.

Pepperkakeknus

2009-12-30T23:39:00.004+01:00

Romjulen er tid for pepperkakehusknusing. Og det er stor stas for små barnehender (og barneviljer) å få lov til å banke noe istykker. Snopet er allerede fortært.

Det er godt med god kamerathjelp når store oppdrag som husknusing skal utføres. Og samarbeid er viktig. For eksempel det å slå samtidig...

Men etterpå er det ikke mye samarbeid. Nei, da rår den usiviliserte naturloven survival of the fittest; kampen om de beste stykkene er igang. Nådeløst.

Men så roer det seg igjen. Tenk å få spise så mye pepperkake en vil og attpåtil drikke brus. Mmmm.

Hermegåsa

2009-12-28T14:49:00.005+01:00

Her i heimen har vi ei tulle på fire som elsker å gjøre det alle andre gjør. Og hun elsker miniatyrvarianter av alt mulig.
I høst har hun blitt så begeistret for Marit Larsens lille video på YouTube. Hun har sittet klistret foran pc-en og bare studert detaljer. Dette medførte at årets julepresang fra mamma og pappa skulle oppfylle et ønske om miniatyrpianoet Larsen bruker her. Og slik ble det.

Dermed er lykke gjort. Hun sitter nå med pc-en foran seg og studerer videoen enda mer, finner frem instrument for å gjøre det samme i sofaen. Det eneste hun mangler her er tromme (lillesøster har en, men den holder hun selv fast på). Det er imidlertid ikke noe problem så lenge det finnes klosser i huset.

Jeg liker igrunnen melodien godt, jeg. Og det er bra, for den repeteres og repeteres. Slik kan jeg minnes at jeg også holdt på da jeg var liten.

Repetisjon er ingen dum læringsstrategi.

Julen

2009-12-27T13:32:00.007+01:00

Juledagene løper avgårde. De er stappede av innhold og fart, og tiden til å sette seg ned og puste blir knapp. Når så timene plutselig er der, er det godt å suge dem til seg, fylle dem med tanke og ro.

Julen består i møter. Vi møter strålende barneøyne som koser seg aller mest med forventningene og all tiden de får til kos. Vi møter lukter og stemninger som roper om fred og ro, og som får det innimellom travelhet og tempo. Vi møter folk som viser glede over gjensyn, bugnende bord som forteller om fest og ønske om trivsel, vinterkåper og -frakker, nypussede støvletter og nystrøkne duker. Stearinlys i vakre julestaker, duftende svibler og gull og sølv. Det er ikke grenser for hvordan vi viser ønsket om felles glede og kos.

Det handler vel kanskje om å kunne se tankene og hendene bak som symbolhandlinger for kjærlighet.

Julen er nettopp kjærlighet.

Fortsatt god jul!

Jul, jul strålande jul!

2009-12-23T14:23:00.009+01:00

Det er ikke jul her ennå. Vi er på vei, men det tar sin tid. Det er nemlig slik at når jeg har satt en ting et sted, så er den ikke der i neste øyeblikk. Da står den et helt annet sted, om den står i det hele tatt. Tingene her i heimen er så lett bevegelige, ser det ut til.

Og jeg har tatt problemet opp med døtrene her, men de later som ingenting og sier de ikke forstår de heller. Og dermed må vi alle taust akseptere at tingene flyter rundt av seg selv. Det kan se ut til at de ikke liker å stå i ro. Denne engelen her fikk plutseleg plass i fruktstativet som står klart til å fylles med frukt. Den kan godt sitte der for meg, men når jeg tror den sitter på puffen sin, og ikke finner den der, så lurer jeg på om jeg i det hele tatt satte den der. Jeg begynner rett og slett å lure på om jeg har blitt glemsk.

Jeg har nå akseptert at det er De usynlige som flytter på tingene her hjemme.

Innimellom røper dog De usynlige seg. De bryter spontant og med stor iver og glede ut følgende utsagn: "Se mamma, her er du og pappa. Pappa har hatt på hodet og ditt hode er langt. Er dere ikke fine?" Og så må jeg nikke og si det er vi saktens. Vi er kjempefine! Spesielt jeg med langt hode! Hatten til pappa er forresten hentet fra en annen lysestake, som ikke står der jeg trodde den stod, heller ikke der jeg tror den kan ha blitt flyttet til av De usynlige, nei den befinner seg på gulvet sammen med noen dukker. Hatt, ja. Alt er i orden med fantasien.

Men det skal bli jul til slutt.

Vi må bare ta en liten leteøkt først og gjøre operasjonene et par-tre ganger. Ting tar på en måte leeengre tid enn før.

Jeg tenker at vi er i havn rett over midnatt i kveld. Da skal en mamma og en pappa sette seg i sofaen og tenke at det vi innimellom (eller ganske ofte) opplever som kav, ikke er kav, tvert imot; Det er Livet. Det er det vi lever for.

Vi ønsker dere alle en riktig god og fredfull jul.

Julekalender og Svingen

2009-12-20T21:43:00.006+01:00

I fjor desember skrev jeg et innlegg om Jul i Skomakergata. Mine jenter opplever ikke magien. Og jeg har kommet til at det er greit.

I fjor var det Jul i Blåfjell som var NRKs julekalender, og jentene her elsket den. De sang "Kom Blåne, kom jente kom gut, snart kommer jula til Blåfjell..." så det ljomet.

I år er det Svingen som gjelder. Og Jul i Svingen har ifølge småfrøknene her, passert Blåfjell i popularitet. Ingenting slår Svingen. Jeg har til og med strikket Akayaluer til de to eldste her og en til venninna deres. De er bitt.

Og det er nesten jeg også, he he. Jeg liker serien godt jeg. Det er mange treffende situasjoner der, mye humor, noe trist, noe uventet. Serien spiller på så mange følelser. Her en dag satt jeg alene foran barne-tv for jentene var på besøk hos ei venninne, og jeg tok meg i å gråte da Nure skulle framføre noe på scenen hjemme hos Victorias mamma. Der satt jeg altså, helt alene og tørket tårer av barne-tv...

Vi gleder oss hver dag til ny episode. Desember har fått ny julekalendermagi.

Jeg kunne ikke vente...

2009-12-20T00:37:00.008+01:00

I forrige innlegg skrev jeg at jeg måtte ta bilde av bambusen i morgen. Men jeg kunne rett og slett ikke vente. Snøen kunne jo smelte i løpet av natten, man vet aldri på disse kanter. Så her får dere en liten bildeserie av hagen her litt over midnatt, tatt fra stuevinduet (ja, det fristet ikke å gå ut med snø til knærne i kulden og ta bilder).

Bambusen som til daglig er ca to meter høy...

Bambus nummer to, den strekker seg normalt opp til toppen på leveggen til venstre.

En opplyst snødekket tre - fantastisk flott!

Et annet snødekket tre med hvitere lys på...

Og her er den oppstammede kulesypressen... ikke mye kulepreg på den lenger. I morgen må jeg ut og slippe greinene fri.

Og til sist et helbilde fra stuevinduet (trykk for et større bilde). Snøen er jo vakker da...

Ha en god natt!

Jul og snø

2009-12-19T23:24:00.006+01:00

Så er det jul igjen. Amaryllisen er på plass. Jeg elsker de hvite, og i år er det litt tidlig blomstring. Den blir vel akkurat avblomstret til jul, tenker jeg. Godt planlagt, he he.

Men jeg nyter den selvsagt i lange drag. Den er så fredelig. I dag har snøen lavet ned, og bambusene mine utenfor ligger bøyd mot bakken. Det er fem stenger som står høyreiste. Må nesten ta bilder i morgen. Jeg husker forrige snøfall da jeg var redd den skulle brekke, men her inne ble jeg beroliget med at den bare bøyer seg og reiser seg atter. En god egenskap!

Snøen skaper glede her i heimen. Jentene har vært ute på ski og kjelke i dag, og vi tørker klær og votter så godt vi kan når de er inne og spiser. Med snø kommer det kakao på bordet. Det må bare være slik. Juleferie med masse snø - kan det bli bedre?

Mor selv fortynner garnlageret sitt. Jeg har strikket en del småting i restegarn, så det fordeles litt smått under noen juletrær i år.

Ellers er vi alt annet enn godt i rute. Vi henger etter som bare det. Men det går greit! Det meste gjør jo det, ikke sant?

Å fange sola i november

2009-11-23T19:46:00.007+01:00

På denne mørke tida er det sparsomt med solglimt i hagen vår. Noen dager dukker den imidlertid opp, og da er det bare å løpe ut og shoote (er det ikke det det så moderne heter?), eller knipse, som jeg ville valgt å si.

Og en slik knipsing blir et forsøk på å fange sola der den er. Sola er jo overalt og i alt, ikke sant. En slags panteisme. Den gjør jo vakker...

En fredelig morgenstund med sol i en hage på hell.

Høstberberis

2009-11-09T14:23:00.007+01:00

Jeg har åpnet øynene såvidt for plantene ute. Og i dag har morgensola varmet mitt hagehjerte.

Ettersom vi har en østvendt hage, er det ikke mye sol der på vinterhalvåret. Litt trist igrunnen, for jeg elsker sol. Men morgensola finnes, og den framhever en intens glød i den noe kjedelige berberishekken vår. Den skal bøte med livet for utbygging snart, men enn så lenge står den her, enorm og fargesprakende.

Denne berberishekken har levd lenger enn meg, og den har fulgt meg i hele min oppvekst. Derfor er jeg litt glad i den til tross for dens torner, eller stikkerter som vi kaller dem. De har boret vei inn i mine fingre og armer mang en gang, og nå i ungenes. Men slik er det bare, vi aksepterer uten et ord. Flinke på å ta dem ut igjen har vi også blitt.

Og i dag skinner hekken med all sin prakt. Den lyser opp og fargelegger et ellers grått gårdsrom, spesielt når sola fanger fargene.

Da er det bare å suge til seg, bukke i støvet og takke.

Det er nesten litt vemodig å tenke på at den ikke skal leve stort mer.

Ingen vil vel være enig med meg der, men så har de heller ingen berberishistorie å legge til.

Noen ord fra en taus

2009-11-08T21:02:00.005+01:00

Takk, Nefertiti!

Jeg sparkes igang til et innlegg her. Det har gått måneder uten en lyd herfra. Og grunnen er ganske enkelt at jeg mistet helt hagegløden denne sesongen, jeg. Nå er det massevis av arbeid til våren, og jeg er ikke spesielt tent på å komme igang med det, men jeg vet at våren inspirerer så masse, så jeg bekymrer meg ikke.

Nefertitis ord om et lite innlegg fikk meg til å ta en liten tur ut i høsthagen her. Det er ikke så mye skjønt igjen der ute nå, men disse jordbærplantene er rene kunstverket der de står så ensomme og forlatte i krukkene sine. Jeg har ikke hatt jordbærplanter før, så jeg visste slett ikke at de fortonte seg så vakre på sene, våte høstdager.

Når interessen min dalte så voldsomt, forsvant også plantenavnene ut av hodet mitt. Jeg ser at de må holdes varme. Jeg tror dette er en bergknapp...? Den blomstrer ennå den.

En kan lese så mye symbolikk inn i hage og blomster.
Og jeg skal la bloggen bli mer aktiv framover.

Ha gode høstdager, dere som måtte droppe innom en taus blogg.

2009-09-24T23:12:00.004+02:00

Epler

2009-09-20T23:01:00.004+02:00

Se dette fristende eplet.

Og best av alt - jeg har lov å ta det.

Så jeg tok det. Jeg tok det og mange flere. De hang der så fint i en frodig eplehage i Ryfylke og ventet på never som skulle hekte dem av kroken.

En fornøyelig sport på en solrik søndag i september.

Men så var det navnet da, he he. Det festet seg ikke da jeg fikk det presentert.
Var det Anne Marie epler, Live Marie, Anne Sofie...

Akk ja, samme kan det være. De smaker iallefall deilig!

Laber hagesesong hos meg

2009-09-16T21:19:00.003+02:00

Det har vært en laber hagesesong i år. Jeg mistet hele gnisten, jeg. Har ikke kost meg med et eneste hageblad, ikke luket noe spesielt og ikke brydd meg så mye om hagen.
Kanskje en reaksjon på noen ganske ivrige år tidligere. I år var første året der vi ikke hadde noen store prosjekt, og dermed kunne vi slappe mer av.

Ja, jammen ble det avslapping. Faktisk så mye at neste år vil bli et større opprenskningsprosjekt, tenker jeg. For jeg har ikke noe videre lyst til å gjøre noe nå heller. Løkene i butikkene frister ikke, flytting av diverse stauder frister heller ikke.

Jeg får håpe på en grønn vår på alle måter.
Eneste som har vært litt spennende denne sesongen er eukalyptustreet jeg fikk. Det har stått i denne urna hele sommeren og vokst en halv meter. Jeg håper det overlever vinteren i samme krukke, for jeg vet ennå ikke hvor treet skal plasseres.

Nå er det høst og sommerkrukkene mine ser visne ut. Kanskje det skal være et lite mål da, å få skiftet ut litt i dem. Høstlyng er jo fint.

PC til fireåringen

2009-09-14T23:13:00.004+02:00

En skulle nesten tro det var valgdagsmålingene hun studerte. Men den gang ei.

Hun har bare laget sin egen pc. Det er ingenting å si på kreativiteten til fireåringen her i huset.

Men jeg lurer på hva de to telysene skal fungere som. Normalt driver hun og kopierer oss voksne, men jeg finner ikke opphavet til disse.

Jo kanskje, forresten. Det kan være musepekeren på den bærebare pc-en. Det må være det, ja.

En dag finner hun sikkert opp noe.

Plommer

2009-09-13T23:38:00.006+02:00

Nå har vi altså i uker frotset i plommer. Det så ikke ut til å skulle bli den store avlingen i år, men sannelig bugnet det med plommer.

Jeg tynnet ut karten ganske godt i sommer og tenkte at det var bedre med færre og store, søte plommer, enn mange små og beiske. For det har sannelig vært mye smått og beiskt tidligere år.

Det slo til! I år har plommene vært store, søte og nydelige. Vi har kunnet hente inn kilovis. Store skåler hver dag, til ungenes fornøyelse. Ja, min også. Jeg simpelthen elsker plommer. Det gjør alle jentene her i huset, men bonden kan visstnok spare seg. Jeg tror ikke han har smakt plommer i år, jeg.

Jeg hadde aldri kunnet sagt nei til en slik fristelse.

Og jeg er så glad for at vi lot det gamle treet stå da vi endret hagen for noen år siden. Det var på nippet.

Kanskje treet takker oss nå...

Da takker vi tilbake.

Men nå er det slutt, sesongens siste plomme er inntatt og det er et år til neste gang.
Slik er det.

Trampolineminne

2009-09-03T13:55:00.002+02:00

Helst skulle jeg hatt et bilde, for den situasjonen fireåringen beskrev i bilen på vei hjem fra barnehagen i går, skulle absolutt vært foreviget på fotopapir. Men men.

Vi får nøye oss med hennes sparsomme, nøkterne, men akk så treffende beskrivelse av et minnerikt høydepunkt:

Ein gang når pappa va med oss på trampolinen, gjekk an heilt ner. Og då rusja me.

Blått en dag

2009-08-26T21:39:00.007+02:00

I går hentet jeg inn hortensia til små vaser.

Nå har busken stått så lenge ute i regnvær (selv om det har vært fint de siste dagene) at om jeg skulle få nyte den, så måtte den inn. Busken i hagen skjules nemlig også av en gedigen monstertrampoline som er alt annet enn vakker.

Og så fant jeg fram passende telysholdere.

Jeg er ikke så orientert mot det blå (på mange plan!), men dette tok seg da fint ut i trappeoppgangen hos oss. Dermed oppstår en liten glede når vi raser forbi mot et eller annet gjøremål. Det er ikke det verste.

Kulturstien 2008

2009-08-21T21:20:00.023+02:00

I forbindelse med kulturhovedstadsåret i Stavanger 2008, ble det åpnet en kultursti med variert innslag av kunst som skal få oss til å tenke. I dag har jeg vært på denne turen med min klasse. Vi legger alltid opp til en tur i begynnelsen av skoleået slik at vi blir kjent. Og jeg hadde ikke gått turen før, og skulle heller ikke gå hele turen fordi jeg var grillansvarlig. Men det jeg fikk med meg er verdt et blogginnlegg.

56 elever med variert motivasjon gikk turen sammen med tre kvinnelige lærere med godt mot, godt humør og sjelen på gløtt. For når en skal ut på tur og i tillegg nærme seg kunst, må en åpne de dørene en har.

Det startet med dette blå treet med søppelpynt på. Hvilke assosiasjoner gir det? Forsøpling? Lyseblått håp? Unaturlige elementer i naturen? Gjenbruk?

Så vandret vi inn i ordskogen.

Kan dere tenke dere en mer magisk opplevelse (hvis en ser vekk ifra ungdommers skrål, fjaseri og kropper, akkurat ordskogen skulle vært en aleneopplevelse) enn å vandre i en ganske mørk skog med flere trestammer med inskripsjoner i, trebokstaver på bakken, stillhet og sjel...

Nå!

Lyset er magisk og setter iallefall meg i en bestemt stemning. Jeg liker godt å bli preget på denne måten.

Inne i ordskogen skulle elevene skrive ned noe de assosierte med det de opplevde. En gruppe skrev et dikt som handlet om at hvis alle la hånden på trestammen, ville det bli fellesskap... Det kan jeg like.

Så måtte jeg ta en avstikker alene for å finne grillplassen vår. Da var det gjennom ny skog, og sopper er alltid fasinerende.

Vel framme, og sola dukket opp.

Et fredelig sted.

Jeg gjorde klar til grilling.

Og grillstunden ble fin. Elevene hadde tatt seg ut litt i løypa, var sultne og fikk pratet godt sammen. De hadde sett ulike kunstinnslag på turen.

En glassport med ord på flere språk.

Og på turen videre, skimter jeg noe bak et gult gjerde.

Jeg må lure litt, og kjenner at jeg fylles med tilfredshet og glede over det jeg får se.

Wow, en åker med hortensia.

Jeg skynder meg mot porten, alle elevene har forlengs gått inn, jeg er sist.

Og rett innenfor porten finner jeg et skilt (tok dessverre ikke bilde) der det står SELVPLUKK av hortensia. 20 kroner per blomst. For en herlig handel. En blomsteråker med selvplukk... Det var deilig å gå inn mellom store hortensiabusker.

Og til sist, verdens største fuglerede med kunnskapshungrige elever oppi. Der ble et klassebilde tatt.

En flott skolestarttur! Og en flott velkommentilbaketiljobb-tur for meg som har vært hjemme i permisjon et år. Det er kjekt å være igang igjen.

For de som vil lese mer om kulturstien og se andre kunstuttrykk, se her.

En liten oppdatering

2009-08-19T22:58:00.009+02:00

Det er en evighet siden jeg sist har postet et innlegg her. Tiden den siste måneden har vært så fyllt av innhold og jeg har ikke gitt bloggen her så mye oppmerksomhet. Men desto mer oppmerksomhet går til de små i heimen. Og godt er det! Med ettårsdag, skolestart, feriering og tid til å ikke gjøre noe, går dagene.

Det kan en også se i hagen i år. Den har ikke hatt høy prioritet på gjøremålslista denne sesongen. Og dermed er det mye som vokser, trives og overtar, noe fint, annet mer plagsomt. Men det er forunderlig å se at til tross for elendig oppmerksomhet og lite stell, så gir naturen. Den oser av gavmildhet!

Sommerfuglbusken her er i ferd med å blomstre av, men jeg fikk et par bilder av den mens den var på det fineste.

Tomatplantene mine har fått godt stell fram til juli, så gikk det litt over styr. Men det gode stellet hadde gitt godt grunnlag for frukt, så tomatene vil ingen ende ta.

Og en enslig liten rosa rudbeckia presser seg fram. Stauden kom i jord i vår, så den er foreløpig ikke kraftig, men likefullt fin.

Klematisen min i asketreet ser ut til å trives. Den vokser kraftig hvert år, og i år søkte den seg litt over på laurbærhegg-hekken også. Tenk hvor fint det hadde vært om hekken fikk masse blå blomster.

Så er det livet ellers da. Men tre små prinsesser som gjør seg gjeldende på hvert sitt vis. Det er en gave å få se dem finne sin vei, se hvor mye som ligger innebygget i dem og finner sin blomstring til ulike tidspunkt. Det er de vakreste blomstene av alt.

Her er det de to eldste som bader dukkene sine i ei elv.

De lever så ekte, disse små. Så spontant og levende. Finner små gleder i nesten alt. Og jeg vet jeg må nyte, vet jeg må ta vare på, vet at denne tiden snart er over.

Da gjør det ikke så mye om en blogg tørker inn i perioder, ikke sant?

En yucca i blomst

2009-07-28T23:06:00.010+02:00

Bloggtørke og ferietid her. Dagene flyr avgårde.

Men her kommer en liten bildeserie med yuccaens blomstring hos meg. Den er et fabelaktig syn, og jeg kan bare beklage den litt ringe plasserinegn i en krok av hagen som nesten ikke viser. Den burde hatt hedersplass i hagen. Men bare når den blomstrer...

Her er blomstringen fra midten av juni og fram til i dag:

Jeg synes den er nydelig!

Fortsatt god sommer til de som måtte droppe innom her.

Piilu

2009-07-13T00:53:00.005+02:00

Nå blomstrer klematis piiluen ganske fint. Den ble jo flyttet i fjor og slet med å komme seg etter det, men nå er den på rett vei. Jeg har plantet den på baksiden av denne klatreveggen og laget et lite hull som jeg har stukket den gjennom. Baksiden er skyggefull. Tanken bak dette var at vi ønsket noe som brøt de mørke treveggene litt uten at det skulle ta plassen fra denne lille kroken utenfor lekehytta.

Og opplegget ser ut til å fungere. Jeg er ganske fornøyd, he he.

Og så synes jeg de milde rosafargene i blomsten passer godt til den mørke fargen på husveggene.

Håper den blomstrer enda mer til neste år. Men jeg har mange klematiser som har visnet ned, så jeg tror intet før jeg ser det.

Endelig noen plukkeblomster

2009-07-12T00:47:00.008+02:00

Jeg har tidligere skrevet at barna her etterlyser plukkeblomster. Nå begynner de så smått å dukke opp. Pionen var et syn for noen uker siden, så da fikk alle plukke noen pioner hver. Det ble over 100 blomster på planten.

Nå er det Monarda 'Torun' som blomstrer, her sammen med en hvit brennende kjærlighet (husker ikke latinnavnet). Monardaen står så fint i tua si, høyreist og samlet (et ideal!). Den tåler vind og vær, og er like fin. Og den brennende kjærligheten trives godt sammen med den.

Og så blomstrer arendspirene (vet ikke om de heter akkurat det, men sånn cirka). De lyser godt opp mot det mørke huset vårt og stauden blir finere for hvert år.

Og med dette utgangspunktet har det blitt en plukkebukett som nå står inne:

Kjekt.

Senere kommer alle solhattene. Det blir også stas.

Ellers går det i vanning gjødsling og ørlite luking. Det er ikke mangel på ugress det står på, snarere latskap.

Gigantea og vannkopper

2009-07-08T18:32:00.005+02:00

Sjekk giganteaen! Den raker 2,50 m opp i været og er absolutt en blikkfanger i hagen akkurat nå.

Den står imidlertid feilplassert, så den kan se ut som et ugress sammen med de plantene den står med. Den må flyttes til neste vår. Da skal den lenger ned i hagen og bli en solitær, ikke et fyll. Til det er den for spesiell synes jeg.

For tiden har jeg en vannkoppebelagt seksåring hjemme. Vi har oppsøkt en smittekilde tidligere i sommer slik at hun blir ferdig med det før skolestart. Og nå er hun inne i den mest intense fasen, stakkar. Hun klør sånn på nettene og er så blek. Men på dagtid tør hun opp. Og når jeg er ute i hagen og rusler rundt, vil hun så gjerne bli med i nattøyet sitt.

Jeg må igang med betydelige ommøbleringer i hagen, for den er kaotisk og elendig på plantesammensetningene. Her har jeg tatt opp tulipanløker som skal flyttes. Hun renser dem for jord og gjør en god jobb. Jeg blir så stolt av henne.

Og så tusler hun bak i hageverkstedet sitt og putler litt. En stille dag. Enten er barn i nærheten i barnehagen eller de er på ferie. Rolige dager i en solbadet hage kan nok være balsam både for liten og stor, med og uten vannkopper.

Den yndigste rose er funden

2009-07-06T12:57:00.005+02:00

Jeg er ingen roseelsker. Til det vet jeg for lite om dem.
Men i helga ble jeg fengslet av denne skjønnheten:

Jeg tror aldri jeg har sett en vakrere rose i mitt liv. Og uten å gå nærmere inn på Brorsons salme med tittelen "Den yndigste rose er funden", så var det den tittelen jeg måtte bruke i dag.

Rosene dekker en stor sprikende håndfull, og de har en rødrosakorallfarge.

Det må være en sterk rose. For det har blitt meg fortalt at den har stått inntil denne gamle husveggen i over 50 år, hvorav mangfoldige år uten noe stell overhodet. Det er nesten som en ikkeroseelsker kunne begynne å få lyst på roser.

Problemet med fotografering er at den aldri gir et godt nok bilde av virkeligheten. Jeg har i dette tilfellet problemer med å fotografere fløyel. For rosen er så fløyelsaktig at skjønnheten nærmest svulmer opp.

Dette bildet var det nærmeste jeg kom.

Bestas rose i Ryfylke.

Den skulle så gjerne hatt et navn, men jeg har intet. Jeg vet bare at den yndigste rose befinner seg akkurat der.

Prosjekt: Barnas hageverksted

2009-07-04T12:02:00.015+02:00

Bak lekehytta til jentene er det et område som ikke har vært i bruk til noe og som bare forårsaker irritasjon med ugress og skygge. Vi kan bare se dette området om vi går dit.

Først må en runde hyttehjørnet...

Og så entrer man en trist del av hagen.

Det kan virke skyggefullt, og en del skygge er der. Men etter å ha foretatt en liten solstudie av området de siste dagene, har jeg funnet at det er sol iallefall fram til kl. 14, så noe er det da.

Det, sammen med seksåringens noe bestemte ønske om å få bruke den siste pallekarmen som som foreløpig ikke har vært i bruk, til egne blomster ("Hvorfor kan ikke jeg få den pallekarmen når du har pallekarmer og når den bare står tom likevel?" - og jeg skjønner at hun har et poeng og at jeg godt kan gi etter på den argumentasjonen) har gittt inspirasjon til å gå igang med

prosjekt: barnas hageverksted!

Det begynte med tungt gravearbeid i varmen. Svetten silte og jeg og husbonden spadde og luket i flere timer. I går kveld var det sluttføring, og da var det en rastløs seksåring som ville plante massevis i pallekarmen. Aller helst plukkeblomster. Siden utvalget av plukkeblomster i hagen er begrenset, står pallekarmen foreløpig tom. Men til neste år vil hun ha gulrøtter og erteblomster der, så vi får se hva det ender i.

Uansett - her er barnas hageverksted:

Synes det ble ganske koselig, jeg.

Og så fikk jeg plassert en diger hosta som var plantet absolutt feil i mitt bed. Kanskje et lite sjokk for den ettersom den kommer fra mye sol til mye skygge, men det får stå sin prøve. Her skal den iallefall være enn så lenge.

Og ved siden av den ser vi røttene til en klematis Piilu som nettopp har begynt å blomstre på andre siden av denne veggen, i det vi kaller hyttekroken. Der er det masse sol hele ettermiddagen.

Vakker!

Ha en nydelig varm sommerdag!

(Dagen er visst for varmt for haging for barna. De er iallefall ikke å finne på verkstedet sitt...)

Mens man venter

2009-07-01T13:43:00.009+02:00

Strålende vær i dag også. Det er helt fantastisk. Vi nyter dagene med fri og rolig(ere) tempo. Vannsprederen går ustanselig i dag, for nå har det blitt tørt.

Vi er også varme. Og hva er vel bedre enn en blåbærsmoothie i varmen. I dag er det mamma, pappa, barn.

Minstejenta som snart blir ett år, ja det går så fort, skal få sin første smoothie. Den faller i smak.

Og vi andre nyter også den gode smaken.

I dag ble den laget slik:

1 boks mager vaniljekesam
2 never frosne blåbær
eplejuice
2 små bananer
isklumper

Og for tiden venter vi spent på yuccapalmen som skal blomstre for deretter å ta farvel. Den strekker seg godt for hver dag.

Jeg har aldri sett en yucca blomstre før, så jeg følger utviklingen skritt for skritt.

Det kan ikke være lenge igjen...

Og så må jeg bare få vise eucalyptustreet jeg har fått av ei venninne som har sådd det fra frø. Inntil jeg vet hvor det skal plasseres, står det i ei stor urne. Det vokser også for hver dag.

Ha en god sommerdag alle, og husk å stoppe opp for å kjenne den silkemyke bevegelsen i lufta.

Helt stille, helt myk, svakt duftende, varm!

Med Eggum til Hægebostad og hjem igjen

2009-06-30T00:29:00.007+02:00

Fra en strand i Thailand...

skulle en nesten tro dette var.
Idyllen er stor, varmen intens, men luftfuktigheten sannsynligvis langt lavere. Vi befinner oss nemlig på Eiken i Hægebostad kommune, nabokommunen til Lyngdal, innover i landet.

Vi har vært på dagstur sørover i dag, og fant denne lille perlen hvor vi slo oss ned, grillet, kjølet oss ned gjennom bad, øvde på svømmetak med seksåringen og nøt solen. Og det var bare oss der. Herlig!

Ei lita hytte ved dette vannet hadde ikke vært å forakte. Tenk å starte dagen med et morgenbad ti meter fra hytta... Men de få som sitter på slike, holder nok godt på dem. Det hadde jeg også gjort.

Det er nok i lengste laget med en dagstur sørover. Vi brukte i underkant av 3 timer hver vei, men siden vi hadde et ærend på sørlandet, ble det slik. Og det gikk forbausende godt. Jan Eggum underholder oss alltid med viser i bilen og hele familien synger med. Jentene vil alltid høre nummer 2 og 15, jeg vil høre nr 1 og 12 og pappa hører alt. Vi synger, nynner, lytter til tekstene og drømmer oss gjennom flott norsk natur.

Nå er vi hjemme igjen og barna sover godt i sengene sine. Pappaen og jeg sitter og surfer, leter opp sommerkonserter og er i sommermodus. Jeg finner en konsert jeg kan tenke meg, men må handle raskt om jeg skal realisere ønsket...

Av alle - i morgen spiller Jan Eggum i Stavanger...

Spiselig

2009-06-25T14:05:00.012+02:00

I hagen vår vokser det meste ganske godt nå, og ettersom jeg er litt hagesløv for tida (og har fått bihulebetennelse på toppen, hulk ;-) ), så ser det mindre pent ut.

Men noe vokser godt til alles fornøyelse. Det er nemlig noe spiselig i hagen vår nå, og spesielt i pallekarmen. (Vi må ha flere til neste år...) Jeg har i et tidligere innlegg omtalt ruccolasalaten. Den hentes inn hver dag til middag, og det er jentene som besørger innhøstingen. De elsker det. Og så finnes det krydderplanter som vi blander i det meste. (De står godt skjult inni all ruccolaen her, jeg har klippet den ned litt i dag for å slippe lys til.) Det er så kjekt å kunne gå ut barbeint og klippe inn frodige blader og løk!

Gulrøttene begynner å få en fin størrelse. Jentene har hentet inn gulrøtter en stund, fra de minste tynne sakene til de av mer normal størrelse nå. Jeg sådde jo tett, så det har ikke vært problem med tidlig høsting. Og så er hensikten med å så disse slett ikke matauke, snarere glede over å se hva som skjer i naturen og hva vi kan bruke den til. Seksåringen synes disse gulrøttene er aller best for de er så søte. Og økologiske!

Bak huset finner vi de to bærbuskene våre som forbereder seg på å gi glede. Det blir mange solbær i år, men vi må vente en stund til.

Og ripsen likeså...

Så er det tomatplantene mine. Det skal visst bli tomater også. Jeg synes det er så utrolig gøy å kunne dyrke noe spiselig her,for alle koser seg sånn med det.

Plommene kommer også, jeg holder på å tynne ut litt blant karten. De kommer i september. Mmmm. Jordbær har vi spist, de ble riktignok ikke så store, ei heller så mange, men de var gode!

Det er deilig med slike ruslerunder i hagen på rolige formiddager. I ettermiddag blir det mer støy og fart her, for nå står bassenget klart med vann i. Tenker jentene blir ekstatiske når de kommer hjem fra barnehagen.

Alexander Rybak-melk

2009-06-23T21:42:00.005+02:00

For meg er melk melk. Og melk drikker vi daglig uten videre refleksjoner omkring det.
Slik var iallefall situasjonen inntil for en stund siden.
For nå er ikke melk melk lenger.

Det har seg nemlig slik at Melkens venner har påvirket melkedrikkingen her i huset. Jeg ante ingenting om Melkens venner før jeg her en dag måtte anstrenge meg en smule for å finne ut hva Alexander Rybak-melk var. For nå er det blitt slik at om det finnes Alexander Rybak-melk i huset, så skal ingen annen melk inntas. Det nektes rundt bordet vårt. Og grunnen er trolig at en pappa på et gitt tidspunkt sannsynligvis har villet unngå scener, tillatt å åpne en Alexander Rybak-melkekartong mens en Ingrid Olava-melk fikk stå selv om den var åpnet. Og da var det gjort.

Alt til en fireårings fornøyelse naturligvis, og med den konsekvens at annen melk enn Alexander Rybak-melk heretter nektes inntatt. Er det rart mammaen fortviler?

For hva må denne mammaen med årvåkne unger på slep i butikken gjøre når hun skal kjøpe melk? Hun må lete seg fram til Alexander Rybak-kartongene. Og de står ikke overalt. Det er greit at små jenter får sine idoler, at de synger på kjente sanger, begeistres av bilder eller tv-innslag etc. Men MELK???

Her er en fornøyd linselus som har fått rett melk.

Hylleblomstsaft

2009-06-22T22:00:00.009+02:00

Så er det gjort!
Under her skjuler det seg...

blomster og sitron

hylleblomster!

Jeg har aldri syntes at blomstene har vært vakre, men ved nærmere ettersyn er de utrolig yndige. Derfor har jeg satt noen greiner med blomster i en vase i hagen.

For første gang har jeg altså prøvd å lage hylleblomstsaft.
Nå står ei diger gryte med søtt i et kjøleskap, og oppgaven de neste dagene er å røre litt hver dag. Mot helga kan vi sannsynligvis fylle glass med mammas hjemmelagede hylleblomstsaft.
Så får vi se om det lykkes.
Jeg prøver iallefall.

Min lille time

2009-06-20T17:25:00.008+02:00

I dag har det vært flott vær hos oss. Ikke kjempevarmt, men så varmt at vi har vært ute og nytt sola og de gode stundene som kommer med den.

En god (liten) time er deilig i løpet av en dag. Det blir en pause hvor en stopper opp og lever bare akkurat i nuet, i ånden. Og det elsker jeg. Når jeg får anledning til en liten time, gjør jeg alltid litt ekstra ut av det på slike dager. Det er jo viktig å kose seg med det lille en har.

Så dermed ble det "pakket" et godt teppe, ei god bok og en god kopp. Turen var ikke lang, bare noen få meter ut på terrassen vår. Denne lilla kurven kjøpte jeg i Danmark nå i ferien, lillafargen passer så godt til de blå og rosa blomstene. Det betyr naturligvis ingenting i en større sammenheng, men i en liten time blir det en ekstra glede.

Og nå blomstrer pellisene mine så fint også, og de er så vakre og skjønne at jeg ikke forstår at jeg ikke har likt dem så godt før.

Men så vender jeg oppmerksomheten mot Ånden. Der er ikke alt like skjønt. Jeg kjenner det river i meg innvendig, men må bare videre.

Denne boka er ei sakte bok, ei bok som virvler opp grums og som er vond og god.

Og så tikker sekundene fort avgårde. Plutselig er min lille time over, det ble ikke så mange sidene som jeg hadde håpet på, men livet kaller. Min virkelighet sirkler meg inn.

Med skrubbsår, roping, sang, pur glede over sommeren, bokhyllene i stua dekket med smådukker og leker, bæsjebleier og mating, er den virkeligheten makeløst skjønn.

Og akkurat det er jeg veldig glad for.

Diger ruccola

2009-06-19T20:56:00.002+02:00

Det vokser godt i pallekarmen min. Litt urter og litt grønnsaker.

Men skal virkelig ruccolaen bli så stor som dette?

De fleste bladene er av et slikt format, og det betyr at det er tilstrekkelig med tre stk for å lage en salat. Kjekt nok det altså, men jeg bare undres litt.

Gjødsling

2009-06-17T20:28:00.003+02:00

Regn ute nå. Godt. Det har tørket litt opp.
Regn betyr gjødsling.
Plenen får hønsegjødsel hvis vi har mer igjen, ellers plenkraft (ikke krutt).
Rhododendronene får rhododendrongjødsel.
Bedene får ingenting denne gang.

Vi kom hjem til yucca i knopp

2009-06-15T23:47:00.013+02:00

Vi må ha sett sprø ut hele familien da vi kom hjem fra ferie.

Det var nemlig ikke en familie som etter lang kjøretur gikk inn med all bagasjen og forble der siden det var kveld. Nei, det var fire små jentebein som løp rett ut i hagen (og fire diltende voksenbein), fulle av begeistring over alt som hadde vokst, over å løpe barføtt på plenen, ville og yre da de oppdaget enorm vekst i urte-grønnsakhagen vår (bildet tatt dagen etterpå i mer lys),

ekstatiske da de fikk ta opp hver sin gulrot og spise den (takk, Randine for pushet du ubevisst ga meg om å så gulerøtter), kriblende da hendene deres ble fulle av persille som de trykket mot munnen. Jeg måtte rett og slett sette fra meg bagen og bare nyte øyeblikket. For det var ubeskrivelig. Tenk at de har blitt så glade i hagen vår... Jeg blir overlykkelig.

Husbonden var også på hagevandring, kikket på alt som hadde vokst. Litt mer moderat i bevegelser og rørsler, men ivrig innvending. Jeg bare vet at han var det. Det er ikke alltid han gir eksplisitt utrykk for hagebegeistringen sin, men jeg ser at han er "tatt av hagen". Han vifter eller kvitrer nemlig med fingrene sine når han er glad og ivrig.

Jeg var vel den som var minst ivrig denne kvelden, noe trøtt etter lang kjøring. Men jeg fulgte familien min ut, selvfølgelig. Vi må ha vært litt av et syn. Alle sammen ut i skumringen med bager og sekker stående i bilen med åpne dører og bagasjerom. Himmel...

Dagen etter ble imidlertid mine sanser skjerpet ettersom jeg oppdaget at

Yuccaen min hadde knopp!!!!!!!!!!

Jeg har hatt den i fire år, tror jeg. Og den har ikke fått noen spesiell oppmerksomhet ettersom bladverket ikke er spesielt spennende. Men den skal visstnok være fantastisk når den blomstrer. Og det skal vi få se denne sommeren. Jeg kjenner allerede kribling.

Men så skal den jo dø etter blomstringa da... sukk. Det blir vemodig. En kan visstnok ofte finne små planter under bladverket slik at en ikke mister planten, men jeg har nå lukt og rasket vekk det meste uten tanke for dette, så jeg har ikke den store troen.

Det skal helt sikkert komme bilder av blomsten når den har strukket seg mer opp og åpnet de lyse blomstene. Dette tror jeg må bli høydepunktet i hagen denne sesongen.

Ellers blomstrer nå de hvite alliumene 'Mount Everest'. De er også vakre.

Det knytter seg alltid spenning til det å komme hjem fra ferie når det gjelder hagen. Det skjer så mye over kort tid, og alt er så tydelig. Jeg hadde fått plenklipphjelp og vannehjelp, så alt var fint og frodig. Takk til venninna mi sine to barn! Godt jobba!

Ferien vår har vært fantastisk. Det har vært en ferie med gode kulturelle opplevelser, litt enklere underholdning i Liseberg i Gøteborg med pariserhjul og karuseller (våre barn er ikke av den mest fartfulle sorten), shopping (kjekt med salg i Sverige der valutakursen gjør varene enda billigere!) og god mat. Nå er det litt hjemmetid, og så får vi se senere i sommer hva vi finner på.

Godt å være hjemme igjen, men det betyr også luking....

Det er nemlig ikke alt som tar ferie!

Astrid Lindgrens verden - fantastisk!

2009-06-10T23:14:00.017+02:00

Så har vi vært på en fantastisk reise i Astrid Lindgrens verden i Vimmerby i Sverige. For en flott opplevelse! Det var vandring i eventyr og teater hele dagen, og våre små jenter kunne ikke få nok. Vi gikk gjennom alle Lindgrens miljøer, fra Katthult til Junibakken, Kirsebærdalen og Mattisborgen, Bråkmakergata og Saltkråkan..., ja, det slo oss hvor bredt Lindgrens skildringer strekker seg. Og i hver fortelling, alltid noe som treffer innerst inne.

Det var flott i Villa Villekulla. Ungene frydet seg da de kunne leke i huset hennes, prøve å løfte hesten, ligge i senga hennes med skoene på osv.

Men det som slo alt, var Pippi herself. Hun tok publikum med storm og var fantastisk med sine løse lemmer og gode humør. Likevel kom sårheten fram da hun i en av scenene fikk møte faren sin. Han var ikke død, hun rev og slet i kinn og hals for å forsikre seg om at det ikke var en drøm at han var tilbake. Ja, vi kjenner vel historiene. Jeg ble helt rørt, jeg.

Historiene ble formidlet på en særdeles fin måte. Små fortellinger presentert levende, så ble alle barna invitert inn i miljøet for å få treffe skuespillerne, bli tatt bilde av etc. En kan vel bare tenke seg at det var stas...

Ronja Røverdatter med familie og venner engasjerte sterkt i Mattisborgen. Med trommer, røverdans og invitasjon inn etterpå gjorde også dette besøket inntrykk.

Og så er jo kulissene i denne verdenen fantastiske. Det er laget hus og byer, borger og daler i mellomstørrelser som passer fortreffelig til barna.

Vel, et lite unntak er vel huset der Per Pussling holder sted, naturlig nok.

Der står ingenting i forhold til verken barn eller voksen, men en kan jo lett få et inntrykk av hvordan de små har det i sin hverdag...

Og så var det Katthult da, og Emil, Ida, Lina, Alfred og foreldrene. De velkjente historiene ble dramatisert nært publikum, og de små var fengslet.

Her er det Linas tann som verker og som forsøkes trukket ut på ymse vis.

Og musikk til enhver fortelling...

Det som trakk våre jenter mest var Junibakkens Madicken og Lisabeth. De fikk treffe sine store helter, sitte på fanget, få klem, en prat og servert flere av historiene i dramatisert versjon.

Her er det Abbes mor som har solgt seg til doktoren for å få penger til det store lånet. Ikke solgt seg i livet, naturligvis, men etter livet. Det skal skjæres i kroppen hennes etter hennes død. For det har hun fått 250 kroner. Alle er såre fornøyd, alle unntatt Madicken. Hun synes ikke noe om dette. Så vinner hun 300 kroner i et lotteri og velger å kjøpe tilbake kroppen til Abbes mor. Denne kan derfor slippe å grue seg for en lite verdig begravelse, og alle applauderer Madicken for hennes omtenksomhet og empati.

Ja, jeg kunne fortalt masse fra denne eventyrlige verdenen vi besøkte. Parken er kåret til Nordens beste, og vi kan bare konstatere at vi støtter den kåringen.

I Astrid Lindgrens verden finner en kultur, litteratur, god tid, blikk for hvert enkelt barn, og noen fantastiske vafler med syltetøy og krem! Ikke så mye salg av krims krams som i de fleste andre parker, men mer ordentlige ting. Det kan vi like.

Våre drømmejenter leker nå Madicken (for etter å ha vært her, er det ikke godt nok med det norske Marikken!) til store høyder.
Mamma Mia har fått pause.

Oslo - opp og ned

2009-06-07T21:36:00.032+02:00

For vestlendinger på tur til hovedstaden med en dag til disposisjon, betyr et oslobesøk med barn en tur opp og ned. Jeg snakker naturligvis om Karl Johan. For hva vil man vise sine barn den første gangen de er i hovedstaden? Det de ser på TV, naturligvis. Det er iallefall planen. Man snakker iallefall om SLOTTET og Operabygget.

Men en ferietur starter naturligvis med en is!

For hos oss kan (nesten) ingenting begeistre mer enn et innfridd løfte om en is.

Så bærer det i vei, oppover. Oppover mot SLOTTET. Der bor nemlig Kongen og Dronningen vår. Og for tiden tror vi (mamma) også at Mette Marit og Haakon bor der pga. dreneringsarbeidene på Skaugum. Tenk om..., tenk om..., ja bare tenk om vi hadde sett dem. Små forventningsfulle jenter kan knapt vente.

Det er mye liv i denne gaten. Det myldrer av mennesker, det er mye lyd og folk prater annerledes. De prater slik man prater på barne-tv. Og se over gata, se det vannet der, å det vil jeg så gjerne se på, det ligner gull. Jada, vi skal se på det på vei nedover.

Og plutselig er det mange ballonger i lufta, bokstavelig talt. Ballongglobuser. Hvorfor er det det, mamma? Opprop, appeller om ytringsfrihet. Hva i all verden er det da? En dame kommer bort til seksåringen og sier forsiktig at det handler om at vi kan si det vi vil. Men det gjør vi da... Men ikke alle kan det nei, ok.
Ballongene er tøffe. Slike vil vi også ha. Globuser.

Det er mange inntrykk på vei opp til Kongen og Dronningen! Forklaringene blir mange.

Og så er vi der. Vi er på Slottet. Der er det rosa sand utenfor. Tenk mamma, rosa sand. Og så er det så høyt. Hvorfor er det så mange vinduer i slottet?

Der har de stått, konger og dronninger.

Og så blir det vaktskifte. Så kjekt at det skjer noe. Hvorfor gjør de alt likt? Og hvorfor tramper de i bakken og roper rare ord? Hvorfor ser de så sinte ut? Må de stå ute hele tiden? Blir de ikke kalde? Hvor sover de da?

Så går vi rundt slottet fordi mamma sier at det kan være greit å ha gjort det så slipper man å lure på hvordan det ser ut bak. Men først skal mamma ta bilde av Camilla Collett. Hun skrev visst bok for kjempelenge siden når damer ikke pleide å skrive bøker. Ja ja.

Det var ikke så fint bak slottet. Litt kjedelig, liksom.
Men så tror mamma at Mette Marit og Haakon faktisk bor der nå, for hun ser trampolinen til Ingrid Alexandra og Sverre Magnus. Hun tror iallefall det. Og så lurer hun litt...

Jepp! Det var det! De hopper også på trampoline selv om de er prinsesse og prins. Så rart. Akkurat som oss.

Åh, SE GULLET, mamma og pappa! Det er GULL! Wow.

Det var et kjempefint slott de bor i. Tenk om vi også hadde hatt et slikt. Det hadde vært gøy.

Har hun vært dronning? Dronning Maud? Farmor til Kongen? Hvordan bli man konge og dronning?

Der er den jo, fontenen. Så nydelig den er. Og lampene ligner jo...

Og så skal mamma ta bilde av Ludvig som også skrev bøker for mange hundre år siden. Teater, javel. Og hvorfor kan ikke vi være med på bildet? For hun skal vise det på skolen, ja. Men hun ser sikkert ikke at jeg gjemmer meg bak den lille dama, hi hi.

Bjørnstjerne, hm, rart navn. Javel, også han skrev bøker. Bilde av han også?

Ibsen? Hvorfor kjenner alle han?

Og slik vandrer vi nedover. Nedover Karl Johan. Det er så mye å se. Men en liten forventning i magen har ulmet hele formiddagen. Vi er nemlig i Oslo for å se MAMMA MIA. De små jentene har hatt Mamma Mia-feber i et år nå. De leker Donna og Sofie, Sky og pappaene flere ganger hver uke.

Skal vi leke Mamma Mia? kan den ene spørre.
Ja, da vil jeg være Donna, Sofie og Sky, svarer den andre.
Javel, sier den første, da er jeg resten.

Og så synger de, den ene mer dramatisk enn den andre.

Men nå er det endelig tid for årets høydepunkt:

Hun må ta litt på bildene før vi skal inn. Er ikke tilsnakkelig for øyeblikket. Bare konsentrert.

Og etterpå forandres klumpen i magen til gledesbobler av sang, rytme og rus. For forestillingen innfrir på alle måter. De er i ekstase da vi kommer ut igjen. Mamma også, for den saks skyld. Alle er tatt av forestillingen.

Og så ramses forskjellene opp, filmen kontra musikalen. Og konklusjonen blir at musikalen er kjekkest. Jo, fordi de var virkelige. De kom så nær. Det var jo på ordentlig.

Og så bare må mamma se operabygget. Litt trøtte nå, men men.

Og så er det også så kjekt...

For her får man gå på taket og løpe og leke og så er vi så høyt oppe og så er alt så hvitt og så kan vi rope og løpe og klatre og hoppe og så...

...roper visst mamma og pappa der nede noe. Vi får visst ikke lov, nei.

Og sannelig er sluken av granitt.

Ja, Oslo er byen med konger, dronninger, fontener, Donna og Sofie, og opera i granitt.
Hvorfor har vi ikke vært her før?

Boa

2009-06-03T21:23:00.003+02:00

I går, da jeg hadde en økt i hagen, lot jeg denne være i fred.

(Bilde fra Bioforsk)

Og nå er jeg ikke sikker på om det var et godt valg.
Jeg satt en stund og så på den, grublet over om jeg skulle klippe den eller la den være. Sånn rent umiddelbart vil jeg klippe alt som heter eller ligner på snegler, men så har jeg da lest at denne verner om sitt territorium og ikke slipper andre snegler inn dit. Den spiser heller ikke så mye av blomstene.

Den legger dog opptil 500 egg i sesongen og har en levetid på tre år... (æh). At den ikke opptrer i store masser har jeg derfor et problem med å forstå. Jeg har funnet et par slektninger andre steder i hagen også, så kanskje jeg bor i et boarede...

Det underlige er nemlig at jeg nesten ikke har funnet iberiasnegler i år, Jeg tror jeg har tatt 5 stk. Og plantene mine ser ikke ut til å bli nevneverdig spist på heller.

Jeg trodde det var et pinnsvin jeg mener jeg så en kveld, men nå lurer jeg på om boaen har inntatt området. Så får vi se hvordan det ender da, med 500 nye per allerede eksisterende og multiplisert med tre år og nye 500 stk pr eksisterende eller noe i den duren. Hvor kan de ta veien...

Grøss!

hage og strikk

2009-06-02T20:57:00.011+02:00

Det er sol ute, men forholdsvis kaldt. Og det betyr at det har vært lite uteliv i form av stolhaging, men noe mer arbeid. Jeg har faktisk fått luket en del og ryddet opp litt, både basseng og vannleker og venteplanter. Jeg har klart å ta stikling av klematis, og den vokser og koser seg. Det er jeg litt stolt av, selv om det bare var å stappe et brukket skudd i jord. En del stiklinger og jordbærplanter er pottet om, så nå ser det litt mindre verkstedaktig ut. Det ser nemlig til tider mer ut som et arbeidsrom enn et hvilerom i hagen. Egentlig burde jeg hatt arbeidsbenken min litt lengre unna uteplassen, men det er jo så koselig å stå og jobbe der de andre er.

Under min arbeidsøkt ute, oppdaget jeg plutselig at klematisen 'Miss Bateman' blomstrer. Var ikke det tidlig? Det er nå så mye som blomstrer rekordtidlig i år...

Denne planten står i potte, og ser foreløpig ut til å trives med det. Da kan jeg flytte den dit jeg vil, når jeg (eller husbonden) vil. Han fikk kjøpt seg ei tralle til det formålet i fjor, så det er egentlig problemfritt. Litt utstyr og verktøy kan fikse det meste.

De er fløyelsaktige, blomstene.Så yndige.
Men det er fortsatt mye igjen. Det er bare kommet noen blomster nederst, så jeg gleder meg til den forhåpentligvis dekkes av kremhvite blomster etterhvert.

Når det blir kaldere, er det koselig å strikke litt.

Dette settet under skulle jeg gjerne ha skrytt på meg, men jeg er ikke der, kan en si. Jeg er så heldig å ha fått det i gave til lillemor. Syntes det var så fint at jeg bare måtte blogge det. Mønsteret er fra SandnesGarn.

Nei, mine strikkeprosjekt kan ikke være av den størrelsesorden som det. Nå er det sommerlue til lillemor jeg strikker. Hun å jo ha ei lett lue nå på sommeren. Og strikkemarkøren har jeg fått av fireåringen her. Det var opprinnelig mobiltelefonpynt, men siden jeg fikk to av dem til jul, fungerer denne som strikkemarkør.

Det strikkes så mye fint rundt omkring på hobbyblogger, og jeg smittes i all enkelhet.

I august er det slutt på permisjon og tilbake til jobb, så jeg må nyte friheten og hjemmekosen så lenge jeg kan...

Kveldsblomster

2009-06-01T00:41:00.016+02:00

Det er kveld igjen. Jeg tror jeg må elske kvelden og roen, for jeg kommer stadig tilbake til den.

Med fotoapparatet foreviges kveldene, og det er spennende å ta bilder ute på kveldstid. En vet nemlig ikke hvordan resultatet og fargene blir fordi lyset forandres og lukkertiden på kameraet endres med det.

Jeg er amatørfotograf og har av husbonden fått beskjed om to eller tre funksjoner jeg kan bruke på kameraet. Så det er det jeg prøver meg på innimellom.

Stjerneskjerm - astrantia major

Storkenebb - geranium phaeum alba (tror jeg)

Blå valmuesøster - Meconopsis betonicifolia

Allium giganteum

Allium - en mindre type, mer lilla

Allium - Mount Everest

Mount Everest

Kveldslys

Og ved å se dem fra ulike perspektiv, blir blomstene enda flottere.

Fotoapparatet fanger øyeblikkene, det stopper tiden og ber en se.

Og plutselig oppdager en glede...

Dagen i dag

2009-05-30T23:57:00.015+02:00

Det er en stille kveld i kveld.

Etter aktive dager kjennes stillheten ekstra stille ut, og det er så godt. Så jeg forsøker å nyte den. Derfor går jeg ut i hagen hvor den er så tydelig.

Der minnes jeg dagen. Stikkordet er vann. Det ble en fuktig dag med besøk ved sjøen og påfølgende bading i basseng hjemme. Nå ligger trøtte jenter i sengene sine med solrøde glatte kinn. Ute i hagen er merkene etter dem.

Matta på bildet under har seksåringen plassert der i håp om å unngå gress i bassenget...

Og her er svømmehjelpen.

Blomstene har også fått vann.

Av hagerelatert har vi så smått begynt å plukke vekk de visnede blomstene fra rhododendronene. De havner i rosa plantenett fra Ikea.

Tenk et helt nett av blomster som jentene i morgen kan lage suppe eller parfyme av.

Men vi kunne ikke plukke hele busken for blomster. For fremdeles er det vakre eksemplarer på den.

En varm og fin dag er på hell, i morgen får vi en ny.

Det er også fint.

Sommer og vann

2009-05-30T15:34:00.004+02:00

Så ble det plutselig sommer.
Og dermed oppstod en enorm forventning hos barna om bading. For sommer er bading.
Etter en lang mase-om-at-jeg-kjeder-meg-ihjel-time, klarte de å å overtale en trøtt mor til vann. Det ble ikke basseng i hagen, men en tur til sjøen med spann og spader, håndklær og eplejuice.

Ved sjøen ble det ingen bilder, for kameraet lå hjemme, men

1 stk. skliing med påfølgende fall i sjøen, rettere sagt gjørma, for det var fjære, + våt og skitten kjole som tørket raskt på en stein i sola
1 stk. fall som endte med våte armer og bein, men tørre klær (fasinerende)
4 stk. eplejuiceseige kopper med sand i
2 stk spann med krabber og skjell
8 stk. sko med sjøvann og sand
1 stk. håndkle med sand og gjørme
x antall inhalasjoner av den vidunderligste sjølukt blandet med tørkende tare på svaberg

Igrunnen er vi heldige som bare kan spasere en liten tur og så er vi der.
Og nå er vi her igjen, hjemme.

Pappa holder på å pumpe opp badebasseng, for en må slett ikke tro at et sjøbesøk er nok. Ikke nå når sommeren er her.

Ikke tale om.

Aldri i verden.

Vann vann vann - over hele linja.

Plukkeblomster

2009-05-27T23:43:00.007+02:00

Så har de to eldste jentene kommet med et ønske eller et krav;

de vil ha blomster de kan plukke i hagen.

Så nådeløse kan de være. Så brutale, ærlige og treffsikre.
For naturligvis blir jeg satt på plass av en slik kommentar. Dessverre, og ja jeg må si DESSVERRE høyt og tydelig, har jeg ikke et godt utvalg av blomster man bare plukker. Noen kommer på sensommeren, men nå er det skralt.

Kan man liksom si at de kan plukke rhododendron? Eller tulipanene? Eller påskeliljene? Perleblomstene? Bladene på hostaene? Pionene (jo, de skal fra nå få plukke et par hver i juni). Jeg som venter på at alt skal vokse seg kraftig og spare krefter til neste års blomstring...

Ja, jeg må innrømme at hagen ikke byr på rare greiene, og at jeg ikke har tenkt så mye på det heller. Fy skam!

Men så satt vi der i hammocken denne kvelden da, den kvelden da ønsket ble satt fram og jeg følte meg kneblet. Jeg speidet i hagen etter noe de kunne plukke. Og i mitt enkle sinn tenker jeg naturligvis blomster med lange stilker (kanskje en blomstereng man kan legge seg ned i). Der er utvalget tynt.

Men små barneøyne ser annerledes på det. De fant snøsløyfe, phlox og ajuga reptans (hva er norsk ord for den?), alle korte, men passende i en liten bukett. To buketter, forresten. Det står en slik i to soveromsvinduer her i heimen nå.

Så da var det iallefall bittelitt i hagen. Men jeg må nok få et bedre utvalg av plukkeblomster, som de kaller det. Noen som har tips?

Blå valmuesøster

2009-05-27T10:10:00.010+02:00

Etter en heller regnfull innedag i går, opplever vi strålende sol i dag. Det skifter, dette været. Og med været skifter aktiviteter. Solen simpelthen drar meg ut i hagen. Det er forresten ikke bare solen som lokker. For nå i disse dager blomstrer den blå valmuesøsteren (Meconopsis betonicifolia), og ingenting kan måle seg med hennes sjarm.

Det er noe eget ved henne. Formen, fargen, blomsten, skjørheten, styrken...

Jeg hadde besøk her forleden og fikk spørsmål om hvilken plante den voldsomme blå der borte var... Hun skiller seg nemlig godt ut, valmuesøsteren. Gjesten min var fasinert.

Det er jeg også. Og det er så deilig at det er en tid for alt, for jeg fasineres jo av stadige blomstringer. Og når de blomstrer til forskjellig tid, opplever jeg fasinasjon etter fasinasjon.

Og snart folder de hvite alliumene 'Mount Everest' seg ut. Håper det skjer mens de blå ennå blomstrer. Det vil jo bli et syn.

Tenk så heldige vi er som har hage og blomster.

Bambusstrikkepinner

2009-05-26T19:46:00.015+02:00

Jeg elsker bambus. Av planteslaget har jeg noen som har vokst såpass at de kan deles. Dermed får jeg flere! De er praktfulle.

Og nå har jeg falt for et bambusprodukt. Jeg har falt helt totalt.

Å strikke med bambuspinner kan ikke beskrives, men hvis jeg skulle forsøke å finne et ord som kunne nærme seg følelsen, så må det være

fløyel.

For det er så mykt og behagelig at jeg ikke hadde trodd det skulle være mulig.

Egentlig har jeg aldri tenkt over at pinnene skulle kunne bety noe for strikkinga. Vanlige strikkepinner fungerer jo helt greit, men etter erfaringene med bambuspinner, vil de fra nå alltid være kun greie nok. Bambuspinnene vil være fortreffelige!

Og grunnen til at jeg fikk ordentlig kjennskap til bambuspinnene, var et introduksjonstilbud til Hobbyklubben der ei stor veske med bambuspinner var velkomstgave. De koster nemlig litt, disse pinnene.

Og jeg som fikk et helt lass...

Strikkefølelsen gir meg lykke.

Og mykt bomullsgarn på fløyelspinner betyr at maskene løper når det regner ute.

I dag har det regnet, og jeg har kost meg!

Gressløk

2009-05-26T14:19:00.006+02:00

Nå blomstrer den hvite gressløken, allium schoenoprasum.

Jeg klipper den ikke ned for disse blomstene er så vakre.

Men den vanlige gressløken trimmes jevnlig. Den er til bruk.

Plasseringer og omplasseringer

2009-05-24T18:29:00.008+02:00

Hvis du bare kunne ment det samme i én uke, sukker husbonden.

Og jeg er enig. Hvis jeg bare kunne være så stilsikker og forutseende at jeg enkelt kunne foretatt et valg og sett at det var perfekt med en gang...

Men slik er jeg ikke. Dessverre. Og det er plagsomt for meg selv også. Litt slitsomt, for jeg føler aldri jeg får det helt til.

Denne gang handler det om en japansk lønn, acer japonicum atropurpureum. Den har stått ensom ved hekken som skal fjernes når nytt nabohus skal komme til. Og dermed måtte den flyttes. Jeg følte det kunne være greit å ha den ved terrassen, for på solhete dager kan det være godt med litt skygge, den trives i sol og får passe høyde.

Men så er det det at jeg synes det blir litt voldsomt i forhold til fargene jeg har på plantene der. Det går i lilla, lavendelblå, rosa, og isolert sett kan disse passe greit til dette burgunder treet, men i den settingen det her ble, var det litt feil. Ja, noen bryr seg ikke om det, jeg vet det, og andre gjør. Jeg er en av dem, og dermed kjente jeg en ubehagelig følelse en halv time etter at jeg flyttet den i går. (Heldigvis hadde jeg gjort alt gravearbeidet selv så husbonden kunne ikke klage på forgjeves arbeid. Det har han hatt atskillig god grunn til tidligere...).

Den får stå enn så lenge, og når hekken er fjernet og nytt gjerde kommet opp, kan den kanskje få plassen sin igjen. Vi får se.

Jeg misunner de som bare vet hva som blir fint. Tenk å ha øyne for slikt. Jeg må prøve alt ut og se det helt konkret. Jeg har nemlig liten evne til å forestille meg et ikkeeksisterende visuelt uttrykk. Totalt mangel på kunstnerisk blikk. Men men.

Jeg gleder meg uansett til pionene. De står iallefall på rett plass i hagen. DET er jeg helt sikker på. Heldigvis.

Fin dag

2009-05-23T23:56:00.010+02:00

Dagen ble riktig så vakker. Vi har levd ute, og nytt lettheten ved sommerlivet. For man lever så annerledes når varmen og sola kommer. Da blir man i godt humør, man løper litt rundt, smiler mer, koser seg ekstra med det små, får energi og gir energi. Sommerliv er ubetalelig.

Seksåringen er travel. Hun er overalt og ingensteder, og koser seg dermed med sin frihet og letthet. Hun har vært ute hele dagen, innimellom har vi sett kjøretøyet hennes parkert, men stort sett har hun vært på farten.

Og når storesøster er på farten, blir det et lite ekstra rom til fireåringen som plutselig blir enehersker over territoriet. Hun stråler også over sin nyvunne frihet. Nå kan hun bestemme alt selv.

Nå kan hun vandre rundt omkring i eget tempo og betrakte livet som surrer og går. Og hun elsker rollen sin.

Hun kan også være rendyrket storesøster for minsteprinsessa.

Det er rart når den ene blir så stor at hun begynner å leve "sitt eget liv". Da forrykkes rollene, oppførsel endres og ting får et annet perspektiv.

Og så oppstår lengselen etter storesøster utover ettermiddagen. Når de så finner hverandre igjen, alle tre, er de aller best. Og med lørdagsgodteri blir de uimotståelige.

Ved siden sitter en mamma og en pappa med salige smil om munnen og tenker at en god dag er ved ende. (Jeg har til og med fått malt et strøk på lekehyttevitrineskapet og sydd en sommerduk. Ja, sommerliv tryller!)

Håper på samme vær i morgen.

Morgenstund i ro

2009-05-23T09:58:00.003+02:00

Mens små jenter leker med dukker og det høres småprat og rollespill i bakgrunnen, har husbonden og jeg inntatt morgenens kaffe ute. Ingenting er vel mer deilig enn å starte en dag rolig med kaffe og avis ute der nattens fuktighet ennå sitter i, fuglene underholder med vakre toner og nabolaget ennå ikke har kommet ut av dørene sine.

Vi har lært å sette pris på slike rolige stunder ettersom de hos oss alltid er kortvarige.

Nå er stunden for eksempel over. Nå er små jenter nysgjerrige på hva dagen skal inneholde, og det er vår oppgave å hjelpe dem med å beskjeftige seg med noe.

Dermed kaller familien nå, men husbonden og jeg har fått vår vitamindose med ro, så vi er godt forberedte.

Ha en god dag!

Stille aften

2009-05-22T22:01:00.016+02:00

Det har regnet masse i dag. Alt er så gjennomtrukket av væte at det nesten kan virke råttent. Men det er det ikke. Tvert imot. Det er vakkert. For når det er vått, blir fargene så ekte og flotte. Et kamera kan ikke gi dem rettferdighet.

I kveld tok jeg med mine tannpussende døtre ut. Avbrøt rett og slett tannpussen og leggeprosessen. De var ikledd nattkjoler, støvler og regnkåpe. Litt forundret kan jeg også tenke at de var. Komme ut seint på kvelden fordi mamma ville de skulle lukte og merke stillheten ute, høre fuglene.

Jeg simpelthen kunne ikke la være å dele et aldeles nydelig øyeblikk med dem. Hagen var balsam, stemningen inderlig, og stillheten kun avbrutt av fuglesang.

Så i kveld ble de med ut. Der gikk de rolig gjennom hagen med forhåpentligvis skjerpede sanser. Ungene er så vante med mye støy og bråk, men denne roen gjorde dem andektige.

Alt blir så rent med regn.

Så klart og vakkert.

Og syrinene gir fornøyelse til luktesansen.

Det er stille i kveld. Nå sover de små søtt i sengene sine.

Og hvis opplevelsen var behagelig, er ingenting bedre!

Stiklinger her og der

2009-05-22T01:11:00.005+02:00

Jeg er blitt en rev på å ta stiklinger! Og jeg er ikke flink til å passe på dem. Men jeg lever i et fuktig klima. Det hjelper.

Her kommer sommerfuglbuskene mine. Den hvite ser dårligst ut i år, mens de andre kommer godt.

Og oppi den potta med 'royal red' (i midten) vokser noe annet. Jeg hadde glemt hva det var jeg stappet nedi der, men ved nærmere studier er det en klematis piilu, et skudd som brakk da jeg skulle prøve å binde opp de nye skuddene. Det vokser! Lurer på om det kan bli en ny plante av det. Har aldri tenkt på å ta stiklinger av klematis.

Og oppi denne kassen under her stakk jeg ned noen stiklinger i fjor. Det er så lett å brekke av en liten kvist når en er ute og går. Det skal være fagerbusk og duftskjærsmin. Jeg tror den til høyre er den siste. Det etter konferering med mammaen til opphavet av fagerbusken.

De vokser som bare det. Jeg tror denne duftskjærsminen lett får sorte små lus, så jeg er ikke helt sikker på om jeg vil ha den ennå. Får se.

Ellers har jeg plukket med meg stiklinger til en klatrehortensia og satt noen til blomstrende rips (omtalt her) tidligere. Disse ser ut til å overleve, for små blader dukker opp og de vokser.

Men hvor i all verden skal jeg plassere dette?

Fridag

2009-05-21T10:23:00.003+02:00

Fridag for alle, dagen ligger der klar for hvilket som helst innhold. Her hjemme er vi ikke blant de mest ivrige til å komme i gang. Her vandrer pyjamaser rundt en liten formiddag, kaffe inntas, hagen inspiseres på strømpelesten fra terrassen. Alt i sakte tempo.

Det er fine farger en morgenstund.

I går fikk jeg endelig fatt i verbena, lilla verbena.

Jeg er blitt så glad i lilla. Synes det står godt til det mørke huset vårt.

Og nå blomstrer et parti i hagen i lilla; alliumer, syriner, tulipaner.
Seksåringen konstaterte i går at mammaen likte lilla, akkurat som hun. Hun beveger seg på en akse mellom lilla og rosa, og det tror jeg sannelig ikke at jeg er så langt vekke fra heller. Fireåringens akse inneholder de samme fargene, men grønt i tillegg.

Naturligvis inneholder min også grønt. Skulle bare mangle.

Vel, nå må vi ut. I dag skal en bambus deles og kanskje et bed etableres.

Og i ettermiddag skal pappa lage lapper, for da får vi besøk.

Nå skinner sola også...

Ha en fin dag!