fredag 5. desember 2008

Skomakergata og magi



Jeg har kjøpt inn 24 episoder av "Jul i skomakergata", og vi ser nå en episode hver dag. I mitt hode er nemlig Skomakergata den beste. Det vil si, det var den beste. For det er en forunderlig opplevelse å se serien nå, 29 år etter at den første gang ble vist.

Den gang...
- Jeg elsket Jens Petrus' samtale med meg (tvseerne)
- Jeg elsket den koselige stemningen
- Jeg syntes Stinemor var supernydelig og fantastisk som kunne danse ballett
- Jeg elsket melodien til Jon Blund
- Tøflus var en liten skjønn rakker
- Alt var så koselig, bakeriet, postmannen etc.
- Og så de nydelige små barneskoene
- og de røde hjertene i vinduet
- og appelsinen
- og og og

Nå...
- Hvorfor blir barna kriblete og ufokuserte?
- Åja, de liker Tøflus
- Jon Blund også
- Og de røde hjertene i vinduet
- Men hvorfor blir de ikke fortryllet av Stinemors dansetrinn?
- Kanskje litt mye prating til barne-tv å være
- Hm, så tregt og rolig alt er
- Kulissene burde vært bedre, men det var jo 70-tallet
- Gode og kloke poeng
- Lun stemning
- Hvor er jentene?

Egentlig er det trist.
Det er som å lese en bok som en gang ga en vanvittig flott opplevelse på ny og oppdage at magien er vekke, eller iallefall redusert. Skomakergata har bleknet. Jeg kjenner litt til barnefølelsene mine den gang og de er deilige, men de blir i for stor grad forstyrret av "vokseninnblanding".
Og så er det trist at jentene ikke liker den så godt som jeg gjorde, men jeg kan forstå det. Tempoet i dag er høyere på alle måter, uttrykkene mer intense.

Og så er det en (nok en) bekreftelse på at min historie ikke er deres og heller aldri vil bli. Jeg blir ofte konfrontert med nettopp dette, nemlig. Jeg tror jo at mine drømmer og lengsler er deres drømmer og lengsler, og så er det ikke det. Mye av det som er viktig for meg, er ikke viktig for dem. Og på en god del områder er jeg sjeleglad for akkurat det, på andre synes jeg det er litt kjedelig eller trist.

Skomakergateprosjektet er derfor i sum litt trist. Jentene opplever ikke magien jeg opplevde. Så til tross for at jeg forstår grunnen til det i dag, så vil jeg ikke forstå eller akseptere at jeg forstår.
Om dere skjønner.

(Og slik har det vel vært i generasjoner...)

5 kommentarer:

oyhovoft sa...

Jeg syns Jon Blund var grusom den gangen, kunne ikke fordra den kastratstemmen... Hehe. I dag vet vi jo at han var et ledd i den kommunistiske propaganda i gamle DDR og det burde vel ikke overraske oss. Jeg er i alle fall glad for at sjarlatanen Jon Blund er avslørt :D :D ;)

Mona sa...

Jon Blund har rykte på seg for å ha blitt brukt til politisk propaganda. Husj.

Sånn bortsett fra det var Skomakergata helt utrolig første gang man så den - på den tiden - etter det har man sett og hørt mye.

For oss som har fulgt Skomakergaten først som barn, så som nesten voksen, så vi egne barn en gang, og to ganger. Det mister effekt og sjarme. Og det har rot i en annen tid.

Gjem minnene om magien ved Skomakergaten i hjertet ditt - forsøk ikke å gjenskap den, det er ikke vellykket.

Jeg er utrolig glad for at NRK i år sender første omgang av Blåfjell, det er etter min mening beste julekalenderen de har produsert noen sinne. Det er en flott historie, flott fortalt! Men den har antagelig også en viss besøkelsestid, skal man se den om ti år tror jeg det blir feil tatt i betraktning av at mediet TV er i en rivende utvikling og det vi ser nå er temmelig ut om ti år. Om man da ikke kan håpe at Blåfjell blir vår generasjons "Grevinnen og Hovmesteren" - noe holder seg tiår etter tiåer, men det er ikke mye....

Sine sa...

Øyvind - men han er jo så søt-

Mona - Ja, jeg får gjemme minnene. Restene av dem.
Blåfjell ser jeg for første gang i år, og den er bra!

oyhovoft sa...

Jeg fant både JB og sangen helt uten sjarm og jeg pleide å skru ned lyden (og for nesten 30 år siden hadde vi ikke fjernkontroll... Jøss, er det snart 30 år siden første gang serien gikk på fjernsynet...) hver gang JB kom på skjermen.

Charlotte sa...

Elsker jon Blund og alt som er. Men stine kunne jeg ikke fordra. Kanskje fordi vi gikk på ballett selv, og fordi min søster var mye flinkere enn henne. Men men, merkelig det der.

I dag må jeg ta meg sammen for ikke å se på JP som en pervo.. huff, for en tid vi er i nå!! Blir sint av mindre.

Men min datter gidder ikke se Askepott og de tre nøttene. Skjønner ikke det?
Men prinsen som var sååååå kjekk, begynner å se litt teit ut med bollesveis og strømpebukser. Hi-hi!!