tirsdag 25. februar 2014

Solen er min beste venn


Vinterferie på Vestlandet. Stort sett regn og overskyet vær er meldt, men solen er i godt humør og vet hvor mye vi lengter. Den skjenker oss varme og glede. Og lokker oss ut fra varme stuer. 



Og er man først ute og vinden bare stryker lunt over kinnet, tar man turen rundt i den hyttehagen man ikke har besøkt siden høstferien.


Her er en hortensia allerede i full fart. O glede! Milde vintrer er ok sånn, selv om sommeren sikkert vil innvaderes av snegler. (Men det tenker jeg ikke på nå ;-) 


Hyttehagen vår er av det helt enkle slaget. Få planter i få krukker, og noen småting fra gammelt av. 

 Disse dagliljene for eksempel. Villige og trofaste til tross for gravearbeider og slett behandling.

Og så er det artig å se hvordan naturen lever. Her er en vedstubbe jeg skulle ha til bord inne, men som ble glemt en sen høst. Oppblomstring av sopp... Fascinerende!

Og her er solplassen om sommeren. Foreløpig i skygge, men her er det nydelig på varme sommerdager. 

Gjett om jeg gleder meg.

søndag 9. februar 2014

Google+ tok bildene fra bloggen

Nå har jeg opprettet en google+ konto, og så forsvant alle bildene herfra. Så lei meg. Men de er ikke slettet, ligger på google+. Er det noen som vet hva jeg skal krysse av for å få dem inn hit igjen?


(Fikk denne som hjelp også: https://support.google.com/plus/answer/1407859?hl=en)


lørdag 1. februar 2014

Jeg blir like imponert hvert år jeg...

I piskende vind og til tider bitende kulde slår det meg nok en gang at naturen er stor. 

Her forleden ble jeg lokket ut i hagen av de vidunderligste små skapninger. 
Med en misunnelsesverdig vilje og kraft gir de fra seg pur skjønnhet


som sakte men sikkert begynner å tine et noe tilfrosset hagehjerte.


Pittesmå, råsterke, saftige og skjøre


står de der og vaier i vinden.




mandag 13. januar 2014

Velkommen januar!

Velkommen 2014!
Det er januar, en mørk og til nå regnfull januar. Men i morgen kommer kanskje snøen hit? Håper det, for nå er vi høstleie. Ute er plenen fremdeles grønn (hyggelig nok det, men ikke akkurat på denne tida). Jeg vil gjerne ha vinter selv om jeg lengter mot vår. 


Januar er en mørk måned, og da er det viktig å lyse opp litt inne. Litt rester fra julebuketten jeg fikk  romjula, rosene og amaryllisene er tatt ut, men restene er fremdeles vakre.


I år vil jeg være mer i hagen! Jeg vil prøve å senke tempoet litt. Nyte slik som jeg gjorde for noen år siden. Da koste jeg meg med å klippe plenkanten med saks..., he he, ja høres litt nerdete ut, men det var fredfullt. Tanken på saks er imidlertid rimelig fjern nå, men litt mer i retning av ro, det håper jeg for 2014.


Så får vi se. Her skal jeg iallefall drikke kaffe og lese avis til uka. 


søndag 3. november 2013

Tredjenovemberblomstring

Tenk det, at jeg skulle gå ut i hagen denne søndagen i november for å avbilde en klematisblomstring. Det hadde jeg ikke trodd.


Det meste er ferdig for sesongen nå. Høstormedruen kaster sine blader, syriner, ask og plomme det samme, hostaene er gule og vasne og det er søkk vått i hagen. Men midt inni den ene bambusen er det altså en sentblomstrende klematis (husker ikke navnet) som har funnet det for godt å ikke gi seg. Den stiller med flere potensielle blomster.


Saken er slik at denne planten står godt gjemt bak en bambus, som har blitt langt større enn tenkt. Så stor at klematisen ikke får lys nesten, den står på nordsida av planten, men i retning øst. Det betyr lite sol. Dette året har den klatret utover i bambusen, kanskje i søkenen etter mer lys. Siden oktober og november til nå har vært ganske milde måneder, kvitterer den altså med blomster i våte, mørke november. Jeg kan ikke annet enn takke ved å gi den denne hyllesten her. Da varer den lenger.


Så ble starten på en mørk november ganske så lys og fin.






mandag 23. september 2013

Fra regn til sol...

...og vi henger med så godt vi kan. Man skal være fleksibel for å kunne innta de ulike værdosene som sendes oss i disse tider. Nå er vel ikke vi på Vestlandet så utrente i det da...
 
 
Etter en rimelig regnfull søndag, blir det dag servert varm sol. Og da tenker man ikke stearinlys og innekos, nei da åpnes dører på vidt gap igjen og solen inviteres inn. De siste plommerester hentes ned fra treet og femåringen min som er hjemme fra barnehagen i dag, kjenner på valgets kval når hun skal forsyne seg. 

 
De er få, men fristende.
 
På samme måte som dagen og utelivet er fristende.
 
 Kanskje en kaffekopp i solen hadde vært noe? Kanskje det er akkurat det jeg skal gjøre i dag, mens femåringen tusler litt rundt.
En stille mandag!


lørdag 21. september 2013

Velkommen høst!

Så er høsten kommet. Jeg liker egentlig ikke mørkningen, men det er da saktens hyggelig med stearinlys og innekos også. I vår bygde vi en ny platting ute i hagen, helt ut mot hekken. Den kan vi sitte inne og se ut på, så i dag ble høsten ønsket velkommen der ute.

 
I år har vi malt kabeltromlene som har stått ubehandlet noen år. De ble svartbeiset for å få et strammere uttrykk, og det passer nok bedre i hagen vår.

 
Ved å sage vekk deler av bunnplata på denne store trommelen, fikk den et mer spisebordpreg. Til våren blir den nytt spisebord, men i høst og vinter skal den kun inneholde utedekorasjoner.
Nå er ikke jeg noen mester på slikt, men det er gøy å kunne sitte i stuen og ha et blikkfang som viser årstidene i en ellers vinterdvalende hage.
 
 
Vi skal ha litt utebelysning på denne plattingen også, så derfor har vi lagt nedi plastrør mens vi venter på elektrikeren. Vi tenker lys innfelt i nestbakerste terrassebord som kan lyse opp den vintergrønne og flotte laurbærheggen vår. Den er jeg kjempefornøyd med!


 Inne på kjøkkenet har vi nå konservert plommer fra treet i hagen. De skal forhåpentligvis bli til en deilig juledessert. 

 
Ett glass med vaniljestang og ett uten. Så får vi se om det gjør en forskjell.

 
Ja, høsten kan bli fin den ;-)

fredag 2. august 2013

Mens vi venter på flom

I dag blåser det voldsomt her og vi har fått flomvarsel av kommunen vår. Dermed ble det en runde med kameraet i hagen før mye sannsynligvis faller sammen. Her kommer noen glimt, men dette første bildet ble tatt før vi dro vekk ei drøy uke, og det neste bildet er tatt etter at vi kom hjem. Kjekt med slike møter.

 
Jeg flyttet rett og slett denne blå stauden  (en slags veronica, kan det være det?) fra et bed hvor den ikke kom til sin rett og til denne pallekarmen i et ellers grunt og dårlig bed.

 
Det blåser godt i dag, veronicaen danser vilt.

 
Så har klematisen Warshawska Nike (om jeg husker rett) sprunget ut.

 
Den står sammen med en klatrerose, og de ser ut til å være gode venner.

 
Lenger inn i hagen, bak lekehytta til jentene blomstrer nå disse astilbene. Jeg synes den mørke er så fin i fargen at den kanskje bør få bedre hageplassering.


 
Vakker!
 
Og rett rundt hjørnet finner vi det som en gang skulle være jentenes egen hagekrok. Jeg satte ned en beskjeden hosta der for flere år siden, men den er slett ikke beskjeden lenger. I denne mørke og triste kroken koser den seg visst. Klematisen som omslynger den skal egentlig trekkes fram gjennom gjerdet for å komme på solsiden, men siden den frøs så godt ned i vinter har den styrt hele prosessen selv i vår.

 
På vei opp mot det øvre nivået i hagen finner vi bedet jeg kaller solskråningen. Der har det vært mye rart, men nå holder jeg på å rydde. Her er buksbom, beinved, astilber og så lurer jeg på om jeg skal ha et lite tre eller en større busk her for å få litt høyde.

 
Jeg har nettopp kjøpt dette eukalyptustreet eller -busken, og den skal visstnok være så herdig at den tåler 20 minusgrader. Den kan bli busk om en beskjærer rett eller den kan bli et tre på to meter. Kanskje denne skal få plass midt i solskråningen? Med noen lavendelplanter rundt?
 
 
Til sist kommer vi til det bedet jeg har røsket litt i i vår. Her har en yuccapalme fått dominere. Vi fikk for noen år siden vært vitne til vakker blomstring, men så ble det ikke noe mer. Den ble ganske stor. I vår fjernet vi den og vi fjernet en diger kuletistel. Og da dukket plutselig denne raketten opp, den har stått der lenge, men har ikke fått nok plass.

 
Men nå skal den få pleie og omsorg slik at den kan bli kraftigere til neste år. De er så artige disse rakettblomstene, synes jeg.
 
 
Jepp, det var det jeg hadde akkurat nå. Jeg kjenner et ønske om flere blomster i hagen, men da må hagelysten først komme tilbake for alvor. Tiden få vise.
 
Nå vil de neste timene imidlertid vise hvordan hagen overlever flommen som er meldt.
 
God hagehelg!
 
 

Hagens grøde

Jeg er nesten frekk når jeg kaller innlegget hagens grøde. For det er ikke så mye å hente i hagen i år. Det meste er grønne vekster, lite blomster, men altså noe som gir litt fra seg.
 
I dag er det rips.
 
 
De deiligste største ripsbær har blitt høstet av barnehender
(nokså frivillig etter lokking med vaniljesaus), renset, vasket og fordelt i like skåler
med deilig vaniljesaus på.
Man glemmer å ta bilde av slikt siden fristelsen er for stor.
"Litt surt", sier femåringen, men det blir rosa i vaniljesausen når jeg rører. Storesøster på åtte har allerede laget er rosarett, mens tiåringen velger voksenvarianten i år.


I mai kom femåringen hjem fra barnehagen med to små avskårne melkekartonger med jord og merkelappene "erteblomst" og "agurk" på. Spennende, tenkte vi. Sammen har vi vannet og gjødslet, plantet om (vel det var hun ikke med på) og stelt.
Og så har vi forundret oss over hvor rare disse erteblomstene var. Femåringen måtte til sist akseptere at dette nok ikke var erteblomster. Men hun insisterte på at det var agurk. Det ga hun seg ikke på overhodet. "Det er agurk, mamma, jeg vet det helt sikkert. Det var agurk på bildet."
 
Og da vi nettopp kom hjem fra ferie, hadde det dukket opp noe på plantene hennes.
 
 
Ikke eksakt agurk, men hun visste hva hun snakket om. Squash!
Og som de plantene vokser. Jeg har aldri sådd squash før, så her er det bare å prøve seg fram. Kanskje de skal bindes opp?


Til sist kan jeg vel bare drømme om at disse olivenkartene blir ferdige før sesongen er over...
 


Men hvem har sagt at å drømme ikke er lov?

I morgen skal jeg ut i hagen igjen. Det var rett og slett litt kjekt.
 

søndag 30. juni 2013

Jeg plukker visne blomster en fin sommerdag

Jeg tror nesten ikke det kan bli mer sommer enn når jeg kan sitte på en benk i hagen og plukke visne blomster i en time mens jeg hører på barnas lek i hagen.
 
 
Langsomt går det, for vi har tid. Masse tid.

 
Og så er det mange blomster som blir sløve i varmen,
som tappes for saft og kraft i de skjøre bladene.

 
Jeg tror nesten dette må være den ultimate sommerfølelsen.

 
Og når brownieskaka sender sin sjokoladeduft ut gjennom kjøkkenvinduet til meg,
så kjenner jeg at nå er det sommer. Nå står det stille.
 



 
 
God sommer!