Tørst?

I så fall kan jeg anbefale denne safta her. God tørstedrikke på varme sommerdager.

Ja, nå er den ferdig, safta jeg har laget av svarthyllen 'Black Lace'. Det gikk som smurt det; samme oppskrift som til vanlig hylleblomstsaft, så godt som samme smak.

Men fargeforskjell er det jo, så dette blir på en måte noe nytt. Og det er alltid kjekt med noe nytt.

Noen andre fargeklatter fra hagen akkurat nå:

Ikke så mye som i vår, men noe.  

Ja, og så kan jeg jo til slutt legge inn en anbefaling om å safte blomster fra 'Black Lace' også. Tror ikke du vil angre.

God uke!

Saft suse

Snart er den klar - hylleblomstsaften av Black Lace-busken. En dag til i kjøleskapet, så er den ferdig.

Jeg er jo veldig spent på smaken av denne siden jeg ikke har laget saft av disse blomstene før.

Men en ting er sikkert, og det er at den kommer til å få en annen farge enn vanlig hylleblomstsaft. Denne blir mer rosa.

Og det skulle jo passe særdeles godt i et hus med høy rosafaktor, ikke sant?

Og når sukkermengden er som dette, så skal vel saften falle i smak i mange ganer.
(Ja, minus svigerfars da. Han har nok bare bestemt seg for at hylleblomstsaft ikke smaker godt, til tross for disse sukkermengdene. Men han har ennå ikke smakt den rosa varianten... Og en bestefar til tre små rosa jenter har jo sine forpliktelser, ikke sant?)

Ja ja, vi får se.

Hjemmelaget saft

Nå er tiden kommet for å sette i gang saftproduksjon av hylleblomstsaft fra black-lace-en min. Blomstene er klare.

For ei uke siden så den slik ut:

Er ikke de rosa blomstene vakre? Jeg synes denne kombinasjonen er flott, mørke blader mot lys rosa blomster. Nesten synd å ribbe den for blomster nå...

Og her legger den seg fint over steinen.

Jeg er litt usikker på om det er samme oppskrift på saft til denne som til den vanlige hylleblomstsafta. Får prøve det. Den vanlige er i hus, og jentene her elsker den. Det er jo kjekt! Håper denne også blir god.

Lager du som leser saft av noe? I så fall er deg kjekt å høre om det.

Det vokser og gror

For ei nydelig helg naturen sjenker oss. To fantastiske dager med sol og forholdsvis fin temperatur gjør at plantene også smiler fornøyd tilbake. Her har min nyinnkjøpte klematis Honora nettopp åpnet sin første blomst. Og den må jeg si er vakker. Her er det to knopper som har åpnet seg ved siden av hverandre.

Og flere er på vei.

Bildet yter ikke rettferdighet på fargen, for den er helt slående i virkeligheten, men dette er det jeg fikk til.

Ellers har svarthyllen min, black lace også vokst mye. Jeg klipper den hvert år for å få den tett og ikke for stor, men i år legger den sine svevende blader utover. Snart blomstrer den med sine lys rosa blomster og blir et syn. I år blir det saftlaging for første gang av denne planten.

Jeg må bare få legge ved et bilde av den fra 2009 også. Der kan vi knapt se den.


I går laget jeg saft av vanlig grønn svarthyll. Regner med denne nye saften skal lages på samme måte, får prøve det.



Ha en fin hagesøndag!

Vel blåst påske!

I påsken fikk jeg kommet litt i gang i hagen igjen. Og det å renske opp (ja, kanskje litt sent, men bedre sent enn aldri) i varmt vær er langt triveligere enn når kulda biter i kinnene. Denne gang var alt bare solskinn.

Litt innkjøp påskeaften.

Perleblomster gror i bedene, men de er alltid fine i potter også.

Og så fikk jeg plantet om noen hengepetuniaer. Håper de blir gedigne i løpet av sesongen.

Og under dem står syrinene jeg i noen år, tror det minst er fire, har holdt på å stamme opp. Nå er den en meter lang. Men den er ikke podet, så nye rotskudd dukker stadig opp. Her har et rotskudd rett og slett skutt i været på to sesonger (glemte å fjerne det i fjor). Men de skal nok få plasser å stå disse rotskuddene;-)

Mest stas etter er imidlertid denne krukka her. Ja, man kan se langt etter innholdet...

... men ved nærmere titt, dukker en liten blomsterertspire opp.

Våren er definitivt kommet til oss også.

Og et hagestatusbilde per i dag, blir som dette:

Nesten det eneste som er i blomst, men guri hvor fin. Fikk en liten bit av ei venninne i fjor og visste slett ikke at den ble så stor første året. Er det etter blomstring man deler dem, mon tro? Jeg vil definitivt ha flere.

God hageuke!

Den skal visst bli vidunderlig den også.



Vår

Så må me lerkesongen tru,

som lovar vår.

Fra Haugtussa av Arne Garborg

Jeg dropper innom

Hagen og uterommet har blitt neglisjert hele sesongen. Vi har holdt på med fritidsbolig, og det er den som har fått alle krefter og tanker siste året.

Men så skjer det plutselig ting på utefronten her hjemme, og dermed kjenner jeg en liten dragning mot å nevne det her, bare for meg selv og minnene mine. En liten dokumentasjon over historien.

Saken er nemlig den at den tidligere omtalte over 40 år gamle berberishekken vår, den gedigne og for mange fryktede, nå har vært utsatt for voldsom vandalisering. Det hele har endt med den store døden. Ja, det var ikke en uventet død, det er ikke det. Døden var varslet for ett år siden, vi har hatt all mulig tid til å ta de siste samtaler, gjøre den siste klipp, ta de siste bilder etc. Ja, vi har kunnet forberede og bearbeide den sorgen som måtte dukke opp den dagen Døden banket på døra.

Og her forleden banket det på døra...

Denne monstrøse gravemaskinen kom og spiste av hekken vår.

Gud hjelpe meg for en skapning på den. Hode

uten øyne og øynene i baken.

Den svingte med kjeften på langt skaft

og hadde berberiss i munnvikene.

Den åt og spyttet ut, åt og spyttet ut, bare en diger

kjeft og en rumlende mage.

Jeg lurte på om det var et slags Helvete.

For de hjemløse kattene, eller for oss altfor kloke mennesker.
Den hadde blinde øyne og lenker om føttene

og den skal arbeide i århundrer og tygge blomster

om til nybygg. Dekke dem med skyer av eksos

og kald sol fra byggherrene.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage.

(fritt etter Rolf Jacobsens Landskap med gravemaskiner)

I dag er det vindfullt.



Næmen, hva skuer mitt øye?

Sommertid, ungene er ute og sparker på sparkesyklene, husbonden har tatt veien mot jobb, kveldsvakt, minstejenta ligger i senga og hviler. Hva gjør så mor? Hun drikker først en kopp kaffe og spiser noen eplebåter ute på altanen i en slik stillhet en kan få når en bor nær E39 (manglende sol gjør ingenting så lenge temperaturen er akseptabel), så henter hun kameraet og tar en liten runde i hagen. Gårsdagens regnskyll har gjort godt, og det grønne er enda mer frodig. Ugresset stortrives!

Men så, hva er det jeg ser?

Knopper? Skal virkelig hagehortensiaen som overlevde tidenes kaldeste vinter her nylig, skjenke oss blomster i år? Jeg tror ikke mine egne øyne. Må ta en titt nærmere...

Jo så sannelig ser det ut til at knopper dukker opp. Du godeste! Jeg ivrer avgårde til en annen hortensida jeg fikk i gave et år og som jeg plantet ut, altså ikke en hagehortensia, for å se om den har en like fin overraskelse. Og sannelig er det ikke et lite anlegg der også. Jøss!

Naturen forundrer meg med ubegrenset offervilje. Tenk å ha en slik egenskap da...

Det vokser og gror

Uff, ja nå er det skammelig lenge siden det har vært aktivitet her. Men ferietid og annet arbeid krever sitt. Hagen får derfor ikke den oppmerksomhet den skulle, men det fungerer likevel. Den gir uten å ta. Det som kommer synlig fram i år er at plantene virkelig har fått godt feste og vokst seg kraftige. Jeg har kommet til fasen for uttynning.

Til nå har det vært mest fokus på å plante for å dekke til, men nå er busker og stauder blitt så store at de står tett og innimellom slåss om plassen.

Over her er fontenebedet. Tanken er at dette bedet skal gå i blått og hvitt med grønne innslag. At stormarikåpa ble så stor, og at den fikk så mange bebiser like i nærheten som også ville bli store, var ikke helt med i beregningene. Bak disse synlige plantene skjuler det seg nemlig hostaer og noe annet småtteri som ikke får lys og luft nok til å bli kraftigere. Så når marikåpene har blomstret ifra seg, skal noe gjøres.

Klaseormedruen er også i ferd med å bli kraftig. Neste år må den deles, tenker jeg, og kanskje også flyttes. Den skjuler stadig mer av bambusen. Den har enda mye igjen å vokse denne sesongen.

Til tross for kraftig vekst, er det nå kjekt også da når en tar seg tid til å se på. Alliumen 'Mount Everest' som er i ferd med å blomstre av nå, er nydelig hvit og passer godt i dette bedet. Men jeg vet ikke om de trives så godt ettersom løkene ser ut til å ha mer enn halvert seg, bare fire av 10 blomster dukket opp i år. Kanskje de står for fuktig? Ikke mye sol som slipper til her lenger. Trives de kanskje med bedre drenering, i en skråning? De lilla alliumene mine står der, og de formerer seg godt. Hm...

Det var så fint ute i kveld, rester av sola ga et nydelig lys som lokket meg ut i ti-tida.

Til sist et lite oversiktsbilde fra en annen vinkel i hagen. (Mye har skjedd på ett år iflg. et bilde av fontenebedet i fjor, dog litt tidligere i sesongen.) Her er mye gress og ugress, men jeg har bestemt at jeg ikke skal la meg stresse av det. En nyklippet plen gjør MYE for helhetsinntrykket.

Ha en fin søndag!

Pretty in pink

Jeg har vært ute i hagen og funnet det som går i rosa og lilla. Pretty in pink!

Her er syrintreet og rhododendronen. Fin fargesammensetning.