Nå har busken stått så lenge ute i regnvær (selv om det har vært fint de siste dagene) at om jeg skulle få nyte den, så måtte den inn. Busken i hagen skjules nemlig også av en gedigen monstertrampoline som er alt annet enn vakker.
Og så fant jeg fram passende telysholdere.
Jeg er ikke så orientert mot det blå (på mange plan!), men dette tok seg da fint ut i trappeoppgangen hos oss. Dermed oppstår en liten glede når vi raser forbi mot et eller annet gjøremål. Det er ikke det verste.
2 kommentarer:
Vakket, vakkert. Blått gir en egen ro.
Klem Ann<3
Så fint med blå gleder da:-)
Legg inn en kommentar