mandag 27. oktober 2008

ABC og kyr


I dag printet jeg ut dette bildet (av GUNILLA HOLM PLATOU) , laminerte det og hengte det opp på femåringens rom uten å nevne noe.
Hun kommer hjem fra barnehagen, leker litt i stua og går så på rommet sitt. Etter en stund kommer hun til meg med bildet og spør hvorfor det henger på rommet hennes. Jeg spør henne hva det er, hun sier det er bokstavene og at det igrunnen er et fint bilde med fine farger.
- Ja, kan vi ikke lese gjennom dem, sier jeg.
Hun leser en etter en; A - B - C - og helt til siste bokstav Å. Jeg spør henne om det er noe spesielt her.
- Ja, det er en ku. Hvorfor er det en ku midt i alle bokstavene, mamma?
- Jo, den står jo der som bokstaven Q skal være, sier jeg mens jeg smiler godt og venter på latteren hennes.
- Men hvorfor heter en bokstav ku, spør hun grav alvorlig. Hvorfor kan den ikke hete hest eller gris?
...
Hva svarer en da?
Og på andre spørsmål som:
  • Hvorfor synger vi at en bussjåfør er en mann med godt humør når damer også kjører buss?
  • Hvorfor sier vi Kongeparken og ikke Dronningparken?
  • Hvorfor heter jul og hjul det samme?
  • Hvorfor vet ikke en treåring hva en hemmlighet er?
På denne måten (bl.a.) er barna her i heimen våre kyr. De piffer opp alle dagene som kommer og går, ja, de som utgjør selve livet.

2 kommentarer:

Mari Anne sa...

Tenk om vi kunne beholde evnen til å undre oss på den måten. Det hender jeg hører foreldre svare barna "det er bare sånn" og det oppmuntrer jo ikke til vidre funderinger.

Anonym sa...

Ku sier vi fordi siviliserte kommuner har skapningen som kommunevåpen (skjønt vi sier kyr her også da...).