lørdag 21. mars 2009

Syrintreet mitt

Det eldgamle syrintreet mitt som nærmer seg 40 år, er vakkert i blomst på våren. Og blomstringen er i mai. Jeg gleder meg!



Når våren kommer tidlig, blomstrer det til 17. mai, ellers spretter de nydelige mørke lillafargede blomstene ut i ukene etter nasjonaldagen.
Det gamle treet har stammer så skjøre og krokete at en får følelsen av at de brekker hvert øyeblikk. Dette skyldes at treet har fått vokse uten å ha sett eller kjent et knivblad. Ingen beskjæring i hele sin oppvekst. Dermed har flere rotskudd fått vokse som de ville, og treet er derfor flerstammet.
Det er et høyt tre, mange meter. Og jeg når aldri opp til toppen av det. Den kan vi imidlertid beundre på avstand.



For noen år siden, måtte likevel treet kjenne knivblad skjære gjennom stammene sine. Noen var så skrøpelige at de kunne plukkes fra hverandre. Og dermed kom det en ny ladning med rotskudd. Disse får også vokse opp, for jeg vil fortette treet nede. Nedenunder kan dere se de spede nye greinene. Kanskje de en dag utgjør hele treet i forynget utgave.

I mellomtiden koser snartfireåringen her seg i treet. Hun har funnet seg et lite tenkesete som hun målbevisst søker mot når hun pusler alene rundt i hagen med bøtta si. Det er godt å ha en plass for seg selv.
Jeg skulle også gjerne hatt en slik plass for meg selv, et tenkesete høyt oppe i et tre. Det skulle gitt perspektiv på tilværelsen, dere.

7 kommentarer:

Tove sa...

Sukk, no fekk eg ein aldri så liten lengt mot lukta av syrin og smaken av tidleg sommarsol....

Er det ikkje artig kor ungane finn seg til rette i naturen? Vi har mykje å lære av desse små...

Ynskjer deg og dine ei fin helg!

Marina sa...

Det er en dejlig, dejlig syren du har. Den ser meget mørke lilla ud i farven er det en Andenken an Ludwig Spaeth? Jeg elsker syrener i alle farver. For to år siden blantede jeg 50 m syrenhæk men detsværre kun den billige almindelige syren for det andet var blevet for dyrt.

Syrener er dejlige tænketræer for børn. Alle mine har også fundet ro til tankerne i gamle syrener.

Randines hageblogg sa...

Syrener er flotte busker, uansett farge. Dufter vidunderlig og gleder oss i flere uker.
Flotte bilder og tekst...

Charlotte sa...

Ja syrin er bare noe helt spesielt. Har noen gamle hvite som står bak huset her, desverre synes de nesten ikke så jeg pleier å klippe av noen kvister å ha inne i vase. Lukten er bare best!! Din syrin var jo bare helt utrolig stor!

Sine sa...

Marina: Ja, jeg tror det er det. Helt sikker er jeg imidlertid ikke ettersom den stammer fra en annen syrin som min fars onkel en gang eide.
Men på bildene jeg finner av den typen, er likheten slående.

Ellers er duften fantastisk og jeg gleder meg masse. Jeg har to potter med rotskudd fra den. Det ene skal jeg forsøke å stamme opp, det andre blir en ny busk.

Ellea sa...

Jeg har også en syrin og den er min store glede:-) Den strekker seg over porten ved inngangen til hagen og danner nesten en lite tak. I år tror jeg den skal få noen klematis og klatreroser oppover stammen etter at den er ferdig med å dele av egen blomsterprakt og duft.

Lene fra Lillehammer sa...

Så herlige bilder du hadde, dette får meg virkelig til å lengte etter sommeren. Selv har vi også noen syriner her i hagen som stod her da vi kjøpte huset. De har også vokst seg store og har heller aldri blitt klippet. Jeg synes de er så dekorative så de får lov til å leve sitt eget liv. Jeg bruker å plukke inn syrinkvister titt og ofte for det lukter så utrolig godt. Det eneste jeg skulle ønske var at de blomstret litt lenger.
Ha en strålende uke!