Men i helga ble jeg fengslet av denne skjønnheten:
Jeg tror aldri jeg har sett en vakrere rose i mitt liv. Og uten å gå nærmere inn på Brorsons salme med tittelen "Den yndigste rose er funden", så var det den tittelen jeg måtte bruke i dag.
Rosene dekker en stor sprikende håndfull, og de har en rødrosakorallfarge.
Det må være en sterk rose. For det har blitt meg fortalt at den har stått inntil denne gamle husveggen i over 50 år, hvorav mangfoldige år uten noe stell overhodet. Det er nesten som en ikkeroseelsker kunne begynne å få lyst på roser.
Problemet med fotografering er at den aldri gir et godt nok bilde av virkeligheten. Jeg har i dette tilfellet problemer med å fotografere fløyel. For rosen er så fløyelsaktig at skjønnheten nærmest svulmer opp.
Dette bildet var det nærmeste jeg kom.
Bestas rose i Ryfylke.
Den skulle så gjerne hatt et navn, men jeg har intet. Jeg vet bare at den yndigste rose befinner seg akkurat der.
3 kommentarer:
Flott innlegg fra en annen som heller ikke har noe godt forhold til roser i egen hage...
Det var en vakker, fløyelsrød rose og det er kjekt å kunne glede seg over andres roser.
For en nydelig rose!! Jeg elsker roser jeg da, men kan veldig lite om de.. bare at de er vakre å se på.
Rosen var nydelig. Jeg er veldig glad i roser og skulle gjerne hatt hagen smekkfull av de. Klima og jordmonn begrenser innkjøpene, for det går ikke å plante for mye roser på en tomt som har steingrunn med lite jord oppå.
Legg inn en kommentar