søndag 24. mai 2009

Plasseringer og omplasseringer

Hvis du bare kunne ment det samme i én uke, sukker husbonden.

Og jeg er enig. Hvis jeg bare kunne være så stilsikker og forutseende at jeg enkelt kunne foretatt et valg og sett at det var perfekt med en gang...



Men slik er jeg ikke. Dessverre. Og det er plagsomt for meg selv også. Litt slitsomt, for jeg føler aldri jeg får det helt til.

Denne gang handler det om en japansk lønn, acer japonicum atropurpureum. Den har stått ensom ved hekken som skal fjernes når nytt nabohus skal komme til. Og dermed måtte den flyttes. Jeg følte det kunne være greit å ha den ved terrassen, for på solhete dager kan det være godt med litt skygge, den trives i sol og får passe høyde.



Men så er det det at jeg synes det blir litt voldsomt i forhold til fargene jeg har på plantene der. Det går i lilla, lavendelblå, rosa, og isolert sett kan disse passe greit til dette burgunder treet, men i den settingen det her ble, var det litt feil. Ja, noen bryr seg ikke om det, jeg vet det, og andre gjør. Jeg er en av dem, og dermed kjente jeg en ubehagelig følelse en halv time etter at jeg flyttet den i går. (Heldigvis hadde jeg gjort alt gravearbeidet selv så husbonden kunne ikke klage på forgjeves arbeid. Det har han hatt atskillig god grunn til tidligere...).

Den får stå enn så lenge, og når hekken er fjernet og nytt gjerde kommet opp, kan den kanskje få plassen sin igjen. Vi får se.

Jeg misunner de som bare vet hva som blir fint. Tenk å ha øyne for slikt. Jeg må prøve alt ut og se det helt konkret. Jeg har nemlig liten evne til å forestille meg et ikkeeksisterende visuelt uttrykk. Totalt mangel på kunstnerisk blikk. Men men.

Jeg gleder meg uansett til pionene. De står iallefall på rett plass i hagen. DET er jeg helt sikker på. Heldigvis.


1 kommentar:

Ellea sa...

Gjenkjennelig det der;-) Det er derfor jeg er så glad i å plante i store krukker, for de kan flyttes uten alt for store viderverdigheter. Bambusen har allerede flyttet en gang etter at jeg kjøpte den:-)