onsdag 24. september 2008

Carpe diem!

Det blir nok ikke noe hagearbeid i dag heller for husbonden er på kveldsvakt og jeg er alene med de tre jentene.

Etter barnehagen lager jeg middag og etter måltidet skal jeg legge minsta i vogna slik at hun kan sove litt. De to andre jentene går ut for å leke i hagen. Så rusler treåringen plutselig nedover veien og jeg må ta turen etter henne. Hun vandrer frimodig alene, den litt mer forsiktige storesøstera løper etter henne og roper på henne, jeg kommer så gående med barnevogna for å på en måte ha kontroll. Treåringen er rask og har allerede vært og ringt på ei dør, fått ut en fireåring og kommer strålende imot meg. De vil leke. Femåringen også. Jeg sier ok, og rusler tilbake. Til hjem og hage. De kommer nok snart tilbake. Går rundt og kikker litt, vugger vogna litt når det ynkes nedi den. Ser om det er noe jeg skal flytte i morgen eller en annen dag, prøver å tenke hvor jeg skal sette tulipanløkene og alliumene. Ingen tegn til jentene. Går og henter løkene for å se hva jeg har, kjører vogna litt fram og tilbake pga nye ynk, kikker på bed. Stadig ingen tegn. Løper i garasjen og henter hansker og spade, graver hull til tulipanløkene der og der, setter dem kjapt nedi, vugger vogna litt, spar opp en geranium for den vil passe der, flytter på en hosta, deler den i to, setter begge på vent til en annen dag, kikker litt til, graver nytt hull til alliumene og setter dem raskt ned, skufler jorda over, finner en plass til den ene hostaen og kan jo bare kjapt få den nedi jorda, henter flere tulipanløker og setter dem der og der, luker litt for det var så mye ugress, vugger vogn litt, av med hanskene, inn med en smokk, på med hanskene igjen, flytter en blå valmuesøster til et annet bed, vugger vogna, av med hanskene, inn med smokken, på med hanskene, nedi med flere allium, av med hanskene, inn med smokk, på med hanskene, av med hanskene, inn med smokk, på med hanskene, gynge litt, kjøre litt, henter flere løk, vurderer ny plassering, av med hansker, inn med smokk, inn med smokk, på med hansker, se på løker, av med hansker, inn med smokk

...himmel, hvor treg kan en mor være?
Hvor fjern kan en uplanlagt men dog så kjærkommen hagestund gjøre en?

BARNET MITT ER SULTENT!

Av med hansker, hente barn opp av vogna, inn, vaske hender, amme, amme, amme.
Hallooooooooooooooo maaaaaaaammaaaaaaaa, hvor er du?
Jentene er tilbake. De har hatt en strålende ettermiddag, stua og huset fylles med liv. Tid for raping, tid for kveldsmat, kveldsstell, ut i hagen for å legge løker og redskaper på plass.

Slik blir det framgang i hagen hos meg! Planlagte økter gir ingen resultater, det er nemlig for mye som skal ligge til rette for at jeg da skal ta fatt.

Carpe diem (og øyeblikket!)

3 kommentarer:

Randines parsellhage sa...

Jeg kan levende forestille meg at det er slik å være 3 barns mor, så at det innimellom blir tid til haging er imponerende!
Men vakkert utevær det har vi for tiden og det må nytes.

solfrid sa...

Morgenhilsen fra en annen trebarnsmor. Synes vi er flinke, jeg :o)

Charlotte sa...

Ha-ha!! Kjenner meg igjen der ja.