Amor Fati
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet;
Amor Fati - elsk din skjebne.
Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!
Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.
Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.
Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.
Si da, når din levegledes grønne skog
er gjennomvandret:
Intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.
André Bjerke
5 kommentarer:
Ja, tenk om man behersket kunsten å elske sin skjebne!
Hilsen Lille-Cæsar
Takk for dette diktet, Sine. Det skal jeg ta med meg videre.
Andre Bjerke, ja. Er ikke noe diktmenneske, men dette falt i smak. Selv om jeg til tider ikke klarer å elske min skjebne...
Har stor sans for Andrè Bjerke.
Det finnes også en bok som heter Amor Fati, ikke av Andrè Bjerke, husker ikke forfatteren i farta, men jeg leste omtalen en gang og tenkte DEN skal jeg lese. Og det skal jeg fortsatt
Jeg glemte visst å skrive at det var André Bjerkes dikt.
Ja, det er et flott, men tøft dikt å lese.
Legg inn en kommentar