onsdag 13. mai 2009

Tomatene mine

Jeg er førstegangssåer av tomatfrø i år. Jeg simpelthen elsker tomater. Og i min barndom var jeg så heldig å ha rik tilgang på min mors morbrors tomatdrivhus. De som kjenner til det, vet hvilken skatt det er.

Det var et nokså rotete inngangsparti i dette drivhuset når jeg tenker etter i dag, men for et skattekammer for ei jente i småskolealder. Der var gamle vekter med blylodd i ulike gram. Jeg fikk et raskt forhold til tyngdemål av den grunn. Jeg lekte mye butikk der inne. Blant esker, verktøy, benker, potter, kar og hønsekakling. I naborommet levde nemlig hønene som la egg vi hentet. Der var også haugevis av tomme potter, og vi fikk alltid lov til å ta noen grønne plastbeger med riller og plukke med oss de små tomatene. De var liksom ikke salgbare. Dette var før cherrytomatenes inntog, vel å merke. Plastbegerne ble puttet i brune papirposer når vi skulle ta de med hjem.

Jeg kunne vandre langs tomatplantene inne i drivhuset, på planker som var lagt to og to, en for hver fot. Og så kunne jeg kikke opp på de høye plantene, følge ei tomats fargeforandring, oppleve gleden med å få plukke ei og annen stor tomat, og ikke minst kjenne drivhusvarmen og LUKTA!

Lukta, ja. Den kan jeg aldri glemme.

Jeg hadde forresten glemt den, eller rettere sagt ikke ofret den en tanke, helt til jeg nå for første gang valgte å prøve meg på tomater.


(6 april -09)

For det som skjedde var at jeg tok på et tomatblad og luktet på fingrene etterpå. Da kjente jeg hele barndommen i drivhuset velle opp i meg. Jeg ble nostalgisk. Og litt vemodig. For tomatdrivhuset er i dag revet og erstattet med et tett byggefelt. Åkeren rundt, hesjene, St.Hans-bålet vi bygde opp gjennom et år, alt er vekke. Men minnene er der. Når en gir seg tid og anledning til å ta dem fram.

Tomatduften ga meg den anledningen.

Og plantene vokser. Ja visst gjør de det. De står inne i stua mi, for jeg har ikke drivhus. De står i et stort sørvendt vindu og har det antakelig helt fortreffelig. Der er det varmt og lyst. Og jeg har vært flink til å vanne og gjødsle dem.



Denne typen (Totem F.1) skal bli 40-50 cm høye busker med små tomater. Jeg har åtte planter som skal få tomater i august-september. Det var nå litt seint synes jeg, men men.

I dag oppdaget jeg at de blomstrer. Hipp hurra. Det blir tomater på oss her i heimen.


Jeg aner ikke hvor lang tid det tar fra nå, men når den lykkelige dag kommer der vi skal innta våre første hjemmeproduserte tomater, skal jeg ofre min mors morbror Peder, eller vår egen bare PEDER, et lass med varme tanker.

6 kommentarer:

in my garden sa...

wow tomat plantene din ser veldig flott ut.Har plantet tomater og agurker her også.Er i grunn ikke så begeistret for tomater selv,men er utrolig morsomt å dyrke når man får det til!

Miamaria sa...

Ohoy for noen kraftplugger av tomatplanter!!! Imponert!

Randines hageblogg sa...

Kjekt at du tar opp en gammel tradisjon med dyrking av tomater, selv om det tar lang tid før de modnes.
Mine er flyttet ut i dag selv om det bare er knopper på dem, men de står lunt til.
Mine bor ute for polineringen og insektene finner dem alltid.
Vi får ha lykke til med våre tomater...

Sine sa...

Ja, det er vel kanskje på tide å få dem ut. Det står at de må ha minst 15 grader, så jeg har nå ventet på varmere vær. Men jeg har også en lun plass som de kan få. Jeg følger ditt eksempel, Randine.

Sagae sa...

Lukten av barndommen - kjenner meg igjen. Jeg var 7 år sist jeg var i min bestefars drivhus men lukten av tomatplanter bringer meg dit igjen.

Mari sa...

Så flotte planter du har fått fram Sine :) på kort tid også. Mine er langt ifra så fine, men det kommer blomster nå så jeg tar det med ro ;)Hvis du finner ut at du vil vente litt med å sette dem ut kan du prøve å være bie selv med en liten pensel eller en blomst som du stryker de andre blomstene med. Det skal funke, i hvertfall i teorien...