Jeg begynner å bli kritisk til serien. Etter fem episoder kjenner jeg at vi fremdeles befinner oss på overflateplanet. Hvem av figurene er det vi aner dybden i? De er så karikerte og flate at det blir kjedelig. Dermed blir historien også tynn.
Episode 5: Hva i all verden for slags funksjon hadde det ferierende ekteparet? Tilførte de historien noe? Nei ingen verdens ting, ikke en eneste liten dreining. Bare fjas.
Sidehistorien med den demente fruen er det eneste som holder gang i denne episoden. Den tar opp et alvorlig, realistisk tema som en lett kan identifisere seg med. Mannen til den demente fruen uttrykker frustrasjon. Dessuten skinner det gjennom at familien skjuler noe. (Tyskeren og den demente fruen...) Jeg er spent på hvordan denne historien veves inn i hovedfortellingen.
Alt i alt: Nei, NRK! Vi krever mer. Den tidligere innspilte Berlinerpopleneserien var fantastisk. Men der får vi komme inn under huden på folk, vi opplever livet. Det er ikke bare bare å skrive en historie for TV. Vi krever mer enn nydelig norsk natur og ensidig fiskermiljø.
Alt i alt: Nei, NRK! Vi krever mer. Den tidligere innspilte Berlinerpopleneserien var fantastisk. Men der får vi komme inn under huden på folk, vi opplever livet. Det er ikke bare bare å skrive en historie for TV. Vi krever mer enn nydelig norsk natur og ensidig fiskermiljø.
2 kommentarer:
Ja jeg kan si meg litt enig her ja. Og så går de alt for tynt kledd.. herreminn det er jo søren meg ikke så varmt i den blåsten der. Ha-ha! Men jeg synes det er en koselig hjernedød ting å se på på en mandag.
Jeg henger også med videre, men kjenner en voksende misnøye. Håper det hele tar seg opp etterhvert.
Legg inn en kommentar