Her er kunstverket vårt, malt av Monica Øsebakk, 2008.
Et bilde til å bli glad av, tenker jeg. Jeg smiler når jeg ser på det.
Mine assosiasjoner ligger innenfor stikkord som
- våge å miste fotfestet, ta en sjanse
- tjo hei, jubidu, ho ho
- livet mitt er kaos, men jeg smiler fremdeles
- fritt fall, skjebnen styrer
- obs, det gulvet var glatt gitt
Det hadde vært interessant å høre hva andre ser i bildet.
6 kommentarer:
Det sier meg; miste grepet på livet i en verden av kaos. Minner meg litt om min verden =D
Jeg må ha nærsyntgrep på bildet for å "lese" det.
Deilig og lett bilde, forresten. Jeg liker gjerne de litt frodige fargene, noe ala Gustav Klimt. Nå skal sant sies, mye kunst har jeg ikke tatt meg råd til. Det meste kommer fra guttene og noe lokal kunst fra Hvaler (!), som er mitt hjemsted.
Godt å høre at flere opplever lit kaos i verdenen sin. Hos oss lever alt, alle gjenstander, alle klær,mat etc. Alt beveger på seg selv om jeg bare sitter i sofaen. Dermed blir følelsen min som dama på bildet - jeg sklir og er i fritt fall.
Etter Hvalerserien på TV2 i går, må jeg bare konstatere at du kommer fra et vakkert sted.
Hvaler er et flott sted, men det ble for trangt for den oppviglerske Solfrid den gang. Jeg havna dog tilbake i nærmeste nærhet; Fredrikstad.
Jeg kommer aldri i mål. Er det ryddig i et rom, er kaoset fullstendig i et annet. Jeg ble sittende å se på en britisk dokumentar på mandagskvelden. Har 12 barn, ønsker seg fler (!). Er enkelte splitter, pine gale? Jeg har tre (3) og det holder i massevis. 13 unger??? Det hadde blitt litt av et maleri.
Fint bilde, jeg tenker: Alt er mulig, og det umulige tar bare litt lenger tid.
Ha en fin dag:-))
Flott bilde!Liker sånne farger og det naivistiske med det.
Jeg synes det ser ut som hun svever/flyter med...
Flyter med er et godt poeng. Tror en må kunne den kunsten for å overleve i kaos.
Solfrid - et bilde med utgangspunkt i 13 unger vil jeg ikke ha! Jeg er godt nok fornøyd nå.
Legg inn en kommentar