søndag 18. januar 2009

Regnfull søndagsmorgen i lykkerus

Det er søndag igjen:



Ja, bildet av en søndag på disse kanter kan nettopp fortone seg slik. Vått, grått og kjedelig. Man fristes ikke til noen uteaktivitet på slike dager.

Men nettopp på slike dager kan man fristes til glød i heimen. For hva er vel deiligere enn å ha en hel søndag uten planer for seg, en søndag der ingen skal på jobb og tiden ikke skal styres av samfunnsmaset. Vi har en slik deilig søndag i dag. En søndag vi fargelegger innenfor husets fire vegger.

Ved frokostbordet kom første utfordring som jeg og husbonden overvant enkelt fordi seksåringen så galant tok innersvingen på oss. Jeg var i ferd med å be henne slutte å legge egget utover hele tallerkenen, husbonden var i ferd med å si at vi ikke leker med maten. Vi sa det nesten i munnen på hverandre:
"Ikke..."
Men ble avbrutt av en nyutsprungen seksåring som forklarte hele opplegget med
"Se den nydelige blomsten jeg har laget."



Upåklagelig! Det handler om hva men ser og hva man vektlegger. Jeg liker å bli satt slik på plass. Jeg blir utfordret og tvinges til å endre perspektiv. Det har jeg godt av.

Dermed ble flere vakre "frokostblomster" avfotografert:





På denne måten har denne ellers gråe søndagen fått en lun glans av det Einar Skjæraasen kaller lykke:

Åtte øyne i hverandre
Fire munner rundt et bord
Fire vegger kring en lykke
Vesla, Påsan, far og mor.

Åtte hender hektet sammen
til en ring om stort og smått
Herregud - om hele vide
verden hadde det så godt.



Og i går kjøpte jeg med meg litt vår inn i heimen - bare sånn for å supplere den allerede eksisterende våren i vår heim.

Ha en god søndag alle sammen!

3 kommentarer:

Ellea sa...

Å for en lykke!:-) Jeg kjente den mens jeg leste.

Frøya-Heidi sa...

Åå, så nydelig skrevet.

Kjenner til den at vi voksne kan få oss noen overraskelser og og oppvekkere av de små. De er jo bare herlig da!

Sine sa...

Ja, lykkefølelsen er absolutt tilstede så lenge den gis plass.