Jeg tror nesten ikke det kan bli mer sommer enn når jeg kan sitte på en benk i hagen og plukke visne blomster i en time mens jeg hører på barnas lek i hagen.
Langsomt går det, for vi har tid. Masse tid.
Og så er det mange blomster som blir sløve i varmen,
som tappes for saft og kraft i de skjøre bladene.
Jeg tror nesten dette må være den ultimate sommerfølelsen.
Og når brownieskaka sender sin sjokoladeduft ut gjennom kjøkkenvinduet til meg,
så kjenner jeg at nå er det sommer. Nå står det stille.
God sommer!
