onsdag 26. august 2009

Blått en dag

I går hentet jeg inn hortensia til små vaser.



Nå har busken stått så lenge ute i regnvær (selv om det har vært fint de siste dagene) at om jeg skulle få nyte den, så måtte den inn. Busken i hagen skjules nemlig også av en gedigen monstertrampoline som er alt annet enn vakker.



Og så fant jeg fram passende telysholdere.



Jeg er ikke så orientert mot det blå (på mange plan!), men dette tok seg da fint ut i trappeoppgangen hos oss. Dermed oppstår en liten glede når vi raser forbi mot et eller annet gjøremål. Det er ikke det verste.

fredag 21. august 2009

Kulturstien 2008

I forbindelse med kulturhovedstadsåret i Stavanger 2008, ble det åpnet en kultursti med variert innslag av kunst som skal få oss til å tenke. I dag har jeg vært på denne turen med min klasse. Vi legger alltid opp til en tur i begynnelsen av skoleået slik at vi blir kjent. Og jeg hadde ikke gått turen før, og skulle heller ikke gå hele turen fordi jeg var grillansvarlig. Men det jeg fikk med meg er verdt et blogginnlegg.

56 elever med variert motivasjon gikk turen sammen med tre kvinnelige lærere med godt mot, godt humør og sjelen på gløtt. For når en skal ut på tur og i tillegg nærme seg kunst, må en åpne de dørene en har.



Det startet med dette blå treet med søppelpynt på. Hvilke assosiasjoner gir det? Forsøpling? Lyseblått håp? Unaturlige elementer i naturen? Gjenbruk?

Så vandret vi inn i ordskogen.



Kan dere tenke dere en mer magisk opplevelse (hvis en ser vekk ifra ungdommers skrål, fjaseri og kropper, akkurat ordskogen skulle vært en aleneopplevelse) enn å vandre i en ganske mørk skog med flere trestammer med inskripsjoner i, trebokstaver på bakken, stillhet og sjel...






Nå!

Lyset er magisk og setter iallefall meg i en bestemt stemning. Jeg liker godt å bli preget på denne måten.

Inne i ordskogen skulle elevene skrive ned noe de assosierte med det de opplevde. En gruppe skrev et dikt som handlet om at hvis alle la hånden på trestammen, ville det bli fellesskap... Det kan jeg like.

Så måtte jeg ta en avstikker alene for å finne grillplassen vår. Da var det gjennom ny skog, og sopper er alltid fasinerende.

Vel framme, og sola dukket opp.


Et fredelig sted.



Jeg gjorde klar til grilling.


Og grillstunden ble fin. Elevene hadde tatt seg ut litt i løypa, var sultne og fikk pratet godt sammen. De hadde sett ulike kunstinnslag på turen.



En glassport med ord på flere språk.

Og på turen videre, skimter jeg noe bak et gult gjerde.


Jeg må lure litt, og kjenner at jeg fylles med tilfredshet og glede over det jeg får se.



Wow, en åker med hortensia.



Jeg skynder meg mot porten, alle elevene har forlengs gått inn, jeg er sist.



Og rett innenfor porten finner jeg et skilt (tok dessverre ikke bilde) der det står SELVPLUKK av hortensia. 20 kroner per blomst. For en herlig handel. En blomsteråker med selvplukk... Det var deilig å gå inn mellom store hortensiabusker.



Og til sist, verdens største fuglerede med kunnskapshungrige elever oppi. Der ble et klassebilde tatt.


En flott skolestarttur! Og en flott velkommentilbaketiljobb-tur for meg som har vært hjemme i permisjon et år. Det er kjekt å være igang igjen.

For de som vil lese mer om kulturstien og se andre kunstuttrykk, se her.

onsdag 19. august 2009

En liten oppdatering

Det er en evighet siden jeg sist har postet et innlegg her. Tiden den siste måneden har vært så fyllt av innhold og jeg har ikke gitt bloggen her så mye oppmerksomhet. Men desto mer oppmerksomhet går til de små i heimen. Og godt er det! Med ettårsdag, skolestart, feriering og tid til å ikke gjøre noe, går dagene.

Det kan en også se i hagen i år. Den har ikke hatt høy prioritet på gjøremålslista denne sesongen. Og dermed er det mye som vokser, trives og overtar, noe fint, annet mer plagsomt. Men det er forunderlig å se at til tross for elendig oppmerksomhet og lite stell, så gir naturen. Den oser av gavmildhet!



Sommerfuglbusken her er i ferd med å blomstre av, men jeg fikk et par bilder av den mens den var på det fineste.



Tomatplantene mine har fått godt stell fram til juli, så gikk det litt over styr. Men det gode stellet hadde gitt godt grunnlag for frukt, så tomatene vil ingen ende ta.



Og en enslig liten rosa rudbeckia presser seg fram. Stauden kom i jord i vår, så den er foreløpig ikke kraftig, men likefullt fin.




Klematisen min i asketreet ser ut til å trives. Den vokser kraftig hvert år, og i år søkte den seg litt over på laurbærhegg-hekken også. Tenk hvor fint det hadde vært om hekken fikk masse blå blomster.

Så er det livet ellers da. Men tre små prinsesser som gjør seg gjeldende på hvert sitt vis. Det er en gave å få se dem finne sin vei, se hvor mye som ligger innebygget i dem og finner sin blomstring til ulike tidspunkt. Det er de vakreste blomstene av alt.

Her er det de to eldste som bader dukkene sine i ei elv.







De lever så ekte, disse små. Så spontant og levende. Finner små gleder i nesten alt. Og jeg vet jeg må nyte, vet jeg må ta vare på, vet at denne tiden snart er over.
Da gjør det ikke så mye om en blogg tørker inn i perioder, ikke sant?