Sommeren har fløyet forbi, kanskje fordi den i liten grad har minnet om sommer. Til tross for det, har hagestunder vært fine og blomstene dukket opp. I august ser det slik ut hos meg:
Kornblomster jeg sådde oppi en kasse i juni, fantastisk blåfarge! Disse skal jeg bruke til å pynte ei septemberkake med.
Jeg fikk denne afrikasnke liljen av min mor på sensommeren. Den er vakker som bare det, men må tas inn til vinteren tenker jeg. Enn så lenge står den sentralt plassert, jeg kan se den fra sofaen og fra uteplassen i hagen.
I asketreet (som vi beskjærer hvert år for å ha kontrollen) henger denne stolen. Kanskje mest for blomsterhvile. For tiden er det iallefall forbudt for oss å sitte i den. Jeg liker godt måten klematisen har inntatt stolen på.
Sebragresset jeg kjøpte i fjor dukket opp seint, men har nå blitt en meter høyt. Tua vil utvide seg, og planten bli mks 1,5 meter høt. Den klippes ned hvert år. Når sola skinner mot den, er den et syn med sine stripete blader.
Så var det margeriter da, her et et utklipp fra ei krukke. Elsker dem!
Og her, bak i en skyggekrok i hagen ser hortensiaen virkelig ut til å trives. Den blåner pga sur jord, men det er bare fint. Liker egentlig de lillablå best. Og hvite da, må kanskje få meg en hvit også.
Og endelig kom pumpa påplass. Nå er det sildrelyd i hagen, fuglene dukker opp, og øyeblikket blir mer tilstede. Rett og slett mediterende virkning.
Ellers har jeg nylig gjødslet plenen med kalksalpeter for det har hageeksperter fortalt meg at skal være bra på høsten.
I morgen blir det regn, etter mange soldager. Det blir nok hagen glad for, i det minste.