Sommerfugler på høsten

Å hvor jeg blir tilfreds av en tur ut i den varme høsten når jeg oppdager at jeg gir sommerfuglene noe. 

 Når jeg oppdager at de trives i hagen min

I allefall på klaseormedruen akkurat nå.

 

Både sommerfuglene og biene svermer om den

Høsten er en nydelig tid. 

Hagen velvokst, ja, kanskje litt i overkant også, 

fruktene kan høstes... hadde de bare vært der.

For i år ble det ikke en eneste plomme her, det var for kaldt da treet blomstret, Ingen bier i nærheten.

Men en liten høstutstilling har jeg da laget

Jeg elsker hvite blomster

t av de

I morges vekket denne himmelen

de trøtte kroppene våre opp til nok en fantastisk høstdag.

Hvordan stelle Agapanthusen min...

Nå som det nærmer seg kaldere vær og frostnettene snart kan true oss, tenkte jeg å finne ut hvordan jeg kan stelle agapanthusen jeg fikk av min mor på sensommeren.

Jeg fant dette hos "Furulunden": 

Vår:

Rens planten for visne og gule blader.

Begynn å vanne (forsiktig i begynnelsen).

Flytt plantene ut i mai, men dekk dem med noen lags fiberduk de første ukene for å beskytte mot frost, og for at solen ikke skal brenne bladverket.

Fjern et lag fiberduk om gangen. La det siste ligge til frostfaren er over.

Plant dem om eller del hvis behov.

 

Sommer:

Vann godt, men la plantene tørke opp mellom vanningene.

Gjødsle hver uke med flytende næring eller bland gjødsel ned i øverste jordlag.

Slutt å gjødsle mot slutten av august.

Etter blomstring kan man klippe bort blomsterstenglene (men husk å ta frø).

 

Høst:

Reduser vanning og gjødsling.

Vær oppmerksom på tidliger frostnetter, og ha fiberduk i beredskap.

Når høsten er der for fullt, flyttes krukkene til et frostfritt sted.

Sørg for at de tørker godt opp før vinterhvilen.

Vintergrønne sorter trenger lys om vinteren, mens sorter som visner ned, kan oppbevares mørkt.

Vintergrønne planter overvintrer i mellom 1 og 7 grader. Varmere overvintring gir mindre blomster kommende år.

Sorter som visner ned, takler også minusgrader, men telen må ikke sette seg i krukken!

 

Vinter:

Se til at plantene innimellom.

Kontroller at temperaturen på overvintringsstedet holder seg på riktig nivå.

Gi plantene en liten skvett vann hvis de ser veldig tørre ut, men pass på slik at du ikke overvanner.

Sorter som har visnet ned, skal ikke vannes i det hele tatt i løpet av vinteren.

Hvis de nedvisnede plantene har overvintret mørkt, så flytt dem frem i lyset i mars/spril.

Da blir de gradvis grønne.

 

Mye av stoffet har jeg hentet fra "Hagen for alle" nr. 11/2013.

Høst

Den aldeles vakre sommeren er over, høsten har banket på og står og smiler til oss enn så lenge.

Jeg tenkte jeg måtte avbilde den som snarest. Over her er pampasgresset mitt like før blomstring. Sola ligger lavt og gir sånn et fint lys på og gjennom plantene. 

I dag har jeg vært ute og haget ørlite. 

Lyngen fikk omsider komme i potter. Noe gammelt rask ble kastet og potter tømt og satt vekk til våren. 

Under her blomstrer klaseormedruen, men sola blender de fantastiske fargene. Burgundergrønt bladverk og burgunder stengler med fantastiske skjønne små hvite blomster på.

Til uka kommer regnet, men etter de siste månedenes solprakt tåler vi det.

Tredjenovemberblomstring

Tenk det, at jeg skulle gå ut i hagen denne søndagen i november for å avbilde en klematisblomstring. Det hadde jeg ikke trodd.

Det meste er ferdig for sesongen nå. Høstormedruen kaster sine blader, syriner, ask og plomme det samme, hostaene er gule og vasne og det er søkk vått i hagen. Men midt inni den ene bambusen er det altså en sentblomstrende klematis (husker ikke navnet) som har funnet det for godt å ikke gi seg. Den stiller med flere potensielle blomster.

Saken er slik at denne planten står godt gjemt bak en bambus, som har blitt langt større enn tenkt. Så stor at klematisen ikke får lys nesten, den står på nordsida av planten, men i retning øst. Det betyr lite sol. Dette året har den klatret utover i bambusen, kanskje i søkenen etter mer lys. Siden oktober og november til nå har vært ganske milde måneder, kvitterer den altså med blomster i våte, mørke november. Jeg kan ikke annet enn takke ved å gi den denne hyllesten her. Da varer den lenger.

Så ble starten på en mørk november ganske så lys og fin.

Fra regn til sol...

...og vi henger med så godt vi kan. Man skal være fleksibel for å kunne innta de ulike værdosene som sendes oss i disse tider. Nå er vel ikke vi på Vestlandet så utrente i det da...

 

 

Etter en rimelig regnfull søndag, blir det dag servert varm sol. Og da tenker man ikke stearinlys og innekos, nei da åpnes dører på vidt gap igjen og solen inviteres inn. De siste plommerester hentes ned fra treet og femåringen min som er hjemme fra barnehagen i dag, kjenner på valgets kval når hun skal forsyne seg. 

 

De er få, men fristende.

 

På samme måte som dagen og utelivet er fristende.

 

 Kanskje en kaffekopp i solen hadde vært noe? Kanskje det er akkurat det jeg skal gjøre i dag, mens femåringen tusler litt rundt.

En stille mandag!

Velkommen høst!

Så er høsten kommet. Jeg liker egentlig ikke mørkningen, men det er da saktens hyggelig med stearinlys og innekos også. I vår bygde vi en ny platting ute i hagen, helt ut mot hekken. Den kan vi sitte inne og se ut på, så i dag ble høsten ønsket velkommen der ute.

 

I år har vi malt kabeltromlene som har stått ubehandlet noen år. De ble svartbeiset for å få et strammere uttrykk, og det passer nok bedre i hagen vår.

 

Ved å sage vekk deler av bunnplata på denne store trommelen, fikk den et mer spisebordpreg. Til våren blir den nytt spisebord, men i høst og vinter skal den kun inneholde utedekorasjoner.

Nå er ikke jeg noen mester på slikt, men det er gøy å kunne sitte i stuen og ha et blikkfang som viser årstidene i en ellers vinterdvalende hage.

 

 

Vi skal ha litt utebelysning på denne plattingen også, så derfor har vi lagt nedi plastrør mens vi venter på elektrikeren. Vi tenker lys innfelt i nestbakerste terrassebord som kan lyse opp den vintergrønne og flotte laurbærheggen vår. Den er jeg kjempefornøyd med!

 Inne på kjøkkenet har vi nå konservert plommer fra treet i hagen. De skal forhåpentligvis bli til en deilig juledessert. 

 

Ett glass med vaniljestang og ett uten. Så får vi se om det gjør en forskjell.

 

Ja, høsten kan bli fin den ;-)

Jeg dropper innom

Hagen og uterommet har blitt neglisjert hele sesongen. Vi har holdt på med fritidsbolig, og det er den som har fått alle krefter og tanker siste året.

Men så skjer det plutselig ting på utefronten her hjemme, og dermed kjenner jeg en liten dragning mot å nevne det her, bare for meg selv og minnene mine. En liten dokumentasjon over historien.

Saken er nemlig den at den tidligere omtalte over 40 år gamle berberishekken vår, den gedigne og for mange fryktede, nå har vært utsatt for voldsom vandalisering. Det hele har endt med den store døden. Ja, det var ikke en uventet død, det er ikke det. Døden var varslet for ett år siden, vi har hatt all mulig tid til å ta de siste samtaler, gjøre den siste klipp, ta de siste bilder etc. Ja, vi har kunnet forberede og bearbeide den sorgen som måtte dukke opp den dagen Døden banket på døra.

Og her forleden banket det på døra...

Denne monstrøse gravemaskinen kom og spiste av hekken vår.

Gud hjelpe meg for en skapning på den. Hode

uten øyne og øynene i baken.

Den svingte med kjeften på langt skaft

og hadde berberiss i munnvikene.

Den åt og spyttet ut, åt og spyttet ut, bare en diger

kjeft og en rumlende mage.

Jeg lurte på om det var et slags Helvete.

For de hjemløse kattene, eller for oss altfor kloke mennesker.
Den hadde blinde øyne og lenker om føttene

og den skal arbeide i århundrer og tygge blomster

om til nybygg. Dekke dem med skyer av eksos

og kald sol fra byggherrene.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage.

(fritt etter Rolf Jacobsens Landskap med gravemaskiner)

I dag er det vindfullt.



Å fange sola i november

På denne mørke tida er det sparsomt med solglimt i hagen vår. Noen dager dukker den imidlertid opp, og da er det bare å løpe ut og shoote (er det ikke det det så moderne heter?), eller knipse, som jeg ville valgt å si.

Og en slik knipsing blir et forsøk på å fange sola der den er. Sola er jo overalt og i alt, ikke sant. En slags panteisme. Den gjør jo vakker...

En fredelig morgenstund med sol i en hage på hell.

Noen ord fra en taus

Takk, Nefertiti!

Jeg sparkes igang til et innlegg her. Det har gått måneder uten en lyd herfra. Og grunnen er ganske enkelt at jeg mistet helt hagegløden denne sesongen, jeg. Nå er det massevis av arbeid til våren, og jeg er ikke spesielt tent på å komme igang med det, men jeg vet at våren inspirerer så masse, så jeg bekymrer meg ikke.

Nefertitis ord om et lite innlegg fikk meg til å ta en liten tur ut i høsthagen her. Det er ikke så mye skjønt igjen der ute nå, men disse jordbærplantene er rene kunstverket der de står så ensomme og forlatte i krukkene sine. Jeg har ikke hatt jordbærplanter før, så jeg visste slett ikke at de fortonte seg så vakre på sene, våte høstdager.



Når interessen min dalte så voldsomt, forsvant også plantenavnene ut av hodet mitt. Jeg ser at de må holdes varme. Jeg tror dette er en bergknapp...? Den blomstrer ennå den.




En kan lese så mye symbolikk inn i hage og blomster.
Og jeg skal la bloggen bli mer aktiv framover.

Ha gode høstdager, dere som måtte droppe innom en taus blogg.

Epler

Se dette fristende eplet.



Og best av alt - jeg har lov å ta det.

Så jeg tok det. Jeg tok det og mange flere. De hang der så fint i en frodig eplehage i Ryfylke og ventet på never som skulle hekte dem av kroken.



En fornøyelig sport på en solrik søndag i september.



Men så var det navnet da, he he. Det festet seg ikke da jeg fikk det presentert.
Var det Anne Marie epler, Live Marie, Anne Sofie...



Akk ja, samme kan det være. De smaker iallefall deilig!

Laber hagesesong hos meg

Det har vært en laber hagesesong i år. Jeg mistet hele gnisten, jeg. Har ikke kost meg med et eneste hageblad, ikke luket noe spesielt og ikke brydd meg så mye om hagen.
Kanskje en reaksjon på noen ganske ivrige år tidligere. I år var første året der vi ikke hadde noen store prosjekt, og dermed kunne vi slappe mer av.

Ja, jammen ble det avslapping. Faktisk så mye at neste år vil bli et større opprenskningsprosjekt, tenker jeg. For jeg har ikke noe videre lyst til å gjøre noe nå heller. Løkene i butikkene frister ikke, flytting av diverse stauder frister heller ikke.

Jeg får håpe på en grønn vår på alle måter.
Eneste som har vært litt spennende denne sesongen er eukalyptustreet jeg fikk. Det har stått i denne urna hele sommeren og vokst en halv meter. Jeg håper det overlever vinteren i samme krukke, for jeg vet ennå ikke hvor treet skal plasseres.



Nå er det høst og sommerkrukkene mine ser visne ut. Kanskje det skal være et lite mål da, å få skiftet ut litt i dem. Høstlyng er jo fint.

Plommer

Nå har vi altså i uker frotset i plommer. Det så ikke ut til å skulle bli den store avlingen i år, men sannelig bugnet det med plommer.



Jeg tynnet ut karten ganske godt i sommer og tenkte at det var bedre med færre og store, søte plommer, enn mange små og beiske. For det har sannelig vært mye smått og beiskt tidligere år.



Det slo til! I år har plommene vært store, søte og nydelige. Vi har kunnet hente inn kilovis. Store skåler hver dag, til ungenes fornøyelse. Ja, min også. Jeg simpelthen elsker plommer. Det gjør alle jentene her i huset, men bonden kan visstnok spare seg. Jeg tror ikke han har smakt plommer i år, jeg.



Jeg hadde aldri kunnet sagt nei til en slik fristelse.



Og jeg er så glad for at vi lot det gamle treet stå da vi endret hagen for noen år siden. Det var på nippet.

Kanskje treet takker oss nå...

Da takker vi tilbake.

Men nå er det slutt, sesongens siste plomme er inntatt og det er et år til neste gang.
Slik er det.

Vinden

Han riv godt i dag
vinden
han uroar seg
raslar med lauv og spreiar kulde
dansar ein rastlaus dans

og eg blir riven med
her eg sit bak vindauget
kjenner meg rastlaus
kjem meg ikkje ut som eg hadde tenkt
blir berre sitjande og vente

men no må eg ta tak!

Omsider i jord

Her har omsider godsakene (løkene) kommet på plass. De ligger nå på vent til våren, og jeg gleder meg!

Stakkar, det tok sin tid, kan en si. Jeg har ikke hatt motivasjon til å gjøre en siste innsats i hagen før i dag. Og i dag var rette dagen: strålende sol, fin temperatur og lørdag.


En liten rest av parykkbusken koste seg i sola.

Og sannelig var det ikke en roseknopp også, New Dawn.

Jeg kjenner at jeg begynner å glede meg til våren. Da skal jeg få luket og frisert hagen min godt. Nå er det meste litt "langt"; plenen vaier i vinden, bladene er store og søvnige, de flyr nok med vinden de nærmeste dagene. Og så er det så bløtt. Det er bløtt til tross for sol og vind. Det er vel det en kan kalle rett vestlandsklima.

En venninne av meg som har kommet tilflyttende fra østlandet, er forundret over at det aldri tørker opp her på vinterhalvåret.
"Det er så vått her, som om alt råtner og mugner" (eller mygler, som vi sier her).
Jeg har aldri sett på det på den måten, men hun har rett. Jeg har studert hagen min med dette for øyet noen ukers tid, og det er sannelig vått på de tørreste dager også. Det er vel bare asfalt i sol som tørker.

I fjor vinter overtøk grønske det meste. Jeg har aldri før høytrykkspylt de store steinene i hagen, men jeg gjorde det i vår (naboene tenkte sikkert sitt...). Men steinene var grønne og gushne. Min mor kunne ikke forstå hva jeg hadde gjort i hagen, for den så så annerledes ut, sa hun før hun visste noe mer. Jeg hadde fått lyse steiner igjen, og disse framhevet plantene på en annen måte. Håper ikke grønska legger seg like tett denne vinteren.

Ellers er det deilig gå tur om dagene, jeg og minstejenta i vogna.
Det er mye pent å se på.






Inni denne hagen var det så vakkert, men jeg måtte gjemme meg litt bak trærne før jeg våget å ta fram kameraet. En liten smakebit, om enn ikke med det beste perspektivet.

Og i morges bakte jeg sjokoladekaker til svigerfar. Det er farsdag i morgen.

Med andre ord - en god dag.

Ha en god dag dere også.