Strikking

Helledussen... Skulle gjerne sett en ferdigstrikket tunika som dette ligge på bordet mitt om noen måneder.


(Bilde/mønster fra SandnesGarn)

Ikke verst denne under her heller.




Men så var det strikkegnisten da. Den kommer kanskje.

Det våres: frø og strikk

Til tross for hvite omgivelser utenfor, noe bedervet av forurensning (guri hvor skittent det blir av biler), får jeg vårfornemmelser når lyset utenfra er klarere og jeg har friske blomster og et strikketøy inne. Jeg elsker dagslyset og ser fram til å skulle bades i det om noen måneder. I mellomtida er det sjuåringen her i huset som har bestilt lilla pynteskjerf. Fireåringen fikk nemlig et rosa i kalendergave, og dermed måtte også sjuåringen ha et. Det er naturligvis bare kjekt at de vil ha de småtingene jeg strikker til dem.

Og så fant jeg fire pakker med frø som jeg ikke fikk sådd i fjor.

Jeg rotet dem faktisk vekk. De står med siste salgsdato i september 09, men jeg prøver meg på dem i år, jeg. Jeg har aldri prøvd noen av dem, så det blir spennende.

hage og strikk

Det er sol ute, men forholdsvis kaldt. Og det betyr at det har vært lite uteliv i form av stolhaging, men noe mer arbeid. Jeg har faktisk fått luket en del og ryddet opp litt, både basseng og vannleker og venteplanter. Jeg har klart å ta stikling av klematis, og den vokser og koser seg. Det er jeg litt stolt av, selv om det bare var å stappe et brukket skudd i jord. En del stiklinger og jordbærplanter er pottet om, så nå ser det litt mindre verkstedaktig ut. Det ser nemlig til tider mer ut som et arbeidsrom enn et hvilerom i hagen. Egentlig burde jeg hatt arbeidsbenken min litt lengre unna uteplassen, men det er jo så koselig å stå og jobbe der de andre er.


Under min arbeidsøkt ute, oppdaget jeg plutselig at klematisen 'Miss Bateman' blomstrer. Var ikke det tidlig? Det er nå så mye som blomstrer rekordtidlig i år...

Denne planten står i potte, og ser foreløpig ut til å trives med det. Da kan jeg flytte den dit jeg vil, når jeg (eller husbonden) vil. Han fikk kjøpt seg ei tralle til det formålet i fjor, så det er egentlig problemfritt. Litt utstyr og verktøy kan fikse det meste.

De er fløyelsaktige, blomstene.Så yndige.
Men det er fortsatt mye igjen. Det er bare kommet noen blomster nederst, så jeg gleder meg til den forhåpentligvis dekkes av kremhvite blomster etterhvert.

Når det blir kaldere, er det koselig å strikke litt.

Dette settet under skulle jeg gjerne ha skrytt på meg, men jeg er ikke der, kan en si. Jeg er så heldig å ha fått det i gave til lillemor. Syntes det var så fint at jeg bare måtte blogge det. Mønsteret er fra SandnesGarn.

Nei, mine strikkeprosjekt kan ikke være av den størrelsesorden som det. Nå er det sommerlue til lillemor jeg strikker. Hun å jo ha ei lett lue nå på sommeren. Og strikkemarkøren har jeg fått av fireåringen her. Det var opprinnelig mobiltelefonpynt, men siden jeg fikk to av dem til jul, fungerer denne som strikkemarkør.

Det strikkes så mye fint rundt omkring på hobbyblogger, og jeg smittes i all enkelhet.

I august er det slutt på permisjon og tilbake til jobb, så jeg må nyte friheten og hjemmekosen så lenge jeg kan...

Bambusstrikkepinner

Jeg elsker bambus. Av planteslaget har jeg noen som har vokst såpass at de kan deles. Dermed får jeg flere! De er praktfulle.

Og nå har jeg falt for et bambusprodukt. Jeg har falt helt totalt.

Å strikke med bambuspinner kan ikke beskrives, men hvis jeg skulle forsøke å finne et ord som kunne nærme seg følelsen, så må det være

fløyel.

For det er så mykt og behagelig at jeg ikke hadde trodd det skulle være mulig.

Egentlig har jeg aldri tenkt over at pinnene skulle kunne bety noe for strikkinga. Vanlige strikkepinner fungerer jo helt greit, men etter erfaringene med bambuspinner, vil de fra nå alltid være kun greie nok. Bambuspinnene vil være fortreffelige!

Og grunnen til at jeg fikk ordentlig kjennskap til bambuspinnene, var et introduksjonstilbud til Hobbyklubben der ei stor veske med bambuspinner var velkomstgave. De koster nemlig litt, disse pinnene.

Og jeg som fikk et helt lass...

Strikkefølelsen gir meg lykke.

Og mykt bomullsgarn på fløyelspinner betyr at maskene løper når det regner ute.

I dag har det regnet, og jeg har kost meg!

Soldager i hagen

Nydelig vær i et par dager nå har virkelig fått fram vårfølelsene. For jentene framkalte de til og med sommerfornemmelser. De hadde nemlig sterke ønsker om tynne klær og badebasseng... Jeg husker så godt fra egen barndom at min mor hele tiden sa det var for kaldt. Sommeren tok så lang tid for meg da. Luften var skarp, bading kunne ikke skje før etter St. Hans, men til 17. mai kunne vi gå i lettere klær. Det syntes jeg imidlertid var for kaldt. Det er nesten alltid kaldt og surt på nasjonaldagen.

Men det er disse tidlige vårdagene som understreker lengselen mot vår (for voksne) og mot sommer (for barna). Uansett, vi har forholdt oss til det nydelige været og nytt det som best vi har kunnet.

Det betyr at årets første grilling er unnagjort. Litt brent, men en må jo jobbe grillteknikken inn for sesongen.

Nydelig vær betyr også observasjonesturer i hagen. Der blomstrer nå krokus, påskeliljer og omsider julerosen. Jeg trodde den var for syk, men den har kjempet seg fram.

Skuddene på sambucus nigra 'Black Lace' finner veien ut.

Vårlyngen blomstrer og gir farge til hagen, men bildet her yter ingen rettferdighet.

Dette bedet ble laget i fjor. Det trenger litt omorganisering i år, men det må gå seg til etterhvert. Jeg er spent på hvordan det blir. Oversikt over plantene er her.

Og vårdager i hagen innebærer naturligvis også å sitte ute og kose seg med radio og strikk supplert av lyden av barnefryd og -fart.

Nå har jeg gått igang med en sommerkjole av gammelt mønster til lillemor.

Og inne spirer sannelig tomatene...

Deilig liv overalt!

Extra Fine Merinoull - strikk (igjen)

Jeg har blitt så begeistret for godt garn etter å ha lest meg gjennom mange hobby- og strikkeblogger. Og her en dag kom jeg over dette fantastisk myke merinoullgarnet fra Drops.


Det kjennes som bomull, men er altså ull. En drøm av et garn.

Og dermed måtte jeg bare ha det med meg. De hadde bare et rosa nøste igjen, og dermed supplerte jeg med lilla.

Ettersom luedilla rir meg, så ble det ny lue.

Det gikk fort. Først en vrangbord med pinne 3,5, deretter snurremønster i pinne nr 5.

Ei saggelue, som jeg gjorde litt midre saggete ved å sy opp vrangborden. Det finnes ikke saggefaktor her i heimen.

Og så avsluttet jeg med en liten knute.

Seksåringen ble fornøyd. Og da ble jeg det også.

Ferdig strikkelue

Ikke noe inkamønster, Randine, men striper. Jeg fant noe lysegrønt alpakkagarn fra tidligere som jeg brukte for å spreke opp fargene.


Lua ble ferdig nå i ettermiddag. Det er gøy når det går så fort. Fargene på bildene gjenspeiles ikke helt riktig i ettermiddagslyset, men de ble ganske fine sammen.


Først ville ikke snartfireåringen ha den. Den var for løs. Men etter at storesøster ville ha den, ble den interessant.

Hun syntes den var deilig. Så den ble sittende på i ivrig lek etter middagen og nå under barnetv.

Selv synes jeg også den ble fin. Men kanskje ikke akkurat ei barnehagelue. Med sin løse og vide form er den ikke veldig gunstig i sandkassen. Til kåpe og finere bruk derimot, fungerer den godt.

Nå blir det å strikke en til seksåringen også.

Manglende hageånd gir strikkelykke

Hageånd, hvor er du?

Jeg søker deg!

For jeg er ikke i hagemodus for tida. (I hagekalenderen min ligger oppgavene klare.)

Riktignok var jeg ute og klippet vekk noe vissent løv og fylte opp en trillebår med hageavfall, men jeg har ikke gnisten ennå. Ikke får jeg sådd frøene jeg har kjøpt inn, ikke får jeg luket vekk det grufulle ugresset som slo seg ned i fjor, ikke får jeg kjøpt inn såjord..., men jeg har fått tatt noen få bilder. Det er da noe.

Her spirer de sorte tulipanene mine. Jeg gleder meg til de folder seg ut.

Og her vokser bergknappen i krukka. Det er første året jeg har slike, så derfor er det ekstra spennende.

Jepp, dett var dett!

Av hageidyll.

...........................................................................

På strikkefronten skinner idyllen betraktelig mer. Jeg strikker. Nå er den lilla krona til snartfireåringen ferdig og har blitt tovet en gang. Den trenger en runde til.

Og i dag måtte jeg rote fram noe garn jeg hadde liggende. Jeg har mye kjedelig garn, men fem nøster har på en måte ligget og ventet på det rette prosjektet.

Det er garn jeg kjøpte med meg fra Bolivia for flere år siden. Og det var før alpakkagarnets inntog her, tror jeg. Husbonden og jeg var backpackere og reiste på tvers av Sør Amerika, fra Lima til Rio de Janeiro. Fantastisk tur.

Og garnet ble med. Fem 100g-nøster i farger jeg den gang syntes var nydelige, men som har mistet noe av sin glans i dag synes jeg. Det trenger ikke bety noe.

Snartfireåringen trenger lue! Og hun er av den mer vanskelige typen. Hun vil ikke bruke de vi har her hjemme. Jeg aner ikke hvorfor. Så nå prøver jeg å sjarmere henne i senk gjennom en lue made especially for her.

Jeg har startet med lilla. Og så får vi se.

Prinsessekrone ferdigstrikket

Strikkevirksomheten pågår fremdeles i heimen. Jeg er inne i "de små prosjekters tid" nå, for jeg trenger å se ferdige resultater litt raskt. Og det passer godt med jentenes tålmodighet også. Etter å ha strikket forrige krone til hårbånd, ville nestemann ha en lilla krone.


Det tar omtrent en kveld å strikke en slik, men jeg har brukt et par. Det tar jo litt tid å blogge også ikke sant? ;-)


Den så diiiger ut før toving, kunne nesten surres to ganger rundt halsen min. Og så tovet jeg den ført en gang, med labert resultat. Det måtte dongeribukser til før den fikk en bedre fasong.


Så var seksåringen fornøyd.
Men jeg hadde noen perler liggende et sted som jeg plutselig hadde kommet over.

Ja, jeg så Fakta på lørdag og fikk trøst i at rotete mennesker
kan være kreative og at kun den som levde i rotet kjente systemet. Gid det
var så. Jeg har en fornemmelse for hvor ting kan være, men mang en gang har
jeg opplevd fortvilte leteaksjoner her i heimen. Vel, nok om det. Perlene
hadde dukket opp, og det var det som var poenget her.

Jeg sydde på bokstaven hennes med perlene, og VIPS:


Ei personlig krone står klar til bruk på litt varmere dager. Hun gleder seg.



Nå er det bare slik at snartfireåringen i huset også vil ha lilla krone med perler, og da må det jo strikkes ei ny lilla krone. Jeg er igang. Den er halvstrikket, og så snart jeg får kjøpt et nytt nøste, blir den klar.

Jeg må jo nyte tiden når de vil ha det jeg strikker.

Strikkekrone

Det strikkes i heimen. Og det er kjekt. Innimellom må jeg ha noen korte prosjekt som raskt gir resultat. Det startet jeg med i natt, og nå er det ferdig.

Inspirert av kronepannebåndene som så mange produserer, gikk også jeg igang. Jeg hadde noe Juliagarn fra Gjestal liggende.

Det ble strikket fem kronespisser, og lengden på strikket var 63 cm. Så ble det kastet i maskinen med litt grønnsåpe og 40 grader til toving.
Og etterpå ble denne krona tatt ut.



Den skal få noe pynt på seg, litt perler kanskje.
HKH Prinsesse Treåring skal ha den.
Den satt best på hennes hode.


(Forøvrig leste ikke husbonden bloggen min før sent i går kveld etter at jeg hadde spurt om han hadde vært innom...)