Up&Go

Det er ikke bare jeg som er helt ferdig med snø nå...

Det å reise seg for en halvannet år gammel er ikke enkelt når alt under gir etter.

Ja, vi er flere som gleder oss til våren.

Jeg tipper to uker til.

Årets første

En søndag i sol og med ekte varmegrader dro oss alle ut i hagen i dag.



En kaffekopp og noen skiver smaker veldig mye bedre når de kan inntas ute. Dette førte selvsagt til at noe snø ble måket vekk fra altanen slik at alle fikk mer boltreplass.



Store og små



Og når vi på en måte er ute og nyter hagen for første gang dette året, er det naturlig med en liten vandring.

Under her er en vissen klematis jackmanii som skal klippes ned snart. Og så er det laurbærheggen til høyre, og den er jeg så redd for at skal bukke under nå i kulda.



I treet henger et lite fuglehus som fireåringen her eier. Det blir spennende å se om det dukker opp noen små i det.

Og så er det denne (husker ikke navnet), vakker.

En nedfrosset hortensia, det blir nok ikke blomster på denne i år.

Jeg er også spent på om eucalyptustreet overlever denne vinteren.

Det er bare den som venter som får se.

3 spørsmål

1. Skal jeg pakke inn laurbærhegg-hekken min nå som sola begynner å varme og det er tele i jorda? Den er jo vintergrønn med gummiaktige blader.
2. Skal jeg pakke inn rhododendronene?
3. Hva med bambus?

De andre får stå sin prøve.

Gi meg våren!

Vinter og hvit snø er fint. Det er ikke det.
(I fjor likte jeg visst snøen bedre, men da lå den aldeles ikke i to mnd.)



Det er bare det at jeg nå etterhvert begynner å tenke på alt som spirer og gror på trær og under den hvite snøen. Skulle gjerne ha blitt med på mer av den prosessen.

I dag da jeg hentet i barnehagen, hadde personalet samlet inn noen greiner. Og på dem satt små pelsaktige gåsunger og tittet ut av nyåpnede knopper.
Hallo! Nå vil jeg ha vår!



I mellomtiden koser vi oss med lyseblå svibler på kjøkkenbordet.
Fine de også, altså, det er ikke det... (heller)

Bambusstatus

Snøen blir liggende, den. Vi er ikke vant til slikt her.

Men den standhaftige bambusen min sukker ikke. Nå står den der like rak, frisk og optimistisk som den alltid gjør. Fra å ligge helt i bakken nedtynget av snøen, har den nå reist seg et par meter opp, uten å foretrekke en mine. For en plante!

Jeg kunne ikke vente...

I forrige innlegg skrev jeg at jeg måtte ta bilde av bambusen i morgen. Men jeg kunne rett og slett ikke vente. Snøen kunne jo smelte i løpet av natten, man vet aldri på disse kanter. Så her får dere en liten bildeserie av hagen her litt over midnatt, tatt fra stuevinduet (ja, det fristet ikke å gå ut med snø til knærne i kulden og ta bilder).



Bambusen som til daglig er ca to meter høy...



Bambus nummer to, den strekker seg normalt opp til toppen på leveggen til venstre.



En opplyst snødekket tre - fantastisk flott!



Et annet snødekket tre med hvitere lys på...

Og her er den oppstammede kulesypressen... ikke mye kulepreg på den lenger. I morgen må jeg ut og slippe greinene fri.

Og til sist et helbilde fra stuevinduet (trykk for et større bilde). Snøen er jo vakker da...

Ha en god natt!

"Rädda bambusen, död eller levande"

SNØ SNØ SNØ

I uante mengder. Det bare lavet ned i natt, og vi våknet opp til et syn.

Og til nye utfordringer.

For jeg måtte rett og slett ta årets første haging i dag med prosjektet:

"Rädda bambus, död eller levande"

Det har aldri vært et problem med at bambusene har blitt tungt belastet med snø. Og jeg har sett på TV folk som må binde dem opp osv. Men den problemstillingen har inntil i dag, aldri vært aktuell her. I dag skulle jeg ønsket at jeg hadde surret noe rundt dem.

For i feber måtte jeg ut og redde bambusene mine. Jeg har fem stk. Det var såvidt jeg fant noen av dem. Jeg ristet av snøen og fikk dem fram i lyset. Gode, søte nusselige bambusene mine. Jeg er så glad i dem.

Og på min hagerunde, så jeg denne krukka med bergknapp...

Det er ikke mange dagene siden jeg tok dette bildet av den:

Ja ja, været må man forholde seg til. Vi har tross alt beskjedne mengder ekstremvær her. Og denne snøen er vel de fleste av dere andre godt kjent med.

Det ble nå haging i dag da...

Men det var godt å komme inn etterpå, inn til den spede våren jeg har på bordet mitt.

Tulipaner og Valentine

I dag vil jeg ta våren inn her i bloggen.


Det er hvitt og lekkert ute, men jeg kjenner en lengsel mot vår og sprø, saftige og standhaftige stengler. Og når en ikke har små spirer i potter, så kan en nyte tulipaner.


Det er kanskje feil å presentere dem på en valentines dag, man kunne forlede folk til å tro at det fantes romantikk her i heimen.


Eller kanskje det er et ganske smart grep ettersom husbonden er på jobb og kanskje stikker innom bloggen i løpet av dagen?


De er lekre, ikke sant? Romantiske på en måte. For hvem drømmer vel ikke om romantikk innimellom? En blomst, et lite kyss.


Valentine? Hm



Vel, tilbake til hverdagen!


Ingenting varer evig.

Og nettopp derfor skal drømmene få sin plass.

Happy Valentine!

Aspekt ved en vinterferie i fjellet

Er det noe som skurrer på et av bildene?



Bilde nr. 2, den digre demningen. Uff!

Se, hun strikker

Vi var på vinterferie forrige uke. Med masse snø. Og istapper.

I tillegg til den obligatoriske snøleken som finner sted med massevis av snø, må inneaktiviteter også foregå. Det er så koselig å sitte inne og nyte snølyktene ute på kvelden, synes jeg.

Jeg er jo i strikkemodus for tiden, og det smitter nok over på noen av barna.

Seksåringen ville så gjerne lære å strikke. Med litt øving fra tidligere, gikk det hele ganske greit. Hun fikk fatt i maskene, snurret tråden rundt pinnen og dro ut nye masker. Noen litt vridde, andre stramme, noen mistet hun på veien og noen flere kom til. Mamma hjalp til litt for å få de fleste med videre. Vi syntes begge det var veldig stas. Og så så koselig, da. Håper på mange koselige stunder sammen på denne måten.

På vei hjem fra Sirdal, dro vi innom Gjestal spinneri. Seksåringen skulle få kjøpe sitt eget garn.

Men det var ingen lett handel, må tro. Hun lider av beslutningsvegring, den jenta. (Arvelig? Hm.)

Vel, det ble da garn til slutt. Fire nøster fra billigkurven. Et rosa, et lilla, et rødrosa og et flerfarget i rødt, gult og oransje.

Jeg husker så godt da jeg fikk kjøpe mitt aller første garn. Tror det var rødt. Og jeg må ha vært på hennes alder. Jeg følte meg stor da, he he.

Vel. I går fullførte hun (med litt hjelp) hyttas strikkeprosjekt. Et turkis lite stykke strikk.

Og i dag da jeg gikk inn på rommet hennes, oppdaget jeg noe mistenkelig inni Polly Pocket bilen hennes. For hva var det som lå der?

Jeg måtte åpne og se.

Helledussen! Miniatyrstrikket var et pledd. Og dukka hadde fått det breiet over seg.

Slikt smelter en mamma.

Og jeg tror gleden ved dette pleddet er større enn de ferdigkjøpte plastklærne som hører til disse dukkene. Heldigvis!

Hun har fått blod på tann. Nå skal det strikkes madrasser og dyner og klær og det som verre og større er.

Hun er allerede i gang!

Snøen ligger

Det er helt utrolig. Snøen ligger hos oss. Den smelter ikke. Den er ikke slaps. Det er snø. Ekte snø. Og barna fryder seg. Jeg fryder meg også, jeg som aldri har likt snø noe spesielt.

Jo kanskje, forresten. Da jeg var liten. Jeg må nok ha gjort det. Jeg minnes nemlig en episode som bekrefter det:
Min fire år eldre bror sa en dag til meg at hvis han fikk barbere håret på armen min, så kunne jeg få et ønske oppfyllt dagen etter. Han barberte, og jeg frydet meg da jeg høytidelig proklamerte ønsket mitt: MASSE SNØ

Det var på sommeren.
Og jeg må vel ha vært ganske liten.
Eller han innehaver av vanvittige overtalelsesevner.

Det ble ikke noe snø.
Det ble ei sur jente og en fornøyd bror.
Men historien forteller iallefall at jeg likte snø.

Det var vel i tenåra at den ble plagsom. Den gråhvite, ofte bløte, vasne massen som gjorde det vanskelig å gå. Noen snøballer i en tenåringsflørt ble det. Men vi "vasket" hverandre oftest. Det vil si at vi tok snø i hånda og holdt andre fast og vasket fjeset deres i snø. Nakken også. *gys*

Men nå bærer snøen med seg balansert FRED. Og derfor er den så nydelig. Så taus. Så altoppslukende. Så rolig.

Og det er godt når det generelt er mye fart.

Tra la la

Se hva jeg passerte i dag:

Det er utrolig hvor mye glede man kan finne i noen spede centimetre med grønt i januar.

Etter oppdagelsen måtte jeg løpe inn og hente kameraet og forevige enda flere gleder på en grå januardag. Tenk at det skulle være så mange...

Husker ikke helt hvilke løkvekster jeg har satt her, snøklokker eller påskeliljer (men det var litt tidlig kanskje).

Her har perleblomstene og narsissene begynt ferden mot lys...

Og disse perleblomstene har blitt mange flere enn i fjor. Da var de ti... I bakgrunnen noen gule små påskeliljer jeg hadde inne i fjor.

Tenk det...

Plutselig våknet jeg litt, oppglødd og lystig.

Og jeg måtte naturligvis feire denne lille gleden med en god kopp kaffe med melk og litt rester fra helgens bursdagskake (jada, ikke helt sunt for kroppen, men en vitamininnsprøytning for sjelen akkurat i dag).

Og så tenker jeg at jeg lar være å gruble over at disse spirene kanskje er litt for tidlige i sin ferd, at den store stygge frosten kan komme og ta livet av de stakkars små. For i den virkelige verden er ikke alt så rosenrødt. Men akkurat i dag forholder jeg meg ikke til det.

Tra la la la la la la la la la la la

Soon baby, soon