mandag 16. juni 2014

Tørre junidager, men grønn glede.

Dette er en fin kombinasjon som har fått plass ved sittegruppa vår. Den blå (Pericallis Senneti) er så flott synes jeg. Og så har en liten chrysanthemum overlevd vinteren helt tilfeldig og ser ut til å ville blomstre senere i sesongen.

Og så blomstrer clematisen rundt trestammen. Den har riktignok begynt å blekne nå, men fin har den vært. 



Og så er det jo peontid. Peonen er stor, den er gammel i hagen og har overlevd fæle forhold. Likevel blomstrer den så elskverdig hvert år. (Her har den fått besøk.)


Ja, busken er stor og med regnet som kom for noen dager siden måtte den legge seg ned litt. Nå er det bare å skjære av de vakreste bukettene og dele ut. Jeg har kjøpt cellofan på Søstrene Grene for nettopp å kunne gjøre det. Det er så kjekt med gaver fra hagen.


Den lille krydderavdelingen min ser også ut til å ha det fint selv om den står i fare for trist utvikling når den skal stå alene noen uker i sommer...


Det kjekke var at timianplanten virkelig fikk drømmeplass da jeg plantet den om i en av Ikea sine krydderskåler. Fra å være pinglete butikkplante, vokste den seg kraftig på få dager her. 
Bak plantene står snart seksåringens solsikke fra barnehagen.

Men det er sannelig tørt for tiden. Det er ikke ofte jeg ser bambusen som dette i juni...


Det resulterte i umiddelbar vanning.


Den blir nok bedre snart.

Bambusen under her har det ikke så ille, den er mindre utsatt, og det er tydelig at det betyr noe. Men den hadde vel ikke hatt vondt av en dose vann. 


Kanskje i morgen.

I år kjenner jeg mer hageglede enn på en stund, selv om vi "legger bed under duk". Det er det som må til med en travel hverdag hos oss for tida. 
På den måten kan jeg bevare gleden over det grønne uten å bli stresset.
Så få vi se om dukene rives av igjen når barna er eldre og jeg har mer tid. 

Vi får se.