Viser innlegg med etiketten Litteratur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Litteratur. Vis alle innlegg

lørdag 20. juni 2009

Min lille time

I dag har det vært flott vær hos oss. Ikke kjempevarmt, men så varmt at vi har vært ute og nytt sola og de gode stundene som kommer med den.



En god (liten) time er deilig i løpet av en dag. Det blir en pause hvor en stopper opp og lever bare akkurat i nuet, i ånden. Og det elsker jeg. Når jeg får anledning til en liten time, gjør jeg alltid litt ekstra ut av det på slike dager. Det er jo viktig å kose seg med det lille en har.



Så dermed ble det "pakket" et godt teppe, ei god bok og en god kopp. Turen var ikke lang, bare noen få meter ut på terrassen vår. Denne lilla kurven kjøpte jeg i Danmark nå i ferien, lillafargen passer så godt til de blå og rosa blomstene. Det betyr naturligvis ingenting i en større sammenheng, men i en liten time blir det en ekstra glede.


Og nå blomstrer pellisene mine så fint også, og de er så vakre og skjønne at jeg ikke forstår at jeg ikke har likt dem så godt før.
Men så vender jeg oppmerksomheten mot Ånden. Der er ikke alt like skjønt. Jeg kjenner det river i meg innvendig, men må bare videre.



Denne boka er ei sakte bok, ei bok som virvler opp grums og som er vond og god.
Og så tikker sekundene fort avgårde. Plutselig er min lille time over, det ble ikke så mange sidene som jeg hadde håpet på, men livet kaller. Min virkelighet sirkler meg inn.
Med skrubbsår, roping, sang, pur glede over sommeren, bokhyllene i stua dekket med smådukker og leker, bæsjebleier og mating, er den virkeligheten makeløst skjønn.
Og akkurat det er jeg veldig glad for.

onsdag 10. juni 2009

Astrid Lindgrens verden - fantastisk!

Så har vi vært på en fantastisk reise i Astrid Lindgrens verden i Vimmerby i Sverige. For en flott opplevelse! Det var vandring i eventyr og teater hele dagen, og våre små jenter kunne ikke få nok. Vi gikk gjennom alle Lindgrens miljøer, fra Katthult til Junibakken, Kirsebærdalen og Mattisborgen, Bråkmakergata og Saltkråkan..., ja, det slo oss hvor bredt Lindgrens skildringer strekker seg. Og i hver fortelling, alltid noe som treffer innerst inne.



Det var flott i Villa Villekulla. Ungene frydet seg da de kunne leke i huset hennes, prøve å løfte hesten, ligge i senga hennes med skoene på osv.

Men det som slo alt, var Pippi herself. Hun tok publikum med storm og var fantastisk med sine løse lemmer og gode humør. Likevel kom sårheten fram da hun i en av scenene fikk møte faren sin. Han var ikke død, hun rev og slet i kinn og hals for å forsikre seg om at det ikke var en drøm at han var tilbake. Ja, vi kjenner vel historiene. Jeg ble helt rørt, jeg.





Historiene ble formidlet på en særdeles fin måte. Små fortellinger presentert levende, så ble alle barna invitert inn i miljøet for å få treffe skuespillerne, bli tatt bilde av etc. En kan vel bare tenke seg at det var stas...

Ronja Røverdatter med familie og venner engasjerte sterkt i Mattisborgen. Med trommer, røverdans og invitasjon inn etterpå gjorde også dette besøket inntrykk.



Og så er jo kulissene i denne verdenen fantastiske. Det er laget hus og byer, borger og daler i mellomstørrelser som passer fortreffelig til barna.

Vel, et lite unntak er vel huset der Per Pussling holder sted, naturlig nok.



Der står ingenting i forhold til verken barn eller voksen, men en kan jo lett få et inntrykk av hvordan de små har det i sin hverdag...



Og så var det Katthult da, og Emil, Ida, Lina, Alfred og foreldrene. De velkjente historiene ble dramatisert nært publikum, og de små var fengslet.

Her er det Linas tann som verker og som forsøkes trukket ut på ymse vis.



Og musikk til enhver fortelling...



Det som trakk våre jenter mest var Junibakkens Madicken og Lisabeth. De fikk treffe sine store helter, sitte på fanget, få klem, en prat og servert flere av historiene i dramatisert versjon.



Her er det Abbes mor som har solgt seg til doktoren for å få penger til det store lånet. Ikke solgt seg i livet, naturligvis, men etter livet. Det skal skjæres i kroppen hennes etter hennes død. For det har hun fått 250 kroner. Alle er såre fornøyd, alle unntatt Madicken. Hun synes ikke noe om dette. Så vinner hun 300 kroner i et lotteri og velger å kjøpe tilbake kroppen til Abbes mor. Denne kan derfor slippe å grue seg for en lite verdig begravelse, og alle applauderer Madicken for hennes omtenksomhet og empati.

Ja, jeg kunne fortalt masse fra denne eventyrlige verdenen vi besøkte. Parken er kåret til Nordens beste, og vi kan bare konstatere at vi støtter den kåringen.

I Astrid Lindgrens verden finner en kultur, litteratur, god tid, blikk for hvert enkelt barn, og noen fantastiske vafler med syltetøy og krem! Ikke så mye salg av krims krams som i de fleste andre parker, men mer ordentlige ting. Det kan vi like.

Våre drømmejenter leker nå Madicken (for etter å ha vært her, er det ikke godt nok med det norske Marikken!) til store høyder.
Mamma Mia har fått pause.

torsdag 8. januar 2009

Novelleanbefaling

Av og til leser husbonden og jeg noveller for hverandre. Det blir riktignok sjeldnere enn før, men her en kveld leste jeg "Av en født forbryters dagbok" av Johan Borgen for ham. Den er en gammel traver i skolen (og det er sikkert veldig mange som har lest den), men det er en god novelle synes jeg. Den er morsom og opplysende og handler om kommunikasjon. Novellen tar for seg en liten gutts blikk på livet og hvordan han oppfatter det de voksne snakker om. Hans manglende begrepsapparat gjør at han ikke får med seg det de voksne tror. Derfor blir han sett på som frekk og "umulig". Derav tittelen født forbryter.

Novellen er herlig, humoristisk og tankevekkende.
Anbefales hvis det er en liten halv time som søker innhold.

tirsdag 18. november 2008

Litterært bloggermeme

Jeg kjører på med memer. Hvorfor i all verden heter det meme? Noen som har sjekket eller vet?
Dette har HildeG fått fra Eirin sin blogg og jeg kopierer:

1. Tror du at du kunne skrevet en bok? Har du lyst? Hva slags bok ville det vært?
Jeg kunne godt tenke meg det. Jeg har prøvd å komme igang, men det stoppet. Det måtte ha vært novellesamling eller noe, og den måtte ha handlet om mennesker i utvikling.

2. Nevn minst en forfatter du beundrer, og hvorfor.
Tja, forfatteren Knut Hamsun for hans fantasiske skildringer og språk, Arne Garborg for hans mot, observasjoner og språk. Jeg synes også Hanne Ørstavik er god, men etter å ha lest en del av henne, kan det bli litt dystert.

3. Hva er den siste boken du leste og hva er den neste boken du planlegger å lese?
Det er en stund siden jeg har hatt gode lesestunder, det går noe tregt. Men den siste jeg leste ferdig var Eg elska ho av Anna Gavalda. Jeg planlegger å lese flere bøker, men akkurat nå holder jeg på med Tett inntil dagene av Mustafa Can. Charlotte Isabel Hansen av Tore Renberg er påbegynt, men lagt til side for mer fristende bøker.

4. Boken som
a) anbefales på det sterkeste: Gulldronning, perledronning av Sigrunn Skjelbred
b) fikk deg til å gråte: Gulldronning, perledronning av Sigrunn Skjelbred og Tusen strålende soler av Khaled Hosseini
c) fikk deg til å le: Tja, det kan jeg ikke huske
d) gjorde deg flau eller uvel: Lolita av Vladimir Nabokov
f) du aldri har klart å fullføre: Det er en del av dem, dessverre...

5. Har du orden i bokhylla? Har du et system, og i så fall hva for slags?
Nei, igrunnen ikke. Jeg har fra jeg var 18 år og begynte å anskaffe meg bøker gruppert bøkene tilfeldig. Den første grupperingen er ennå festet i hodet mitt.

6. Hvilke språk leser du på?
Norsk, sjelden på engelsk og dansk

7. Hvor kjøper du bøker?
Jeg kjøper en god del på Bokklubben, ellers i bokhandlerne.

8. Hva ville tittelen vært på boken om ditt liv?
Trappen

På nattbordet:

tirsdag 11. november 2008

Litterære blomster


Denne boka kjøpte jeg i Venezia for en del år siden, den er håndlaget og fungerer som min sitatbok. Når jeg leser en tekst, ser en film eller hører en tale og kjenner at innholdet treffer meg på en spesiell måte eller at selve formuleringen rører ved meg, pleier jeg å skrive teksten ned. Dermed får jeg en liten samling av personlige sitater.

I Lars Saabye Christensens "Halvbroren" står det for eksempel følgende om sorgen:

For den Gamle vet alt om sorg. Sorgen er den gamles kraft. Det er den hun lever på, den er hennes storm, den som driver henne. Hun vil lære Vera dette, å bære sorgen som en triumf og smerten som en bukett som skal blomstre hver natt.

Innimellom har jeg funnet "mine" sitater andre steder også. Hvilke gylne regler som gjelder for hva som er vakkert skrevet vet jeg ikke (navnet Knut Hamsun er kanskje en regel i seg selv), men tematisk sett er iallefall kjærlighet en innertier.

Deler av denne sterke teksten fra "Pan" har jeg sett referert flere steder:

Jeg jorder dig, Eva, og kysser av ydmykhet sandet på din grav. En tyk rosenrød erindring glider gennem mitt indre når jeg tænker på dig, jeg blir som overgydt av velsignelse, når jeg husker dit smil.

Du gav alt, alt gav du, og det kosted dig ingen overvindelse; ti du var selve livets berusede barn.

Men andre, som sparer karrigt endog på sit blikk, kan have hele min tanke. Hvorfor? Spørg de tolv måneder og skibene på havet, spørg hjærtets gådefulde Gud.

tirsdag 21. oktober 2008

Den annsame - dikt

Dette diktet leser jeg innimellom. Jeg synes det er en tankevekker, og så er de to siste verselinjene virkelig gode!

Den annsame

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter,
dei ansar han aldri på.

Mangt har han rekkje over.

Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav

og spør: Kva har livet gjeve
og kvar er det vorte av?


Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.

Jan-Magnus Bruheim
fra "Mennesket og tida"

torsdag 9. oktober 2008

Nokia.Connecting people

Jeg leser av og til noveller. Og jeg synes egentlig at folk generelt burde lese flere noveller.

Begrunnelse:
  1. De er korte, leses på en kveld og kan være grunnlaget for en god samtale med andre
  2. De er poengterte
  3. De formidler en stemme, og kan få deg til å finne din
  4. De pirrer nysgjerrigheten, og fremkaller kanskje detektiven i deg
  5. De er underholdende, gode historier, godt språk
  6. De nyanserer noe, og utvider derfor din horisont
  7. De er poetiske og gir deg derfor ro og harmoni
Jeg tror jeg vil anbefale en novelle av Johan Harstad som heter "Nokia.Connecting people" fra novellesamlingen Ambulanse. Novellesamlingen kan forøvrig anbefales i sin helhet.

onsdag 24. september 2008

Dikt: Amor Fati

Jeg liker dikt. Noen dikt fester seg mer enn andre. Dette har i 19 år vært en inskripsjon i min sjel.

Amor Fati

Ikke som en Cæsar gjorde
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet;
Amor Fati - elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!

Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.

Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes grønne skog
er gjennomvandret:
Intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.

André Bjerke

mandag 22. september 2008

Charlotte Isabel Hansen 2

Såvidt igang med romanen!
Men det er noe feil, en liten forstyrrelse i lesningen:

Kan denne mannen være Jarle?


Så snill og søt og omtenksom og mild og god. Det er gjort et (forgjeves) forsøk på å gjøre ham mer frekk, røff, rå og kul:


Halloooo? Jeg sier som Jarle Klepp "Kan det være mulig?"
I bakgrunnen sitter Helge Ombo, og han har jeg ingen problemer med. Det har aldri vært tvil om hans figur.

Men for meg er og har alltid Jarle Klepp vært slik:


En impulsiv ung vill energibombe med alt for mange armer og bein.
Jeg tror imidlertid at han kommer til å ta det hele litt ned, få mer styr på ting, roe seg litt. Barn overtar på et forunderlig vis energien. (Men man vet jo ikke før man har lest. Alt er mulig, Jarle Klepp!)

fredag 19. september 2008

Charlotte Isabel Hansen 1

Charlotte Isabel Hansen ligger på bordet foran meg. Jeg kikker på henne og lurer på hva hun skjuler, hun som ble til i "fest og feiring dagen etterpå".
Jeg kjenner faren, Jarle Klepp veldig godt. Han ble født samme år som meg i samme by og opplevde mine opplevelser på sin måte. Jeg husker det så godt. Gjengdelingene, festene, Folken, folkene, men jeg sto først på den andre sida. Jeg hadde min Ball-genser, 501 og sailorsko fra grunnskolen (og dermed den sosiale plasseringen). Heldigvis dreier årene oss! Nå er jeg spent på hvordan Jarle Klepp har blitt dreid i de påfølgende årene etter hjemme-alene-festen på Hundvåg.
Jeg gleder meg masse! Så nå tar jeg fatt.