Strikking

Helledussen... Skulle gjerne sett en ferdigstrikket tunika som dette ligge på bordet mitt om noen måneder.


(Bilde/mønster fra SandnesGarn)

Ikke verst denne under her heller.




Men så var det strikkegnisten da. Den kommer kanskje.

hage og strikk

Det er sol ute, men forholdsvis kaldt. Og det betyr at det har vært lite uteliv i form av stolhaging, men noe mer arbeid. Jeg har faktisk fått luket en del og ryddet opp litt, både basseng og vannleker og venteplanter. Jeg har klart å ta stikling av klematis, og den vokser og koser seg. Det er jeg litt stolt av, selv om det bare var å stappe et brukket skudd i jord. En del stiklinger og jordbærplanter er pottet om, så nå ser det litt mindre verkstedaktig ut. Det ser nemlig til tider mer ut som et arbeidsrom enn et hvilerom i hagen. Egentlig burde jeg hatt arbeidsbenken min litt lengre unna uteplassen, men det er jo så koselig å stå og jobbe der de andre er.


Under min arbeidsøkt ute, oppdaget jeg plutselig at klematisen 'Miss Bateman' blomstrer. Var ikke det tidlig? Det er nå så mye som blomstrer rekordtidlig i år...

Denne planten står i potte, og ser foreløpig ut til å trives med det. Da kan jeg flytte den dit jeg vil, når jeg (eller husbonden) vil. Han fikk kjøpt seg ei tralle til det formålet i fjor, så det er egentlig problemfritt. Litt utstyr og verktøy kan fikse det meste.

De er fløyelsaktige, blomstene.Så yndige.
Men det er fortsatt mye igjen. Det er bare kommet noen blomster nederst, så jeg gleder meg til den forhåpentligvis dekkes av kremhvite blomster etterhvert.

Når det blir kaldere, er det koselig å strikke litt.

Dette settet under skulle jeg gjerne ha skrytt på meg, men jeg er ikke der, kan en si. Jeg er så heldig å ha fått det i gave til lillemor. Syntes det var så fint at jeg bare måtte blogge det. Mønsteret er fra SandnesGarn.

Nei, mine strikkeprosjekt kan ikke være av den størrelsesorden som det. Nå er det sommerlue til lillemor jeg strikker. Hun å jo ha ei lett lue nå på sommeren. Og strikkemarkøren har jeg fått av fireåringen her. Det var opprinnelig mobiltelefonpynt, men siden jeg fikk to av dem til jul, fungerer denne som strikkemarkør.

Det strikkes så mye fint rundt omkring på hobbyblogger, og jeg smittes i all enkelhet.

I august er det slutt på permisjon og tilbake til jobb, så jeg må nyte friheten og hjemmekosen så lenge jeg kan...

Bambusstrikkepinner

Jeg elsker bambus. Av planteslaget har jeg noen som har vokst såpass at de kan deles. Dermed får jeg flere! De er praktfulle.

Og nå har jeg falt for et bambusprodukt. Jeg har falt helt totalt.

Å strikke med bambuspinner kan ikke beskrives, men hvis jeg skulle forsøke å finne et ord som kunne nærme seg følelsen, så må det være

fløyel.

For det er så mykt og behagelig at jeg ikke hadde trodd det skulle være mulig.

Egentlig har jeg aldri tenkt over at pinnene skulle kunne bety noe for strikkinga. Vanlige strikkepinner fungerer jo helt greit, men etter erfaringene med bambuspinner, vil de fra nå alltid være kun greie nok. Bambuspinnene vil være fortreffelige!

Og grunnen til at jeg fikk ordentlig kjennskap til bambuspinnene, var et introduksjonstilbud til Hobbyklubben der ei stor veske med bambuspinner var velkomstgave. De koster nemlig litt, disse pinnene.

Og jeg som fikk et helt lass...

Strikkefølelsen gir meg lykke.

Og mykt bomullsgarn på fløyelspinner betyr at maskene løper når det regner ute.

I dag har det regnet, og jeg har kost meg!

Påskepyntprosjekt

Så er det snart påske. Og jeg har påskeprosjektet klart.

I år skal jeg prøve meg på å tove en hane og en høne. Disse to stod uimotståelige i butikken på Gjestal spinneri, så jeg måtte bare ta dem med hjem.

Og dermed skal jeg om en liten stund begynne ullbehandling. Myk og deilig ull skal toves og bli fast. Og det er grønnsåpen som gjør susen.

Denne lille hulløsningen var fenomenal. Ideen fra Gjestal. Da dynker jeg bare ullen forsiktig med såpevann gjennom de små hullene i korken.

Og så skal jeg stikke (tror det heter det) noe ull i denne skumgummien. Den vil da toves og jeg skal forme nebb og hanekam.

Spennende å se om jeg får det til.

Jeg er meget usikker på toving, nemlig.

Strikkekrone

Det strikkes i heimen. Og det er kjekt. Innimellom må jeg ha noen korte prosjekt som raskt gir resultat. Det startet jeg med i natt, og nå er det ferdig.

Inspirert av kronepannebåndene som så mange produserer, gikk også jeg igang. Jeg hadde noe Juliagarn fra Gjestal liggende.

Det ble strikket fem kronespisser, og lengden på strikket var 63 cm. Så ble det kastet i maskinen med litt grønnsåpe og 40 grader til toving.
Og etterpå ble denne krona tatt ut.



Den skal få noe pynt på seg, litt perler kanskje.
HKH Prinsesse Treåring skal ha den.
Den satt best på hennes hode.


(Forøvrig leste ikke husbonden bloggen min før sent i går kveld etter at jeg hadde spurt om han hadde vært innom...)

Se, hun strikker

Vi var på vinterferie forrige uke. Med masse snø. Og istapper.

I tillegg til den obligatoriske snøleken som finner sted med massevis av snø, må inneaktiviteter også foregå. Det er så koselig å sitte inne og nyte snølyktene ute på kvelden, synes jeg.

Jeg er jo i strikkemodus for tiden, og det smitter nok over på noen av barna.

Seksåringen ville så gjerne lære å strikke. Med litt øving fra tidligere, gikk det hele ganske greit. Hun fikk fatt i maskene, snurret tråden rundt pinnen og dro ut nye masker. Noen litt vridde, andre stramme, noen mistet hun på veien og noen flere kom til. Mamma hjalp til litt for å få de fleste med videre. Vi syntes begge det var veldig stas. Og så så koselig, da. Håper på mange koselige stunder sammen på denne måten.

På vei hjem fra Sirdal, dro vi innom Gjestal spinneri. Seksåringen skulle få kjøpe sitt eget garn.

Men det var ingen lett handel, må tro. Hun lider av beslutningsvegring, den jenta. (Arvelig? Hm.)

Vel, det ble da garn til slutt. Fire nøster fra billigkurven. Et rosa, et lilla, et rødrosa og et flerfarget i rødt, gult og oransje.

Jeg husker så godt da jeg fikk kjøpe mitt aller første garn. Tror det var rødt. Og jeg må ha vært på hennes alder. Jeg følte meg stor da, he he.

Vel. I går fullførte hun (med litt hjelp) hyttas strikkeprosjekt. Et turkis lite stykke strikk.

Og i dag da jeg gikk inn på rommet hennes, oppdaget jeg noe mistenkelig inni Polly Pocket bilen hennes. For hva var det som lå der?

Jeg måtte åpne og se.

Helledussen! Miniatyrstrikket var et pledd. Og dukka hadde fått det breiet over seg.

Slikt smelter en mamma.

Og jeg tror gleden ved dette pleddet er større enn de ferdigkjøpte plastklærne som hører til disse dukkene. Heldigvis!

Hun har fått blod på tann. Nå skal det strikkes madrasser og dyner og klær og det som verre og større er.

Hun er allerede i gang!

Strikkefrist

Jeg har gitt meg selv frist ut januar for å bli ferdig med genseren. Og nå har jeg en halv arm, montering og hals igjen. Det bør gå.

Og når en har en seksåring som ber meg strikke istedenfor "å være på pc-en", så kan jeg ikke annet. Det lover bra det. (Jeg har bestemt meg for å bli "voksen" innenfor strikkefaget nå; Ta ansvar og strikke ermer også.)

Jeg gleder meg så til å gå igang med tunikaen jeg bestilte mønster til på Etsy. Den handelen gikk som smurt.

Og hvis det viser seg at jeg er i siget nå, så må jeg bare strikke strikke strikke.

Lekkert strikk

Sjekk denne lekkerbiskenen da...

Mønster kan kjøpes på Etsy, så nå må jeg prøve å sette meg inn i hvordan en handler der. Denne bare MÅ jeg ha til jentene mine...

Lys

Slik lå strikketøyet mitt da jeg kom ned i stua i dag, badet i sol. Og det er fantastisk å få lov til å ønske lysere tider velkommen. Sola inviterer som regel alltid til gode dager. Og min dag har vært god. Jeg hadde for eksempel et øyeblikk i bilen da jeg var ute og kjørte i dag som ga meg frysninger. For første gang på flere måneder kunne jeg nå se et vakkert syn på motorveien. Og en kan undre seg hva som er vakkert på motorveier. Jo, en lang rekke med biler i kø hvor solen får reflektert strålene sine, hvor strålene spres i alle retninger. I tillegg til dette spilte radioen "The rose". Jeg satt med frysninger i bilen og kjente stor lykkefølelse.

Og så strikker jeg igjen.

Det går foreløpig bra, og seksåringen skal snart få genseren hun ønsket. Hun var nemlig lei av blå genser når så mange andre hadde rød eller rosa eller lilla eller iallefallenjentefarge!!!!! Jeg kjøpte den. Og ermene er nå påbegynt.

Etterpå skal minstejenta på 6 mnd få en strikkekjole i dette garnet.

Tenk så energitilførende lyset på alle måter er. Et underverk!

Strikkemappe og strikkedille

Apropos strikking, som jeg egentlig er lei av, men som jeg kjenner at jeg begynner å ville igjen...
Jeg har via via havnet inn på Felisis blogg og oppdaget strikkemappene hun lager og selger (og som er megapopulære etter hva jeg kan lese av bloggen hennes.) En slik skal jeg ha! Så skal vi se at strikkedilla kanskje kommer igjen.

Men jeg vil jo helst begynne på noe nytt da. Luer til femåringen og treåringen hadde vært kjekt. Har noen kjekke mønstre? Noen søte klær til minstejenta på snart 4 mnd. Kunne godt tenke meg denne dressen fra Nøstebarn:


Ja ja, jeg får se.

Noen med spreke tips? (håndarbeid)

Lurer på om jeg skal prøve å sy en veske av den ene UFOen... (uferdig objekt)

Men jeg er ikke spesielt kreativ da. Noen som har spreke tips?

Strikketøy og impulsivitet

Akk, ja. Da har jeg nok en gang kommet i fase "gidder-ikke-mer-nå" på strikketøyet. Jeg begynte ivrig for noen uker siden, hadde to gode strikkedager, men den store strikkelysten har ikke meldt seg. Jeg er alltid så impulsiv når jeg vil strikke. Det betyr at straks jeg har luftet tanken om et nytt strikketøy, så står jeg i butikken og kjøper garn. Jeg tar meg sjelden tid til å tenke, og det medfører en god del påbegynte (og ikke avsluttede) strikkeplagg. Jeg er litt for impulsiv innimellom.

Nå legger jeg altså til side det som skulle (skal?) bli en tunika til femåringen. Jeg har ikke mønster, så jeg bare famler i vei med den konsekvens at jeg ikke gidder eter en stund for jeg ikke husker antall masker eller hvordan jeg har tenkt. Jeg skriver jo aldri ned noe, og dermed straffer jeg bare meg selv. Ja ja. Kanskje jeg får en dille om ei stund.

Erfaringer tilsier imidlertid noe annet. En kjapp gjennomgang av diverse strikkekurver i heimen dokumenterer det:

Denne kofta i str. 1 år var tenkt til nevøen min som nå er åtte.

Denne strikkejakken i str. 2 år var tenkt til femåringen min.

Denne strikkekjolen (i tynt, glansfullt heklegarn) str. 2 år var tenkt til femåringen min.

Denne strikkejakken i str. 5 år var tenkt til niesa mi som nå er 14.

Denne genseren str. 6 år var/er tenkt til femåringen min.

Og denne genseren er tenkt til meg selv for fem år siden.

JEPP!

Jeg tror jeg har en sperre på ermer...

(Men jeg fullfører jo en del innimellom da, må liksom få sagt det også. Og så har jeg en del upåbegynte prosjekter, dvs. garn og mønster.)

Hyl fra treåring

Hvor høy tone kan en treåring få til?
I dag fikk jeg servert en skyhøy tone som skar seg inn gjennom ørene og angrep hjernen min. Jeg hadde øresus i en time etterpå. Gosh!


(Jeg skal forresten strikke denne kjolen til lillejenta vår på 3 mnd. til jul, tror jeg. Men jeg sliter litt med engelsk oppskrift da...)