For en dag!

Åh, for en deilig maidag uten noen som helst planer. 

Denne helga er den første på evigheter som ikke hadde planer, og det har jeg lengtet etter. Og så trør naturen til med det skjønneste vær man kan tenke.

Da bare tusler man rundt og gjør det som faller en inn. 

Noe av dette har vært latskap. Deilig latskap!

Og jeg har ligget i utesofaen og kikket på dette over her: Et gammelt digert syrintre i bakgrunnen, 50 år snart, med mørk burgunder blomster, et beskåret, nyspirende asketre i forgrunnen, sammen er fargene magiske. Og den deilige laurbærheggen til venstre som vegg ut mot gata, en klematis i knopp rundt stammen til asketreet.

Beina på pallebordet! Neglelakk på tærne. En sommerhatt til femåringen. 

Og husbondens nylagede pallebord er jeg storfornøyd med. 

Jeg gleder meg uendelig til månedene framover.

I morgen skal pampasgress i jorden. Håper det også vil trives.

Fantastisk med hagebelysning

Høsten 2013 fikk vi lagt inn litt hagebelysning i hagen vår. To spotter og tre innfelte i treplattingen (bak sofaen, de som lyser opp laurbærheggen). Vi syntes dette var kjempekjekt i vinter, men nå som det er lysere er det helt supert. 

I vinter var alt helt sort rundt lysene, men nå får alle møbler så fine konturer på kvelden. Det er rett og slett kjekt å være ute på vandring i hagen på kveldstid nå.

Dette området bestod tidligere av plen og noen rhododendroner, men ettersom vi fant ut at dette var kveldssolplassen (i tillegg til full sol på dagen), så måtte vi endre litt. Det angrer vi ikke på.

Nå gleder vi oss til fine kvelder her. Vann med fontene i den lille sementringen har vært plan i mange pår, men ennå ikke kommet på plass. Kanskje det blir det neste?

Velkommen høst!

Så er høsten kommet. Jeg liker egentlig ikke mørkningen, men det er da saktens hyggelig med stearinlys og innekos også. I vår bygde vi en ny platting ute i hagen, helt ut mot hekken. Den kan vi sitte inne og se ut på, så i dag ble høsten ønsket velkommen der ute.

 

I år har vi malt kabeltromlene som har stått ubehandlet noen år. De ble svartbeiset for å få et strammere uttrykk, og det passer nok bedre i hagen vår.

 

Ved å sage vekk deler av bunnplata på denne store trommelen, fikk den et mer spisebordpreg. Til våren blir den nytt spisebord, men i høst og vinter skal den kun inneholde utedekorasjoner.

Nå er ikke jeg noen mester på slikt, men det er gøy å kunne sitte i stuen og ha et blikkfang som viser årstidene i en ellers vinterdvalende hage.

 

 

Vi skal ha litt utebelysning på denne plattingen også, så derfor har vi lagt nedi plastrør mens vi venter på elektrikeren. Vi tenker lys innfelt i nestbakerste terrassebord som kan lyse opp den vintergrønne og flotte laurbærheggen vår. Den er jeg kjempefornøyd med!

 Inne på kjøkkenet har vi nå konservert plommer fra treet i hagen. De skal forhåpentligvis bli til en deilig juledessert. 

 

Ett glass med vaniljestang og ett uten. Så får vi se om det gjør en forskjell.

 

Ja, høsten kan bli fin den ;-)

En ettermiddag i maisol

Her er min lille sitteplass i ettermiddagssola.



Her kan jeg sitte og tenke, eller jeg kan bare sitte...



Det fine er at plassen er sentral samtidig som den er litt for seg selv. Da kan jeg følge med på barn og aktiviteter samtidig med at jeg bare kan være alene med avisa og en kopp kaffe.



Med det mørke gjerdet i bakgrunnen er det fint med hvite blomster. Nå er det hvite løkblomster som gjelder. På sommerstid blomstrer en flott hvit Miss Bateman-klematis i den store krukka, og på høsten kommer bergknappen.



Sånn er altså min lille uteplass nå i mai.