Løvetannen

Løvetannen er avblomstret. 

Nå truer den hagen min. Jeg ser olmt på den.

Synes den er stygg, frekk og aggressiv.

Tar seg til rette hvor den måtte finne plass. Ja, den trør midt i bedet.

Frekkingen!

Men så slående vakker den er.

Den kan skinne vakrere enn de mer kultiverte.

Og gi mer.

Har du smakt løvetannsirup? 

Kanskje med en dæsj rabarbra og grønt eple?

Neste år, kjære Løvetann, skal jeg ikke kikke olmt på deg, men hente deg inn når du blender meg med din gule blomst.

Det må jeg nok forresten gjøre med dine vakre frøvenner også, de som gjester hagen min akkurat nå. 

Jeg må hente dem inn før de for alvor benytter seg av friheten sin.

Sommerfugler på høsten

Å hvor jeg blir tilfreds av en tur ut i den varme høsten når jeg oppdager at jeg gir sommerfuglene noe. 

 Når jeg oppdager at de trives i hagen min

I allefall på klaseormedruen akkurat nå.

 

Både sommerfuglene og biene svermer om den

Høsten er en nydelig tid. 

Hagen velvokst, ja, kanskje litt i overkant også, 

fruktene kan høstes... hadde de bare vært der.

For i år ble det ikke en eneste plomme her, det var for kaldt da treet blomstret, Ingen bier i nærheten.

Men en liten høstutstilling har jeg da laget

Jeg elsker hvite blomster

t av de

I morges vekket denne himmelen

de trøtte kroppene våre opp til nok en fantastisk høstdag.

Auguststatus

Sommeren har fløyet forbi, kanskje fordi den i liten grad har minnet om sommer. Til tross for det, har hagestunder vært fine og blomstene dukket opp. I august ser det slik ut hos meg:

Kornblomster jeg sådde oppi en kasse i juni, fantastisk blåfarge! Disse skal jeg bruke til å pynte ei septemberkake med.

Jeg fikk denne afrikasnke liljen av min mor på sensommeren. Den er vakker som bare det, men må tas inn til vinteren tenker jeg. Enn så lenge står den sentralt plassert, jeg kan se den fra sofaen og fra uteplassen i hagen.

I asketreet (som vi beskjærer hvert år for å ha kontrollen) henger denne stolen. Kanskje mest for blomsterhvile. For tiden er det iallefall forbudt for oss å sitte i den. Jeg liker godt måten klematisen har inntatt stolen på.

Sebragresset jeg kjøpte i fjor dukket opp seint, men har nå blitt en meter høyt. Tua vil utvide seg, og planten bli mks 1,5 meter høt. Den klippes ned hvert år. Når sola skinner mot den, er den et syn med sine stripete blader.

Så var det margeriter da, her et et utklipp fra ei krukke. Elsker dem!

Og her, bak i en skyggekrok i hagen ser hortensiaen virkelig ut til å trives. Den blåner pga sur jord, men det er bare fint. Liker egentlig de lillablå best. Og hvite da, må kanskje få meg en hvit også.

Og endelig kom pumpa påplass. Nå er det sildrelyd i hagen, fuglene dukker opp, og øyeblikket blir mer tilstede. Rett og slett mediterende virkning. 

 Ellers har jeg nylig gjødslet plenen med kalksalpeter for det har hageeksperter fortalt meg at skal være bra på høsten.

I morgen blir det regn, etter mange soldager. Det blir nok hagen glad for, i det minste. 

Julistatus

Sånn ser deler av hagen min ut nå i juli. Ikke så mange blomster for jeg har satset mer på form og kontraster med årene.

Det er lettere å holde en slik hage for en travel trebarnsmamma.

Når disse hvite astilbespirene blomstrer, som de gjør nå, så er de nydelige. Kritthvite og frodige. De dukker opp stadig flere steder i hagen fordi de vokser så villig og er så lette å dele.

Lavendel hidcote blue har overvintret og serverer nå sine mørke blå blomster med nydelig duft.

Jeg elsker lavendel, og skal forsøke å holde denne i live.

Hengebjørka i bakgrunnen vokser villig og klippes noe hvert år slik at vi kan passere under den.

Så ser det ut til å bli villig hortensiablomstring om litt.

Syrintreet vårt fikk hard medfart i en av vinterens stormer, og denne oppbindingen her sikret blomstringen, men greina må nok kuttes snart.

Og her midt inni de blå veronicaene mine, leker margerittene seg. Det blir nesten som en margerittbusk...

...selv om plantene bare er naboer :-)

Prydgress har vakker form.

Kontraster i form

Kontraster i farge

Dette elsker jeg.

Og her er litt krydder og reddiker (med speil i bakgrunnen)

Jeg høster to med det samme, store og flotte. Men det blir de gjerne når de får god plass. Jeg sådde bare en håndfull.

- - -

Også i hyttehagen vokser det villig, her er en gul søyleosp.

Og gule dagliljer som står godt til sammen med stormarikåpe og klaseormedrue

Ja, det var foreløpig julistatus.

Fortsatt god sommer.

En vakker sommerblomst

Hvor den kan skjule sin sommerglade skjønnhet i knopp...

Men når den åpner seg for verden kommer den mest slående sommeren ut

Solen skinner gjennom dens skjøre blader og lyser med det opp mørke hagekroker og kalde vinterhjerter

Et lite mesterverk

Lyser opp mellom litt ugress

Spises av små kryp som blendes av dens duft og smak

Og hentes inn for estetisk nytelse

Tørre junidager, men grønn glede.

Dette er en fin kombinasjon som har fått plass ved sittegruppa vår. Den blå (Pericallis Senneti) er så flott synes jeg. Og så har en liten chrysanthemum overlevd vinteren helt tilfeldig og ser ut til å ville blomstre senere i sesongen.

Og så blomstrer clematisen rundt trestammen. Den har riktignok begynt å blekne nå, men fin har den vært. 

Og så er det jo peontid. Peonen er stor, den er gammel i hagen og har overlevd fæle forhold. Likevel blomstrer den så elskverdig hvert år. (Her har den fått besøk.)

Ja, busken er stor og med regnet som kom for noen dager siden måtte den legge seg ned litt. Nå er det bare å skjære av de vakreste bukettene og dele ut. Jeg har kjøpt cellofan på Søstrene Grene for nettopp å kunne gjøre det. Det er så kjekt med gaver fra hagen.

Den lille krydderavdelingen min ser også ut til å ha det fint selv om den står i fare for trist utvikling når den skal stå alene noen uker i sommer...

Det kjekke var at timianplanten virkelig fikk drømmeplass da jeg plantet den om i en av Ikea sine krydderskåler. Fra å være pinglete butikkplante, vokste den seg kraftig på få dager her. 

Bak plantene står snart seksåringens solsikke fra barnehagen.

Men det er sannelig tørt for tiden. Det er ikke ofte jeg ser bambusen som dette i juni...

Det resulterte i umiddelbar vanning.

Den blir nok bedre snart.

Bambusen under her har det ikke så ille, den er mindre utsatt, og det er tydelig at det betyr noe. Men den hadde vel ikke hatt vondt av en dose vann. 

Kanskje i morgen.

I år kjenner jeg mer hageglede enn på en stund, selv om vi "legger bed under duk". Det er det som må til med en travel hverdag hos oss for tida. 

På den måten kan jeg bevare gleden over det grønne uten å bli stresset.

Så få vi se om dukene rives av igjen når barna er eldre og jeg har mer tid. 

Vi får se.