Løvetannen

Løvetannen er avblomstret. 

Nå truer den hagen min. Jeg ser olmt på den.

Synes den er stygg, frekk og aggressiv.

Tar seg til rette hvor den måtte finne plass. Ja, den trør midt i bedet.

Frekkingen!

Men så slående vakker den er.

Den kan skinne vakrere enn de mer kultiverte.

Og gi mer.

Har du smakt løvetannsirup? 

Kanskje med en dæsj rabarbra og grønt eple?

Neste år, kjære Løvetann, skal jeg ikke kikke olmt på deg, men hente deg inn når du blender meg med din gule blomst.

Det må jeg nok forresten gjøre med dine vakre frøvenner også, de som gjester hagen min akkurat nå. 

Jeg må hente dem inn før de for alvor benytter seg av friheten sin.

Allium og andre blålilla saker

Nå blomstrer alliumene for fullt. Ranke og stolte står de der, flere i år enn i fjor. De må trives.

Jeg startet med fem løker på dette området for noen år siden... Kjekt!

I år har jeg kjøpt med noen nye blomster til krukkene. Jeg har jo vast bort navneseddelen, men disse er altså egentlig stauder (litt i slekt med geranium), men noe mindre hardføre. Noen som vet navnet?

Uansett - de er så flotte synes jeg.

Her har jeg en av dem ved et speil i hagen. Jeg synes speilet gir litt liv til det mørke gjerdet. Det blir lysere og mer liv med speilet.

Videre på en liten dagsrunde i hagen finner jeg Cephalaria giganteaen jeg gravde opp og satte midlertidig i et hjørne (oppå gresset). Så ble den glemt...

Men slett ikke fortapt - her står den med knopper... Noen er sterkere enn andre.

Så er det jo syrin- og rhododendronblomstring. Disse passer godt sammen.

Og litt persille fra frø og en margeritt (har begynt å like dem igjen etter at jeg var litt lei en periode).

Det går mye i blålilla akkurat nå. Til venstre står spaden i jorda, her har jeg nylig satt ned pampasgresset. Kankje blir det kræsj, kanskje ikke. Det viser tiden.

Enn så lenge kan jeg bare vente i spenning.

God maikveld!

Det våres: frø og strikk

Til tross for hvite omgivelser utenfor, noe bedervet av forurensning (guri hvor skittent det blir av biler), får jeg vårfornemmelser når lyset utenfra er klarere og jeg har friske blomster og et strikketøy inne. Jeg elsker dagslyset og ser fram til å skulle bades i det om noen måneder. I mellomtida er det sjuåringen her i huset som har bestilt lilla pynteskjerf. Fireåringen fikk nemlig et rosa i kalendergave, og dermed måtte også sjuåringen ha et. Det er naturligvis bare kjekt at de vil ha de småtingene jeg strikker til dem.

Og så fant jeg fire pakker med frø som jeg ikke fikk sådd i fjor.

Jeg rotet dem faktisk vekk. De står med siste salgsdato i september 09, men jeg prøver meg på dem i år, jeg. Jeg har aldri prøvd noen av dem, så det blir spennende.

Soldager i hagen

Nydelig vær i et par dager nå har virkelig fått fram vårfølelsene. For jentene framkalte de til og med sommerfornemmelser. De hadde nemlig sterke ønsker om tynne klær og badebasseng... Jeg husker så godt fra egen barndom at min mor hele tiden sa det var for kaldt. Sommeren tok så lang tid for meg da. Luften var skarp, bading kunne ikke skje før etter St. Hans, men til 17. mai kunne vi gå i lettere klær. Det syntes jeg imidlertid var for kaldt. Det er nesten alltid kaldt og surt på nasjonaldagen.

Men det er disse tidlige vårdagene som understreker lengselen mot vår (for voksne) og mot sommer (for barna). Uansett, vi har forholdt oss til det nydelige været og nytt det som best vi har kunnet.

Det betyr at årets første grilling er unnagjort. Litt brent, men en må jo jobbe grillteknikken inn for sesongen.

Nydelig vær betyr også observasjonesturer i hagen. Der blomstrer nå krokus, påskeliljer og omsider julerosen. Jeg trodde den var for syk, men den har kjempet seg fram.

Skuddene på sambucus nigra 'Black Lace' finner veien ut.

Vårlyngen blomstrer og gir farge til hagen, men bildet her yter ingen rettferdighet.

Dette bedet ble laget i fjor. Det trenger litt omorganisering i år, men det må gå seg til etterhvert. Jeg er spent på hvordan det blir. Oversikt over plantene er her.

Og vårdager i hagen innebærer naturligvis også å sitte ute og kose seg med radio og strikk supplert av lyden av barnefryd og -fart.

Nå har jeg gått igang med en sommerkjole av gammelt mønster til lillemor.

Og inne spirer sannelig tomatene...

Deilig liv overalt!

Grønn glede

- Oj, mamma, kom og se! Håret vokser.

Det ropes høyt fra kjøkkenet. Snartfireåringen har nettopp oppdaget at det vokser i koppen hennes. Og i søsterens. De to kyllingene som står og skuler på hverandre i vinduskarmen får hår. Og snartfireåringen vil smake på håret. Hun er i ekstase. Tenk at det vokser. Og at det vokser i hennes kopp. Grønn glede kan ikke måles!

Og her er det tre dorullkyllinger som foreløpig har sluppet ut av barnehagen. Jeg vet at det finnes mer der. Den til venstre ble forresten laget her hjemme etter inspirasjon fra de andre. Den forteller kanskje litt om dårlig tilstand på hobbymateriale i heimen, men det stopper ikke viljen.

Har en vilje, kan en få til det meste!

5 + 0 = 23, hagemagi

Ja, det er ingen aprilspøk.
I den fantastiske naturen vår, brytes de mest logiske formler elegant og til alles fryd. Dette til tross for at det også nettopp er naturen som er gjennomsyret av bevisene for alskens matematiske formler. Vel.

Det har seg nemlig slik at 5 + 0 = 23, eller 24, 25 eller noe slikt.

Jeg la for 1,5 år siden ned 5 krokusløker i et bed. I fjor kom det opp fem hvite flotte blomster. I år teller de over 23. Ikke logisk, bare magisk.

Og det er det som er så fantastisk med hage. Den er så magisk. Den tryller fram fra det dypeste mørke de vakreste skatter. Og den er ikke hevngjerrig. Den gir og gir, ønsker (litt stell), men krever intet. For en egenskap!

Jeg hadde faktisk ikke trodd at krokusene delte seg så mye på så kort tid. Jeg trodde maks jeg skulle oppleve en dobling. Dette overgår jo alt.

Og gløtter jeg litt til siden i bedet mitt, har jeg sannelig fått besøk av en liten lilla en også. Jeg har aldri lagt en lilla løk...

Men alt er ikke bare fryd og gammen. Denne julerosa (helleborus) har stått ute i to vintre, og i år er første året med knopper. Men de ser så bedrøvelige ut at jeg får vondt. Hva er det som har skjedd dem? Jeg har sett sånn fram til at den endelig skulle blomstre, og så skjer dette?

Inne har prydtobakkfrøene (nikotiana 'bambino') jeg fikk av Lene i fjor begynt å strekke seg. Det er nesten flaut å vise dette når andre legger ut de flotteste jungler av spiring, men dette er min verden, og jeg er fornøyd med den.

Og av alle ting, jeg satte en gåsungegren i vann for en tid tilbake. Og se nå...

Bladene spretter ut under vann, men ikke over. Finurlig!

Ha en god vårdag!

Fire frøposer

... ligger på mitt bord.



Jeg har omsider begynt å tenke ørlite granne på hagesesongen som kommer. Noen frø fra i fjor har jeg samlet i en isboks som står kjølig på boden, men den har jeg ikke tatt fram ennå.

De fire posene med frø jeg nå har kjøpt inn er sommerblomster:

1. Hengepetunia 'WonderWave Pearly' (30 cm)
   
2. Spansk svartfrø, Djævelen i busken 'African Bride' (90 cm)


3. Ipomea 'White Feather' (200 cm)


4. Øyeblomst 'Penny Black' (15 cm)

Jeg aner ingenting om disse bortsett fra det som står på pakken, så det skal bli spennende å se. Og ettersom jeg ikke har drivhus, venter jeg en stund før jeg sår. Men jeg har kjøpt inn et lite sådrivhus, og etter det skal Europris sitt plastdrivhus overta.