Løvetannen er avblomstret.
Nå truer den hagen min. Jeg ser olmt på den.
Synes den er stygg, frekk og aggressiv.
Tar seg til rette hvor den måtte finne plass. Ja, den trør midt i bedet.
Frekkingen!
Men så slående vakker den er.
Den kan skinne vakrere enn de mer kultiverte.
Og gi mer.
Har du smakt løvetannsirup?
Kanskje med en dæsj rabarbra og grønt eple?
Neste år, kjære Løvetann, skal jeg ikke kikke olmt på deg, men hente deg inn når du blender meg med din gule blomst.
Det må jeg nok forresten gjøre med dine vakre frøvenner også, de som gjester hagen min akkurat nå.
Jeg må hente dem inn før de for alvor benytter seg av friheten sin.