Så skal jeg igang igjen

Årene har flydd, og mye annet har tatt oppmerksomheten min. Men nå er det tid for litt mer haging igjen. 

Drivhus har kommet på plass, men mangler litt for å kunne tas i bruk. Enn så lenge så bruker jeg vinduskarmen. I dag har jeg sådd chili og paprika. Og noen flere grønnsaker ligger på vent til litt senere på våren.

Chili (sterk) og paprika (snacks) sådd 19. januar 2019

Så er jo planen at dette skal ut i drivhuset etterhvert, og noe skal ut i hagen. Har ikke hatt noen grønnsaker før, så det blir spennende.

Jeg gleder meg til å ta fatt.

Velkommen januar!

Velkommen 2014!

Det er januar, en mørk og til nå regnfull januar. Men i morgen kommer kanskje snøen hit? Håper det, for nå er vi høstleie. Ute er plenen fremdeles grønn (hyggelig nok det, men ikke akkurat på denne tida). Jeg vil gjerne ha vinter selv om jeg lengter mot vår. 

Januar er en mørk måned, og da er det viktig å lyse opp litt inne. Litt rester fra julebuketten jeg fikk  romjula, rosene og amaryllisene er tatt ut, men restene er fremdeles vakre.

I år vil jeg være mer i hagen! Jeg vil prøve å senke tempoet litt. Nyte slik som jeg gjorde for noen år siden. Da koste jeg meg med å klippe plenkanten med saks..., he he, ja høres litt nerdete ut, men det var fredfullt. Tanken på saks er imidlertid rimelig fjern nå, men litt mer i retning av ro, det håper jeg for 2014.

Så får vi se. Her skal jeg iallefall drikke kaffe og lese avis til uka. 

Pellis in spe

Her er min pellis.




Den har av alle ting overvintret i et glass vann. Vannet har blitt skiftet ut med jevne mellomrom, men stellet har vært rimelig fraværende og plasseringen midt i kjøkkenvinduet ikke helt fordelaktig. Stakkar lille grønne sak.



Men den har klart strabasene og har nå omsider fått litt etterlengtet jord, blitt klippet ned litt og skal forhåpentligvis få bedre levekår ettersom månedene går.

Jeg har aldri overvintret en pelargonia før, og det til tross - dette makabre forsøket kan se ut til å ha lyktes. Men skal den egentlig stå kaldt noen måneder nå? Jeg vil jo ikke ha lange og pinglete stilker...
Kanskje den bør ut i boden?

Bambusstatus

Snøen blir liggende, den. Vi er ikke vant til slikt her.

Men den standhaftige bambusen min sukker ikke. Nå står den der like rak, frisk og optimistisk som den alltid gjør. Fra å ligge helt i bakken nedtynget av snøen, har den nå reist seg et par meter opp, uten å foretrekke en mine. For en plante!

Sol og bollefest

Jeg ser Randine kaller dagen for årets første hagedag. Hun har gjort langt mer enn meg, men vi har til felles at vi har vært ute og gjort noe hagerelatert. Iallefall planterelatert. Nydelig solskinn lokker folket ut.

Jeg hadde ikke rare ærendet, men ettersom treåringen har lekt med en innkjøpt liten plante (les: tømt jorda i trappene og lekt med røttene), måtte mamma reparere med påfyll av mere jord og større potte. Det ble gjort ute i sola. Og jeg simpelthen elsker å se bilder med skygge på. Er det ikke fantastisk?

Det gir stor glede å få komme ut litt.

Ut i verden også...

For jeg har stor glede av å lese danske Liselottes blogg, Slagt en hellig ko. Hun skriver så fint om livet, om "ingenting", eller rettere sagt det som vi sjelden legger merke til. Jeg føler meg beriket av å lese bloggen hennes. Den anbefales herved.

På bloggen har hun også lagt ut oppskrift på kardemommeboller, og det var kardemommebolleproduksjon som skulle bli den store ettermiddagsaktiviteten her i heimen i ettermiddag. (Når pappa jobber kveld, må vi jentene finne noe annet trivelig å kose oss med.)

Mamma besørger deig.

Og når den er klar, reiser de små dronningsvimene seg fra sofaen foran TVen (ja, TV er en kjærkommen barnevakt innimellom!) og gjør seg klare til aktivitet. Det må være vidunderlig å få servert så mye på sølvfat. (Nyt det så lenge dere kan, jenter, det tar nemlig slutt!)

Vel! De fikk energi, dronningene, da de så deigen.

Og saktens ble det boller...

Og så måtte mamma ta resten.

BOLLEFEST
tenkte jeg...

Men så smakte jentene på bollene mens de kikket mot mammaens "er-de-ikke-gode-vel-øyne". Tja, de var jo greie de, sa seksåringen høflig. Treåringen har ennå ikke kommet opp i samme høflighetssfære, for hun sa rett ut at det var de slettes ikke.

Jeg kjente det også... Til tross for at bollene var lette som fjær, luftige og virket helt fantastiske, var det noe med smaken. Min lille vri med mindre sukkermengde var altså ingen suksess. Jeg trodde ingen ville merke det... Teft for søtt har de søte små iallefall!

Bollene ligger i fryseren nå.

Pappa kan få,

sa treåringen.

I vinden

I dag blåser det godt.
Derfor tenkte jeg at jeg skulle henge ut dynetrekket istedenfor å hive det i tørketrommelen.


Lufttørket sengetøy er definitivt deilig.



Og så er det godt å utnytte vinden.
For når det blåser godt, tørker det hele fortere.

Iallefall for noen.

Det er flere som er i vinden for tiden.

Ari, for eksempel.

Nå er det Finn-Erik Vinje som trør til i bloggen sin,

og det er navnene på barna som blir kritisert.

Maud Angelica, Leah Isadora og Emma Tallulah.

"— ... man kan ikke irritere seg over at barn heter Muhammed og sånn, når de har en helt annen kulturell bakgrunn, men dette er jo supernordmenn. Da er det en utidighet, mener Vinje."

Vinden tar godt!

Supernordmenn...

Det blir nok tørt og fint dynetrekk i løpet av en liten time, tenker jeg.

Hvis bare vinden ikke hadde klusset det hele sånn til.

Fire frøposer

... ligger på mitt bord.



Jeg har omsider begynt å tenke ørlite granne på hagesesongen som kommer. Noen frø fra i fjor har jeg samlet i en isboks som står kjølig på boden, men den har jeg ikke tatt fram ennå.

De fire posene med frø jeg nå har kjøpt inn er sommerblomster:

1. Hengepetunia 'WonderWave Pearly' (30 cm)
   
2. Spansk svartfrø, Djævelen i busken 'African Bride' (90 cm)


3. Ipomea 'White Feather' (200 cm)


4. Øyeblomst 'Penny Black' (15 cm)

Jeg aner ingenting om disse bortsett fra det som står på pakken, så det skal bli spennende å se. Og ettersom jeg ikke har drivhus, venter jeg en stund før jeg sår. Men jeg har kjøpt inn et lite sådrivhus, og etter det skal Europris sitt plastdrivhus overta.

Regnfull søndagsmorgen i lykkerus

Det er søndag igjen:



Ja, bildet av en søndag på disse kanter kan nettopp fortone seg slik. Vått, grått og kjedelig. Man fristes ikke til noen uteaktivitet på slike dager.

Men nettopp på slike dager kan man fristes til glød i heimen. For hva er vel deiligere enn å ha en hel søndag uten planer for seg, en søndag der ingen skal på jobb og tiden ikke skal styres av samfunnsmaset. Vi har en slik deilig søndag i dag. En søndag vi fargelegger innenfor husets fire vegger.

Ved frokostbordet kom første utfordring som jeg og husbonden overvant enkelt fordi seksåringen så galant tok innersvingen på oss. Jeg var i ferd med å be henne slutte å legge egget utover hele tallerkenen, husbonden var i ferd med å si at vi ikke leker med maten. Vi sa det nesten i munnen på hverandre:
"Ikke..."
Men ble avbrutt av en nyutsprungen seksåring som forklarte hele opplegget med
"Se den nydelige blomsten jeg har laget."



Upåklagelig! Det handler om hva men ser og hva man vektlegger. Jeg liker å bli satt slik på plass. Jeg blir utfordret og tvinges til å endre perspektiv. Det har jeg godt av.

Dermed ble flere vakre "frokostblomster" avfotografert:





På denne måten har denne ellers gråe søndagen fått en lun glans av det Einar Skjæraasen kaller lykke:

Åtte øyne i hverandre
Fire munner rundt et bord
Fire vegger kring en lykke
Vesla, Påsan, far og mor.

Åtte hender hektet sammen
til en ring om stort og smått
Herregud - om hele vide
verden hadde det så godt.



Og i går kjøpte jeg med meg litt vår inn i heimen - bare sånn for å supplere den allerede eksisterende våren i vår heim.

Ha en god søndag alle sammen!

Lys

Slik lå strikketøyet mitt da jeg kom ned i stua i dag, badet i sol. Og det er fantastisk å få lov til å ønske lysere tider velkommen. Sola inviterer som regel alltid til gode dager. Og min dag har vært god. Jeg hadde for eksempel et øyeblikk i bilen da jeg var ute og kjørte i dag som ga meg frysninger. For første gang på flere måneder kunne jeg nå se et vakkert syn på motorveien. Og en kan undre seg hva som er vakkert på motorveier. Jo, en lang rekke med biler i kø hvor solen får reflektert strålene sine, hvor strålene spres i alle retninger. I tillegg til dette spilte radioen "The rose". Jeg satt med frysninger i bilen og kjente stor lykkefølelse.

Og så strikker jeg igjen.

Det går foreløpig bra, og seksåringen skal snart få genseren hun ønsket. Hun var nemlig lei av blå genser når så mange andre hadde rød eller rosa eller lilla eller iallefallenjentefarge!!!!! Jeg kjøpte den. Og ermene er nå påbegynt.

Etterpå skal minstejenta på 6 mnd få en strikkekjole i dette garnet.

Tenk så energitilførende lyset på alle måter er. Et underverk!

.....

Jeg våknet til en sjokkbeskjed i morges. Min mor fortalte på telefonen at broren hennes (min onkel) døde i natt. Totalt uventet og vondt. Og dermed har min gode venninne (og søskenbarn) også mistet sin far.

Ens eget liv stopper opp i slike situasjoner. Tankene seiler gjennom kroppen, tanker som: Hva er livet? Hva er viktig? Hvordan prioriterer en? Nyter en godt nok? Er en et godt menneske?
Lever en godt og riktig? Finnes et riktig levesett? Hvordan kan en trøste andre i sorg?

Døden vekker en. Den stiller mange spørsmål, men presenterer få svar. De må en søke selv. Og oftest finner en de svarene som passer best til egen sorgbearbeidelse. Det må være menneskets overlevelsesstrategi. Heldigvis.


Kjære onkel
- du skulle ha levd i mange år til,
fått blitt gammel sammen med dine kjære,
fått opplevd barnebarna dine vokse opp.
Men heldigvis levde du frisk til det siste
og du slapp et langvarig og vondt sykdomsforløp.
Du var en varm, latterfull person,
og så skrev du så nydelige julekort,
så personlige og nære.
Tusen takk for det.

Hvil i fred!




Lenke om sorg

Tra la la

Se hva jeg passerte i dag:

Det er utrolig hvor mye glede man kan finne i noen spede centimetre med grønt i januar.

Etter oppdagelsen måtte jeg løpe inn og hente kameraet og forevige enda flere gleder på en grå januardag. Tenk at det skulle være så mange...

Husker ikke helt hvilke løkvekster jeg har satt her, snøklokker eller påskeliljer (men det var litt tidlig kanskje).

Her har perleblomstene og narsissene begynt ferden mot lys...

Og disse perleblomstene har blitt mange flere enn i fjor. Da var de ti... I bakgrunnen noen gule små påskeliljer jeg hadde inne i fjor.

Tenk det...

Plutselig våknet jeg litt, oppglødd og lystig.

Og jeg måtte naturligvis feire denne lille gleden med en god kopp kaffe med melk og litt rester fra helgens bursdagskake (jada, ikke helt sunt for kroppen, men en vitamininnsprøytning for sjelen akkurat i dag).

Og så tenker jeg at jeg lar være å gruble over at disse spirene kanskje er litt for tidlige i sin ferd, at den store stygge frosten kan komme og ta livet av de stakkars små. For i den virkelige verden er ikke alt så rosenrødt. Men akkurat i dag forholder jeg meg ikke til det.

Tra la la la la la la la la la la la