Hvordan stelle Agapanthusen min...

Nå som det nærmer seg kaldere vær og frostnettene snart kan true oss, tenkte jeg å finne ut hvordan jeg kan stelle agapanthusen jeg fikk av min mor på sensommeren.

Jeg fant dette hos "Furulunden": 

Vår:

Rens planten for visne og gule blader.

Begynn å vanne (forsiktig i begynnelsen).

Flytt plantene ut i mai, men dekk dem med noen lags fiberduk de første ukene for å beskytte mot frost, og for at solen ikke skal brenne bladverket.

Fjern et lag fiberduk om gangen. La det siste ligge til frostfaren er over.

Plant dem om eller del hvis behov.

 

Sommer:

Vann godt, men la plantene tørke opp mellom vanningene.

Gjødsle hver uke med flytende næring eller bland gjødsel ned i øverste jordlag.

Slutt å gjødsle mot slutten av august.

Etter blomstring kan man klippe bort blomsterstenglene (men husk å ta frø).

 

Høst:

Reduser vanning og gjødsling.

Vær oppmerksom på tidliger frostnetter, og ha fiberduk i beredskap.

Når høsten er der for fullt, flyttes krukkene til et frostfritt sted.

Sørg for at de tørker godt opp før vinterhvilen.

Vintergrønne sorter trenger lys om vinteren, mens sorter som visner ned, kan oppbevares mørkt.

Vintergrønne planter overvintrer i mellom 1 og 7 grader. Varmere overvintring gir mindre blomster kommende år.

Sorter som visner ned, takler også minusgrader, men telen må ikke sette seg i krukken!

 

Vinter:

Se til at plantene innimellom.

Kontroller at temperaturen på overvintringsstedet holder seg på riktig nivå.

Gi plantene en liten skvett vann hvis de ser veldig tørre ut, men pass på slik at du ikke overvanner.

Sorter som har visnet ned, skal ikke vannes i det hele tatt i løpet av vinteren.

Hvis de nedvisnede plantene har overvintret mørkt, så flytt dem frem i lyset i mars/spril.

Da blir de gradvis grønne.

 

Mye av stoffet har jeg hentet fra "Hagen for alle" nr. 11/2013.

Julistatus

Sånn ser deler av hagen min ut nå i juli. Ikke så mange blomster for jeg har satset mer på form og kontraster med årene.

Det er lettere å holde en slik hage for en travel trebarnsmamma.

Når disse hvite astilbespirene blomstrer, som de gjør nå, så er de nydelige. Kritthvite og frodige. De dukker opp stadig flere steder i hagen fordi de vokser så villig og er så lette å dele.

Lavendel hidcote blue har overvintret og serverer nå sine mørke blå blomster med nydelig duft.

Jeg elsker lavendel, og skal forsøke å holde denne i live.

Hengebjørka i bakgrunnen vokser villig og klippes noe hvert år slik at vi kan passere under den.

Så ser det ut til å bli villig hortensiablomstring om litt.

Syrintreet vårt fikk hard medfart i en av vinterens stormer, og denne oppbindingen her sikret blomstringen, men greina må nok kuttes snart.

Og her midt inni de blå veronicaene mine, leker margerittene seg. Det blir nesten som en margerittbusk...

...selv om plantene bare er naboer :-)

Prydgress har vakker form.

Kontraster i form

Kontraster i farge

Dette elsker jeg.

Og her er litt krydder og reddiker (med speil i bakgrunnen)

Jeg høster to med det samme, store og flotte. Men det blir de gjerne når de får god plass. Jeg sådde bare en håndfull.

- - -

Også i hyttehagen vokser det villig, her er en gul søyleosp.

Og gule dagliljer som står godt til sammen med stormarikåpe og klaseormedrue

Ja, det var foreløpig julistatus.

Fortsatt god sommer.

Pion med overlevelsesinstinkt

I forbindelse med gravearbeid i hagen for en del år siden, ga jeg egentlig en gammel pionbusk til min svigermor. Men etter noen år dukket det plutselig opp en liten spire et helt annet sted i hagen. Sannsynligvis en liten rotklump som ble igjen og forflyttet seg i gravearbeidet. Nå har den utviklet seg til å bli denne planten. Fantastisk natur!

I "gode år" (varme) blomstrer den rundt 17. mai. Den har kraftig rosa farge og er et syn. Jeg gleder meg.I år må vi nok likevel vente et par uker til. Det har vært for kaldt. 

Når de tunge blomstene kommer, pleier den å legge seg utover. Til nå har jeg brukt de vanlige grønne støttene uten at jeg har syntes det har blitt så fint siden bedet er litt enkelt i formen. Jeg er nemlig ganske glad i geografiske former, og dermed har denne sementringen blitt hentet fra hytta. Den fungerer foreløpig som støtte, og det blir spennende å se hvordan det hele blir i blomstring.

Med litt oppshining av bedet, luking og et lag med kompostjord, blir dette bra til 17. mai selv om blomstringen vil komme senere. 

Allium og andre blålilla saker

Nå blomstrer alliumene for fullt. Ranke og stolte står de der, flere i år enn i fjor. De må trives.

Jeg startet med fem løker på dette området for noen år siden... Kjekt!

I år har jeg kjøpt med noen nye blomster til krukkene. Jeg har jo vast bort navneseddelen, men disse er altså egentlig stauder (litt i slekt med geranium), men noe mindre hardføre. Noen som vet navnet?

Uansett - de er så flotte synes jeg.

Her har jeg en av dem ved et speil i hagen. Jeg synes speilet gir litt liv til det mørke gjerdet. Det blir lysere og mer liv med speilet.

Videre på en liten dagsrunde i hagen finner jeg Cephalaria giganteaen jeg gravde opp og satte midlertidig i et hjørne (oppå gresset). Så ble den glemt...

Men slett ikke fortapt - her står den med knopper... Noen er sterkere enn andre.

Så er det jo syrin- og rhododendronblomstring. Disse passer godt sammen.

Og litt persille fra frø og en margeritt (har begynt å like dem igjen etter at jeg var litt lei en periode).

Det går mye i blålilla akkurat nå. Til venstre står spaden i jorda, her har jeg nylig satt ned pampasgresset. Kankje blir det kræsj, kanskje ikke. Det viser tiden.

Enn så lenge kan jeg bare vente i spenning.

God maikveld!

Tredjenovemberblomstring

Tenk det, at jeg skulle gå ut i hagen denne søndagen i november for å avbilde en klematisblomstring. Det hadde jeg ikke trodd.

Det meste er ferdig for sesongen nå. Høstormedruen kaster sine blader, syriner, ask og plomme det samme, hostaene er gule og vasne og det er søkk vått i hagen. Men midt inni den ene bambusen er det altså en sentblomstrende klematis (husker ikke navnet) som har funnet det for godt å ikke gi seg. Den stiller med flere potensielle blomster.

Saken er slik at denne planten står godt gjemt bak en bambus, som har blitt langt større enn tenkt. Så stor at klematisen ikke får lys nesten, den står på nordsida av planten, men i retning øst. Det betyr lite sol. Dette året har den klatret utover i bambusen, kanskje i søkenen etter mer lys. Siden oktober og november til nå har vært ganske milde måneder, kvitterer den altså med blomster i våte, mørke november. Jeg kan ikke annet enn takke ved å gi den denne hyllesten her. Da varer den lenger.

Så ble starten på en mørk november ganske så lys og fin.

Det vokser og gror

For ei nydelig helg naturen sjenker oss. To fantastiske dager med sol og forholdsvis fin temperatur gjør at plantene også smiler fornøyd tilbake. Her har min nyinnkjøpte klematis Honora nettopp åpnet sin første blomst. Og den må jeg si er vakker. Her er det to knopper som har åpnet seg ved siden av hverandre.

Og flere er på vei.

Bildet yter ikke rettferdighet på fargen, for den er helt slående i virkeligheten, men dette er det jeg fikk til.

Ellers har svarthyllen min, black lace også vokst mye. Jeg klipper den hvert år for å få den tett og ikke for stor, men i år legger den sine svevende blader utover. Snart blomstrer den med sine lys rosa blomster og blir et syn. I år blir det saftlaging for første gang av denne planten.

Jeg må bare få legge ved et bilde av den fra 2009 også. Der kan vi knapt se den.


I går laget jeg saft av vanlig grønn svarthyll. Regner med denne nye saften skal lages på samme måte, får prøve det.



Ha en fin hagesøndag!

Næmen, hva skuer mitt øye?

Sommertid, ungene er ute og sparker på sparkesyklene, husbonden har tatt veien mot jobb, kveldsvakt, minstejenta ligger i senga og hviler. Hva gjør så mor? Hun drikker først en kopp kaffe og spiser noen eplebåter ute på altanen i en slik stillhet en kan få når en bor nær E39 (manglende sol gjør ingenting så lenge temperaturen er akseptabel), så henter hun kameraet og tar en liten runde i hagen. Gårsdagens regnskyll har gjort godt, og det grønne er enda mer frodig. Ugresset stortrives!

Men så, hva er det jeg ser?

Knopper? Skal virkelig hagehortensiaen som overlevde tidenes kaldeste vinter her nylig, skjenke oss blomster i år? Jeg tror ikke mine egne øyne. Må ta en titt nærmere...

Jo så sannelig ser det ut til at knopper dukker opp. Du godeste! Jeg ivrer avgårde til en annen hortensida jeg fikk i gave et år og som jeg plantet ut, altså ikke en hagehortensia, for å se om den har en like fin overraskelse. Og sannelig er det ikke et lite anlegg der også. Jøss!

Naturen forundrer meg med ubegrenset offervilje. Tenk å ha en slik egenskap da...

En liten forandring

Nå følte jeg plutselig for å forandre utseendet på bloggen her. Jeg er glad i svart og hvitt og kontraster, men føler for det lyse og lette nå. Jeg elsker lyset, så nå har jeg valgt en banner som løfter blikket litt opp mot lyset og lufta.

Sånn ellers kan en vel si det går tregt i hagen nå. To sypresser på ca 2 meter har hatt en tøff vinter som de dessverre ikke kom over. Eller heldigvis, kan en kanskje også si. Det er øynene som ser. Jeg har ønsket å bytte dem ut lenge, og nå var anledningen der.

Foreløpig er de fjernet og et sår ligger åpent og venter på ny beplantning. Den kommer. Sypressene skal erstattes med min desiderte favoritt innen hekk: Laurbærhegg av typen 'Etna'. Bilder får komme senere når det hele er litt mer interessant... ;-)

3 spørsmål

1. Skal jeg pakke inn laurbærhegg-hekken min nå som sola begynner å varme og det er tele i jorda? Den er jo vintergrønn med gummiaktige blader.
2. Skal jeg pakke inn rhododendronene?
3. Hva med bambus?

De andre får stå sin prøve.

Pellis in spe

Her er min pellis.




Den har av alle ting overvintret i et glass vann. Vannet har blitt skiftet ut med jevne mellomrom, men stellet har vært rimelig fraværende og plasseringen midt i kjøkkenvinduet ikke helt fordelaktig. Stakkar lille grønne sak.



Men den har klart strabasene og har nå omsider fått litt etterlengtet jord, blitt klippet ned litt og skal forhåpentligvis få bedre levekår ettersom månedene går.

Jeg har aldri overvintret en pelargonia før, og det til tross - dette makabre forsøket kan se ut til å ha lyktes. Men skal den egentlig stå kaldt noen måneder nå? Jeg vil jo ikke ha lange og pinglete stilker...
Kanskje den bør ut i boden?

Bambusstatus

Snøen blir liggende, den. Vi er ikke vant til slikt her.

Men den standhaftige bambusen min sukker ikke. Nå står den der like rak, frisk og optimistisk som den alltid gjør. Fra å ligge helt i bakken nedtynget av snøen, har den nå reist seg et par meter opp, uten å foretrekke en mine. For en plante!

Høstberberis

Jeg har åpnet øynene såvidt for plantene ute. Og i dag har morgensola varmet mitt hagehjerte.



Ettersom vi har en østvendt hage, er det ikke mye sol der på vinterhalvåret. Litt trist igrunnen, for jeg elsker sol. Men morgensola finnes, og den framhever en intens glød i den noe kjedelige berberishekken vår. Den skal bøte med livet for utbygging snart, men enn så lenge står den her, enorm og fargesprakende.



Denne berberishekken har levd lenger enn meg, og den har fulgt meg i hele min oppvekst. Derfor er jeg litt glad i den til tross for dens torner, eller stikkerter som vi kaller dem. De har boret vei inn i mine fingre og armer mang en gang, og nå i ungenes. Men slik er det bare, vi aksepterer uten et ord. Flinke på å ta dem ut igjen har vi også blitt.



Og i dag skinner hekken med all sin prakt. Den lyser opp og fargelegger et ellers grått gårdsrom, spesielt når sola fanger fargene.

Da er det bare å suge til seg, bukke i støvet og takke.

Det er nesten litt vemodig å tenke på at den ikke skal leve stort mer.

Ingen vil vel være enig med meg der, men så har de heller ingen berberishistorie å legge til.

Laber hagesesong hos meg

Det har vært en laber hagesesong i år. Jeg mistet hele gnisten, jeg. Har ikke kost meg med et eneste hageblad, ikke luket noe spesielt og ikke brydd meg så mye om hagen.
Kanskje en reaksjon på noen ganske ivrige år tidligere. I år var første året der vi ikke hadde noen store prosjekt, og dermed kunne vi slappe mer av.

Ja, jammen ble det avslapping. Faktisk så mye at neste år vil bli et større opprenskningsprosjekt, tenker jeg. For jeg har ikke noe videre lyst til å gjøre noe nå heller. Løkene i butikkene frister ikke, flytting av diverse stauder frister heller ikke.

Jeg får håpe på en grønn vår på alle måter.
Eneste som har vært litt spennende denne sesongen er eukalyptustreet jeg fikk. Det har stått i denne urna hele sommeren og vokst en halv meter. Jeg håper det overlever vinteren i samme krukke, for jeg vet ennå ikke hvor treet skal plasseres.



Nå er det høst og sommerkrukkene mine ser visne ut. Kanskje det skal være et lite mål da, å få skiftet ut litt i dem. Høstlyng er jo fint.

En yucca i blomst

Bloggtørke og ferietid her. Dagene flyr avgårde.

Men her kommer en liten bildeserie med yuccaens blomstring hos meg. Den er et fabelaktig syn, og jeg kan bare beklage den litt ringe plasserinegn i en krok av hagen som nesten ikke viser. Den burde hatt hedersplass i hagen. Men bare når den blomstrer...

Her er blomstringen fra midten av juni og fram til i dag:

Jeg synes den er nydelig!

Fortsatt god sommer til de som måtte droppe innom her.