En liten oppdatering

Det er en evighet siden jeg sist har postet et innlegg her. Tiden den siste måneden har vært så fyllt av innhold og jeg har ikke gitt bloggen her så mye oppmerksomhet. Men desto mer oppmerksomhet går til de små i heimen. Og godt er det! Med ettårsdag, skolestart, feriering og tid til å ikke gjøre noe, går dagene.

Det kan en også se i hagen i år. Den har ikke hatt høy prioritet på gjøremålslista denne sesongen. Og dermed er det mye som vokser, trives og overtar, noe fint, annet mer plagsomt. Men det er forunderlig å se at til tross for elendig oppmerksomhet og lite stell, så gir naturen. Den oser av gavmildhet!



Sommerfuglbusken her er i ferd med å blomstre av, men jeg fikk et par bilder av den mens den var på det fineste.



Tomatplantene mine har fått godt stell fram til juli, så gikk det litt over styr. Men det gode stellet hadde gitt godt grunnlag for frukt, så tomatene vil ingen ende ta.



Og en enslig liten rosa rudbeckia presser seg fram. Stauden kom i jord i vår, så den er foreløpig ikke kraftig, men likefullt fin.




Klematisen min i asketreet ser ut til å trives. Den vokser kraftig hvert år, og i år søkte den seg litt over på laurbærhegg-hekken også. Tenk hvor fint det hadde vært om hekken fikk masse blå blomster.

Så er det livet ellers da. Men tre små prinsesser som gjør seg gjeldende på hvert sitt vis. Det er en gave å få se dem finne sin vei, se hvor mye som ligger innebygget i dem og finner sin blomstring til ulike tidspunkt. Det er de vakreste blomstene av alt.

Her er det de to eldste som bader dukkene sine i ei elv.

De lever så ekte, disse små. Så spontant og levende. Finner små gleder i nesten alt. Og jeg vet jeg må nyte, vet jeg må ta vare på, vet at denne tiden snart er over.

Da gjør det ikke så mye om en blogg tørker inn i perioder, ikke sant?