Uff, ja nå er det skammelig lenge siden det har vært aktivitet her. Men ferietid og annet arbeid krever sitt. Hagen får derfor ikke den oppmerksomhet den skulle, men det fungerer likevel. Den gir uten å ta. Det som kommer synlig fram i år er at plantene virkelig har fått godt feste og vokst seg kraftige. Jeg har kommet til fasen for uttynning.
Til nå har det vært mest fokus på å plante for å dekke til, men nå er busker og stauder blitt så store at de står tett og innimellom slåss om plassen.
Over her er fontenebedet. Tanken er at dette bedet skal gå i blått og hvitt med grønne innslag. At stormarikåpa ble så stor, og at den fikk så mange bebiser like i nærheten som også ville bli store, var ikke helt med i beregningene. Bak disse synlige plantene skjuler det seg nemlig hostaer og noe annet småtteri som ikke får lys og luft nok til å bli kraftigere. Så når marikåpene har blomstret ifra seg, skal noe gjøres.
Klaseormedruen er også i ferd med å bli kraftig. Neste år må den deles, tenker jeg, og kanskje også flyttes. Den skjuler stadig mer av bambusen. Den har enda mye igjen å vokse denne sesongen.
Til tross for kraftig vekst, er det nå kjekt også da når en tar seg tid til å se på. Alliumen 'Mount Everest' som er i ferd med å blomstre av nå, er nydelig hvit og passer godt i dette bedet. Men jeg vet ikke om de trives så godt ettersom løkene ser ut til å ha mer enn halvert seg, bare fire av 10 blomster dukket opp i år. Kanskje de står for fuktig? Ikke mye sol som slipper til her lenger. Trives de kanskje med bedre drenering, i en skråning? De lilla alliumene mine står der, og de formerer seg godt. Hm...
Det var så fint ute i kveld, rester av sola ga et nydelig lys som lokket meg ut i ti-tida.
Til sist et lite oversiktsbilde fra en annen vinkel i hagen. (
Mye har skjedd på ett år iflg. et bilde av fontenebedet i fjor, dog litt tidligere i sesongen.) Her er mye gress og ugress, men jeg har bestemt at jeg ikke skal la meg stresse av det. En nyklippet plen gjør MYE for helhetsinntrykket.
Ha en fin søndag!
