mandag 5. juli 2010

Næmen, hva skuer mitt øye?

Sommertid, ungene er ute og sparker på sparkesyklene, husbonden har tatt veien mot jobb, kveldsvakt, minstejenta ligger i senga og hviler. Hva gjør så mor? Hun drikker først en kopp kaffe og spiser noen eplebåter ute på altanen i en slik stillhet en kan få når en bor nær E39 (manglende sol gjør ingenting så lenge temperaturen er akseptabel), så henter hun kameraet og tar en liten runde i hagen. Gårsdagens regnskyll har gjort godt, og det grønne er enda mer frodig. Ugresset stortrives!

Men så, hva er det jeg ser?


Knopper? Skal virkelig hagehortensiaen som overlevde tidenes kaldeste vinter her nylig, skjenke oss blomster i år? Jeg tror ikke mine egne øyne. Må ta en titt nærmere...


Jo så sannelig ser det ut til at knopper dukker opp. Du godeste! Jeg ivrer avgårde til en annen hortensida jeg fikk i gave et år og som jeg plantet ut, altså ikke en hagehortensia, for å se om den har en like fin overraskelse. Og sannelig er det ikke et lite anlegg der også. Jøss!

Naturen forundrer meg med ubegrenset offervilje. Tenk å ha en slik egenskap da...

2 kommentarer:

Mariann sa...

Den første har jo masse knopper, flott plante. Jeg har en som fryser til bakken hver vinter og kommer med nye grønne skudd utover våren. Men den blomstrer aldri. Heldigvis har jeg fått tak i en annen type som blomstrer hvert år.

Ser på det forrige innlegget ditt, at det er veldig frodig hos deg nå. Du har mange fine plantekombinasjoner.

elle-melle sa...

Slik var det her også:)
Jeg hadde aldri ventet at hortensiaen skulle komme med blomster i år, men det gjør den.
Naturen slutter aldri å forundre, og når det er så gledelige forundringer vi får må vi jo bare fryde oss!