Mens vi venter på flom

I dag blåser det voldsomt her og vi har fått flomvarsel av kommunen vår. Dermed ble det en runde med kameraet i hagen før mye sannsynligvis faller sammen. Her kommer noen glimt, men dette første bildet ble tatt før vi dro vekk ei drøy uke, og det neste bildet er tatt etter at vi kom hjem. Kjekt med slike møter.

 

Jeg flyttet rett og slett denne blå stauden  (en slags veronica, kan det være det?) fra et bed hvor den ikke kom til sin rett og til denne pallekarmen i et ellers grunt og dårlig bed.

 

Det blåser godt i dag, veronicaen danser vilt.

 

Så har klematisen Warshawska Nike (om jeg husker rett) sprunget ut.

 

Den står sammen med en klatrerose, og de ser ut til å være gode venner.

 

Lenger inn i hagen, bak lekehytta til jentene blomstrer nå disse astilbene. Jeg synes den mørke er så fin i fargen at den kanskje bør få bedre hageplassering.

 

Vakker!

 

Og rett rundt hjørnet finner vi det som en gang skulle være jentenes egen hagekrok. Jeg satte ned en beskjeden hosta der for flere år siden, men den er slett ikke beskjeden lenger. I denne mørke og triste kroken koser den seg visst. Klematisen som omslynger den skal egentlig trekkes fram gjennom gjerdet for å komme på solsiden, men siden den frøs så godt ned i vinter har den styrt hele prosessen selv i vår.

 

På vei opp mot det øvre nivået i hagen finner vi bedet jeg kaller solskråningen. Der har det vært mye rart, men nå holder jeg på å rydde. Her er buksbom, beinved, astilber og så lurer jeg på om jeg skal ha et lite tre eller en større busk her for å få litt høyde.

 

Jeg har nettopp kjøpt dette eukalyptustreet eller -busken, og den skal visstnok være så herdig at den tåler 20 minusgrader. Den kan bli busk om en beskjærer rett eller den kan bli et tre på to meter. Kanskje denne skal få plass midt i solskråningen? Med noen lavendelplanter rundt?

 

 

Til sist kommer vi til det bedet jeg har røsket litt i i vår. Her har en yuccapalme fått dominere. Vi fikk for noen år siden vært vitne til vakker blomstring, men så ble det ikke noe mer. Den ble ganske stor. I vår fjernet vi den og vi fjernet en diger kuletistel. Og da dukket plutselig denne raketten opp, den har stått der lenge, men har ikke fått nok plass.

 

Men nå skal den få pleie og omsorg slik at den kan bli kraftigere til neste år. De er så artige disse rakettblomstene, synes jeg.

 

 

Jepp, det var det jeg hadde akkurat nå. Jeg kjenner et ønske om flere blomster i hagen, men da må hagelysten først komme tilbake for alvor. Tiden få vise.

 

Nå vil de neste timene imidlertid vise hvordan hagen overlever flommen som er meldt.

 

God hagehelg!

 

 

Hagens grøde

Jeg er nesten frekk når jeg kaller innlegget hagens grøde. For det er ikke så mye å hente i hagen i år. Det meste er grønne vekster, lite blomster, men altså noe som gir litt fra seg.

 

I dag er det rips.

 

 

De deiligste største ripsbær har blitt høstet av barnehender

(nokså frivillig etter lokking med vaniljesaus), renset, vasket og fordelt i like skåler

med deilig vaniljesaus på.

Man glemmer å ta bilde av slikt siden fristelsen er for stor.

"Litt surt", sier femåringen, men det blir rosa i vaniljesausen når jeg rører. Storesøster på åtte har allerede laget er rosarett, mens tiåringen velger voksenvarianten i år.

I mai kom femåringen hjem fra barnehagen med to små avskårne melkekartonger med jord og merkelappene "erteblomst" og "agurk" på. Spennende, tenkte vi. Sammen har vi vannet og gjødslet, plantet om (vel det var hun ikke med på) og stelt.

Og så har vi forundret oss over hvor rare disse erteblomstene var. Femåringen måtte til sist akseptere at dette nok ikke var erteblomster. Men hun insisterte på at det var agurk. Det ga hun seg ikke på overhodet. "Det er agurk, mamma, jeg vet det helt sikkert. Det var agurk på bildet."

 

Og da vi nettopp kom hjem fra ferie, hadde det dukket opp noe på plantene hennes.

 

 

Ikke eksakt agurk, men hun visste hva hun snakket om. Squash!

Og som de plantene vokser. Jeg har aldri sådd squash før, så her er det bare å prøve seg fram. Kanskje de skal bindes opp?

Til sist kan jeg vel bare drømme om at disse olivenkartene blir ferdige før sesongen er over...

 



Men hvem har sagt at å drømme ikke er lov?

I morgen skal jeg ut i hagen igjen. Det var rett og slett litt kjekt.