Hagens grøde

Jeg er nesten frekk når jeg kaller innlegget hagens grøde. For det er ikke så mye å hente i hagen i år. Det meste er grønne vekster, lite blomster, men altså noe som gir litt fra seg.

 

I dag er det rips.

 

 

De deiligste største ripsbær har blitt høstet av barnehender

(nokså frivillig etter lokking med vaniljesaus), renset, vasket og fordelt i like skåler

med deilig vaniljesaus på.

Man glemmer å ta bilde av slikt siden fristelsen er for stor.

"Litt surt", sier femåringen, men det blir rosa i vaniljesausen når jeg rører. Storesøster på åtte har allerede laget er rosarett, mens tiåringen velger voksenvarianten i år.

I mai kom femåringen hjem fra barnehagen med to små avskårne melkekartonger med jord og merkelappene "erteblomst" og "agurk" på. Spennende, tenkte vi. Sammen har vi vannet og gjødslet, plantet om (vel det var hun ikke med på) og stelt.

Og så har vi forundret oss over hvor rare disse erteblomstene var. Femåringen måtte til sist akseptere at dette nok ikke var erteblomster. Men hun insisterte på at det var agurk. Det ga hun seg ikke på overhodet. "Det er agurk, mamma, jeg vet det helt sikkert. Det var agurk på bildet."

 

Og da vi nettopp kom hjem fra ferie, hadde det dukket opp noe på plantene hennes.

 

 

Ikke eksakt agurk, men hun visste hva hun snakket om. Squash!

Og som de plantene vokser. Jeg har aldri sådd squash før, så her er det bare å prøve seg fram. Kanskje de skal bindes opp?

Til sist kan jeg vel bare drømme om at disse olivenkartene blir ferdige før sesongen er over...

 



Men hvem har sagt at å drømme ikke er lov?

I morgen skal jeg ut i hagen igjen. Det var rett og slett litt kjekt.