...og vi henger med så godt vi kan. Man skal være fleksibel for å kunne innta de ulike værdosene som sendes oss i disse tider. Nå er vel ikke vi på Vestlandet så utrente i det da...
Etter en rimelig regnfull søndag, blir det dag servert varm sol. Og da tenker man ikke stearinlys og innekos, nei da åpnes dører på vidt gap igjen og solen inviteres inn. De siste plommerester hentes ned fra treet og femåringen min som er hjemme fra barnehagen i dag, kjenner på valgets kval når hun skal forsyne seg.
De er få, men fristende.
På samme måte som dagen og utelivet er fristende.
Kanskje en kaffekopp i solen hadde vært noe? Kanskje det er akkurat det jeg skal gjøre i dag, mens femåringen tusler litt rundt.
En stille mandag!