Tenk det, at jeg skulle gå ut i hagen denne søndagen i november for å avbilde en klematisblomstring. Det hadde jeg ikke trodd.
Det meste er ferdig for sesongen nå. Høstormedruen kaster sine blader, syriner, ask og plomme det samme, hostaene er gule og vasne og det er søkk vått i hagen. Men midt inni den ene bambusen er det altså en sentblomstrende klematis (husker ikke navnet) som har funnet det for godt å ikke gi seg. Den stiller med flere potensielle blomster.
Saken er slik at denne planten står godt gjemt bak en bambus, som har blitt langt større enn tenkt. Så stor at klematisen ikke får lys nesten, den står på nordsida av planten, men i retning øst. Det betyr lite sol. Dette året har den klatret utover i bambusen, kanskje i søkenen etter mer lys. Siden oktober og november til nå har vært ganske milde måneder, kvitterer den altså med blomster i våte, mørke november. Jeg kan ikke annet enn takke ved å gi den denne hyllesten her. Da varer den lenger.
Så ble starten på en mørk november ganske så lys og fin.
1 kommentar:
Høsten i år har vært full av overraskelser for de fleste av oss. Mildt være og blomstring som varer og varer. Fin hvit klematis hos deg:) Ha en god søndagskveld.
Legg inn en kommentar