I piskende vind og til tider bitende kulde slår det meg nok en gang at naturen er stor.
Her forleden ble jeg lokket ut i hagen av de vidunderligste små skapninger.
Med en misunnelsesverdig vilje og kraft gir de fra seg pur skjønnhet
som sakte men sikkert begynner å tine et noe tilfrosset hagehjerte.
Pittesmå, råsterke, saftige og skjøre
står de der og vaier i vinden.
5 kommentarer:
Det beste som finnes er når snøklokkene dukker opp. Nydelige bilder du viser.
Så fint du beskriver det så mange av oss lengter mot. Hver vår er å starte på nytt og gleden blir også som ny hvert år.
Har snøklokkene sprettet opp hos deg allerde??? Himmel, hvor heldig du er da!! De er så søte og de første som fyller oss med vårglede..og lengsel:)
Ja, det har de. Klosterklokker er vel det rette navnet for disse. Er det ikke bare fantastisk?
Så nydelig vårstemningsbilder! Blir nok enda en stund til jeg kan forvente å se slike i hagen min dessverre, men den som venter på noe godt... ;))
Ha en fin uke! :0)
Klem, Ann,
Glassveranda.
Legg inn en kommentar