Strikking

Helledussen... Skulle gjerne sett en ferdigstrikket tunika som dette ligge på bordet mitt om noen måneder.


(Bilde/mønster fra SandnesGarn)

Ikke verst denne under her heller.




Men så var det strikkegnisten da. Den kommer kanskje.

Figgjoservice og retrodynetrekk

Dette skjønne servicet ('Victoria' fra Figgjo, Turi-design) med sommerlig glede falt jeg for straks jeg så det. Blomster og glede i sprudlende farger hadde vel vært kjekt å ha i et sommerhus.

Det er ikke i salg lenger, så det blir en liten jakt. (Hvis svigermor dropper innom Fretex (eller rettere sagt når), er det fint om hun tar et ekstra blikk.) Hvis noen andre skulle kjenne til noe, så er jeg interessert i å kjøpe...

Bildet fant jeg forøvrig på denne bloggen . Og ved nærmere ettersyn, har den bloggdama mye jeg kunne ha tenkt meg. Gamle dynetrekk i retromønster (60-70-tallet, fargerike og blomstrete) står nemlig også høyt på ønskelista her...

Når blomstene i hagen lar vente på seg, må man finne alternative gleder, ikke sant?

Hvordan tilpasse gammel hage?

Vi har fått oss en fritidsbolig i form av et gammelt sjarmerende hus. Hagen er forholdsvis stor, men skråner ganske godt. Dermed handler det om å finne løsninger som er gode både med tanke på ferielivets late sider, vedlikehold og helhetsinntrykk.



Vi er opptatt av at vedlikeholdet skal være enkelt og ikke kreve noe ukentlig arbeid, at det skal finnes koselige uteplasser, og at vi skal kunne bruke mer av hagen enn tilfellet tillater i dag.

Så derfor lurer jeg på om noen kan si noe om gammel hagestil som kan passe til dette huset, kanskje noen tips til løsninger? Jeg vet at bildene ikke gir en riktig forståelse av virkeligheten, men det er da noe.

Håper på svar.

Up&Go

Det er ikke bare jeg som er helt ferdig med snø nå...

Det å reise seg for en halvannet år gammel er ikke enkelt når alt under gir etter.

Ja, vi er flere som gleder oss til våren.

Jeg tipper to uker til.

Årets første

En søndag i sol og med ekte varmegrader dro oss alle ut i hagen i dag.



En kaffekopp og noen skiver smaker veldig mye bedre når de kan inntas ute. Dette førte selvsagt til at noe snø ble måket vekk fra altanen slik at alle fikk mer boltreplass.



Store og små



Og når vi på en måte er ute og nyter hagen for første gang dette året, er det naturlig med en liten vandring.

Under her er en vissen klematis jackmanii som skal klippes ned snart. Og så er det laurbærheggen til høyre, og den er jeg så redd for at skal bukke under nå i kulda.



I treet henger et lite fuglehus som fireåringen her eier. Det blir spennende å se om det dukker opp noen små i det.

Og så er det denne (husker ikke navnet), vakker.

En nedfrosset hortensia, det blir nok ikke blomster på denne i år.

Jeg er også spent på om eucalyptustreet overlever denne vinteren.

Det er bare den som venter som får se.

3 spørsmål

1. Skal jeg pakke inn laurbærhegg-hekken min nå som sola begynner å varme og det er tele i jorda? Den er jo vintergrønn med gummiaktige blader.
2. Skal jeg pakke inn rhododendronene?
3. Hva med bambus?

De andre får stå sin prøve.

God morgen, sol!

Jeg blir snart syk av lengsel etter bare marker nå. Snøen er vakker, og i dag når solen kiler den med de varme strålene sine, er det et syn (som jeg slett ikke får fram på bildene her, men som alle likevel skjønner).



Når jeg ser sola presse seg fram på denne måten, umerkelig og deilig, får jeg assosiasjoner til et fantastisk dikt jeg hørte for noen uker siden. "Solen på Fire Island" av Frank O'Hara.



Det var Jan Erik Vold som leste det for meg, ja ikke personlig da, men for en gruppe. Og jeg ble helt betatt av framføringen.



Så på denne ellers kalde dagen, skal dere få dette diktet. Jeg har ikke den norske oversettelsen, her, så det blir på engelsk. De som abonnerer på Spotify kan imidlertid finne oversettelsen og en fantastisk framføring av diktet her eller ved å søke på Jan Erik Vold (En sann beretning om solen...).



A True Account of Talking to the Sun on Fire Island

The Sun woke me this morning loud
and clear, saying "Hey! I've been
trying to wake you up for fifteen
minutes. Don't be so rude, you are
only the second poet I've ever chosen
to speak to personally

so why
aren't you more attentive? If I could
burn you through the window I would
to wake you up. I can't hang around
here all day."

"Sorry, Sun, I stayed
up late last night talking to Hal."

"When I woke up Mayakovsky he was
a lot more prompt" the Sun said
petulantly. "Most people are up
already waiting to see if I'm going
to put in an appearance."

I tried
to apologize "I missed you yesterday."
"That's better" he said. "I didn't
know you'd come out." "You may be
wondering why I've come so close?"
"Yes" I said beginning to feel hot
wondering if maybe he wasn't burning me
anyway.

"Frankly I wanted to tell you
I like your poetry. I see a lot
on my rounds and you're okay. You may
not be the greatest thing on earth, but
you're different. Now, I've heard some
say you're crazy, they being excessively
calm themselves to my mind, and other
crazy poets think that you're a boring
reactionary. Not me.

Just keep on
like I do and pay no attention. You'll
find that people always will complain
about the atmosphere, either too hot
or too cold too bright or too dark, days
too short or too long.

If you don't appear
at all one day they think you're lazy
or dead. Just keep right on, I like it.

And don't worry about your lineage
poetic or natural. The Sun shines on
the jungle, you know, on the tundra
the sea, the ghetto. Wherever you were
I knew it and saw you moving. I was waiting
for you to get to work.

And now that you
are making your own days, so to speak,
even if no one reads you but me
you won't be depressed. Not
everyone can look up, even at me. It
hurts their eyes."
"Oh Sun, I'm so grateful to you!"

"Thanks and remember I'm watching. It's
easier for me to speak to you out
here. I don't have to slide down
between buildings to get your ear.
I know you love Manhattan, but
you ought to look up more often.

And
always embrace things, people earth
sky stars, as I do, freely and with
the appropriate sense of space. That
is your inclination, known in the heavens
and you should follow it to hell, if
necessary, which I doubt.

Maybe we'll
speak again in Africa, of which I too
am specially fond. Go back to sleep now
Frank, and I may leave a tiny poem
in that brain of yours as my farewell."

"Sun, don't go!" I was awake
at last. "No, go I must, they're calling
me."
"Who are they?"

Rising he said "Some
day you'll know. They're calling to you
too." Darkly he rose, and then I slept.


Frank O'Hara



I denne boka finnes Jan Erik Vold sine oversettelser av O'Haras dikt.
Skulle gjerne hatt den!

Ha en god dag.

Februar og karneval

Februar er boller og fest, katter og utkledning.


Igrunnen er det fint med litt kos i denne grå, våte og noe kjedelige måneden. Og karnevalstid i barnehage er alltid stas.

Jeg kom over en flamencokjole på Fretex her forleden, og den ble straks adoptert av fireåringen. Hun ville være flamencodanser på karnevalet og har øvd heftig på flamencodans i forkant.

Karnevalet innfridde!

Så er den ny

Så har buketten jeg fikk forrige helg fått nytt preg.



Tulipanene har gått av med døden og er erstattet med noen bjørkekvister. Og ny vase.



Det er ikke så mye som skal til.



Så ble det "ny" bukett til helgen.

Blomst til mor

Morsdagen i dag brakte skjønnhet inn i heimen.



Det er ikke det at det ikke finnes skjønnhet her fra før, altså. For det flyter over av skjønnhet her. Røde kinn, single sokker, vinduer signert med barnehender, støvsuger permanent på stuegolvet, skorper under kjøkkenbordet, forventningsfulle øyne, latter, overfylt skittentøykurv, en smokk her og en annen der, en hårspenne under en sofa... Ja, jeg kunne ha ramset opp skjønnheter i det uendelige.



Hadde jeg bare sett dem!

For dessverre er det slik at alt det skjønne kun eksisterer i sin egen verden, i sin egen tid. Jeg er ikke så flink til å se det. Blikket mitt opererer på en annen frekvens, uimottakelig for den ekte skjønnhetens bølger.

Men er det ikke slik at når en eldes, så endres frekvensfølsomheten vår? Iallefall har jeg hørt at de høye lydene er langt mer vanskelige å fange når en er eldre, da har en kanskje fokuset på noe annet? Og det får meg til å forstå hvorfor så mange eldre mennesker snakker om at jeg må nyte NÅ. Det jeg har i dag varer ikke evig.



Så derfor vrir jeg på tuneren min, søker et annet frekvensområde som skjønnmaler hverdagens irritasjoner og frustrasjoner. Jeg er dog like fullt mottakelig for gammeldags skjønnhet i form av buketter som plutselig bare står på kjøkkenbordet og en mann som sjenert studerer reaksjonen til kona fra stua. Men på en morsdag kan man jo bestemme seg for å bli en bedre mor også, selv om kortet fra syvåringen her sier jeg er den beste i verden.

Man skal søke utvikling.