Jeg våknet til en sjokkbeskjed i morges. Min mor fortalte på telefonen at broren hennes (min onkel) døde i natt. Totalt uventet og vondt. Og dermed har min gode venninne (og søskenbarn) også mistet sin far.
Ens eget liv stopper opp i slike situasjoner. Tankene seiler gjennom kroppen, tanker som: Hva er livet? Hva er viktig? Hvordan prioriterer en? Nyter en godt nok? Er en et godt menneske?
Lever en godt og riktig? Finnes et riktig levesett? Hvordan kan en trøste andre i sorg?
Døden vekker en. Den stiller mange spørsmål, men presenterer få svar. De må en søke selv. Og oftest finner en de svarene som passer best til egen sorgbearbeidelse. Det må være menneskets overlevelsesstrategi. Heldigvis.
Kjære onkel
- du skulle ha levd i mange år til,
fått blitt gammel sammen med dine kjære,
fått opplevd barnebarna dine vokse opp.
Men heldigvis levde du frisk til det siste
og du slapp et langvarig og vondt sykdomsforløp.
Du var en varm, latterfull person,
og så skrev du så nydelige julekort,
så personlige og nære.
Tusen takk for det.
Hvil i fred!
Lenke om sorg
4 kommentarer:
Klem fra meg til deg.
Kondolerer både til deg og til familien din.
Kondulerer, ekstra trist når det skjer så fort og uventa.
Klem.
Hei. Så trist å lese om din Onkel. Har sjølv nettopp opplevd å miste ein av mine nærmaste. Tankane mine går til deg og dine. Fann deg og den koselege bloggen din inne hos Tove. Synes du skriver så varmt og godt. Håper du ikkje har noko imot at eg legg deg til i blogglista mi. Vi snakkes :)
Legg inn en kommentar