Til mine venner og familie i sorg, et dikt av Kolbein Falkeid:
Et rom står avlåst
Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger på snøen i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter
Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til
kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd
og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest
hang dagene våre som enige
søskenperler på kjedet.
Lengter etter deg.
Verken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.
Fra diktsamlinga “En annen sol”, 1989
4 kommentarer:
Nydelig dikt! Takk for at du delte det. En award venter på deg i min blogg.
Hilsen orchis
Hm tankefullt dikt..Fint synes jeg.
Ser du er hjemme med tulla di, så koselig da.. moro å betrakte de sakte stegene fremover med de små. Viktig å stoppe opp og nyte og ikke la alt bare fare...
Du strikker jo ser jeg. Da klarer du lett hekling..Spør om de kan hjelpe deg i en syforretning. De hjalp meg litt her jeg bor... Alle lappene blir forskjellige. Gjør visst ikke alt riktig..Noen ganger har jeg for få masker og noen ganger for mange...men jeg trøster meg med at det er det ingen som ser når det blir sydd sammen og man tuller det rundt seg. Så det så..
Skal snart hente mann og barn så nå blir det leven...herlig leven..
Drops som droppet innom deg en onsdagsettermiddag.
Det var et vakkert dikt. Takk for at du la det ut på bloggen din slik at jeg også fikk lese det.
Orchis - tusen takk for awarden. Kjempekoselig.
Angående Kolbein Falkeid, så har han så mange fantastiske dikt. Det er nettopp kommet ut en bok med samlede dikt nå. (jeg har bestilt den).
God uke til dere alle.
Legg inn en kommentar