Min lille time

I dag har det vært flott vær hos oss. Ikke kjempevarmt, men så varmt at vi har vært ute og nytt sola og de gode stundene som kommer med den.



En god (liten) time er deilig i løpet av en dag. Det blir en pause hvor en stopper opp og lever bare akkurat i nuet, i ånden. Og det elsker jeg. Når jeg får anledning til en liten time, gjør jeg alltid litt ekstra ut av det på slike dager. Det er jo viktig å kose seg med det lille en har.



Så dermed ble det "pakket" et godt teppe, ei god bok og en god kopp. Turen var ikke lang, bare noen få meter ut på terrassen vår. Denne lilla kurven kjøpte jeg i Danmark nå i ferien, lillafargen passer så godt til de blå og rosa blomstene. Det betyr naturligvis ingenting i en større sammenheng, men i en liten time blir det en ekstra glede.

Og nå blomstrer pellisene mine så fint også, og de er så vakre og skjønne at jeg ikke forstår at jeg ikke har likt dem så godt før.

Men så vender jeg oppmerksomheten mot Ånden. Der er ikke alt like skjønt. Jeg kjenner det river i meg innvendig, men må bare videre.

Denne boka er ei sakte bok, ei bok som virvler opp grums og som er vond og god.

Og så tikker sekundene fort avgårde. Plutselig er min lille time over, det ble ikke så mange sidene som jeg hadde håpet på, men livet kaller. Min virkelighet sirkler meg inn.

Med skrubbsår, roping, sang, pur glede over sommeren, bokhyllene i stua dekket med smådukker og leker, bæsjebleier og mating, er den virkeligheten makeløst skjønn.

Og akkurat det er jeg veldig glad for.