En yucca i blomst

Bloggtørke og ferietid her. Dagene flyr avgårde.

Men her kommer en liten bildeserie med yuccaens blomstring hos meg. Den er et fabelaktig syn, og jeg kan bare beklage den litt ringe plasserinegn i en krok av hagen som nesten ikke viser. Den burde hatt hedersplass i hagen. Men bare når den blomstrer...

Her er blomstringen fra midten av juni og fram til i dag:

Jeg synes den er nydelig!

Fortsatt god sommer til de som måtte droppe innom her.

Piilu

Nå blomstrer klematis piiluen ganske fint. Den ble jo flyttet i fjor og slet med å komme seg etter det, men nå er den på rett vei. Jeg har plantet den på baksiden av denne klatreveggen og laget et lite hull som jeg har stukket den gjennom. Baksiden er skyggefull. Tanken bak dette var at vi ønsket noe som brøt de mørke treveggene litt uten at det skulle ta plassen fra denne lille kroken utenfor lekehytta.



Og opplegget ser ut til å fungere. Jeg er ganske fornøyd, he he.



Og så synes jeg de milde rosafargene i blomsten passer godt til den mørke fargen på husveggene.



Håper den blomstrer enda mer til neste år. Men jeg har mange klematiser som har visnet ned, så jeg tror intet før jeg ser det.

Endelig noen plukkeblomster

Jeg har tidligere skrevet at barna her etterlyser plukkeblomster. Nå begynner de så smått å dukke opp. Pionen var et syn for noen uker siden, så da fikk alle plukke noen pioner hver. Det ble over 100 blomster på planten.

Nå er det Monarda 'Torun' som blomstrer, her sammen med en hvit brennende kjærlighet (husker ikke latinnavnet). Monardaen står så fint i tua si, høyreist og samlet (et ideal!). Den tåler vind og vær, og er like fin. Og den brennende kjærligheten trives godt sammen med den.



Og så blomstrer arendspirene (vet ikke om de heter akkurat det, men sånn cirka). De lyser godt opp mot det mørke huset vårt og stauden blir finere for hvert år.



Og med dette utgangspunktet har det blitt en plukkebukett som nå står inne:



Kjekt.

Senere kommer alle solhattene. Det blir også stas.

Ellers går det i vanning gjødsling og ørlite luking. Det er ikke mangel på ugress det står på, snarere latskap.

Gigantea og vannkopper

Sjekk giganteaen! Den raker 2,50 m opp i været og er absolutt en blikkfanger i hagen akkurat nå.


Den står imidlertid feilplassert, så den kan se ut som et ugress sammen med de plantene den står med. Den må flyttes til neste vår. Da skal den lenger ned i hagen og bli en solitær, ikke et fyll. Til det er den for spesiell synes jeg.



For tiden har jeg en vannkoppebelagt seksåring hjemme. Vi har oppsøkt en smittekilde tidligere i sommer slik at hun blir ferdig med det før skolestart. Og nå er hun inne i den mest intense fasen, stakkar. Hun klør sånn på nettene og er så blek. Men på dagtid tør hun opp. Og når jeg er ute i hagen og rusler rundt, vil hun så gjerne bli med i nattøyet sitt.



Jeg må igang med betydelige ommøbleringer i hagen, for den er kaotisk og elendig på plantesammensetningene. Her har jeg tatt opp tulipanløker som skal flyttes. Hun renser dem for jord og gjør en god jobb. Jeg blir så stolt av henne.



Og så tusler hun bak i hageverkstedet sitt og putler litt. En stille dag. Enten er barn i nærheten i barnehagen eller de er på ferie. Rolige dager i en solbadet hage kan nok være balsam både for liten og stor, med og uten vannkopper.

Den yndigste rose er funden

Jeg er ingen roseelsker. Til det vet jeg for lite om dem.
Men i helga ble jeg fengslet av denne skjønnheten:



Jeg tror aldri jeg har sett en vakrere rose i mitt liv. Og uten å gå nærmere inn på Brorsons salme med tittelen "Den yndigste rose er funden", så var det den tittelen jeg måtte bruke i dag.



Rosene dekker en stor sprikende håndfull, og de har en rødrosakorallfarge.

Det må være en sterk rose. For det har blitt meg fortalt at den har stått inntil denne gamle husveggen i over 50 år, hvorav mangfoldige år uten noe stell overhodet. Det er nesten som en ikkeroseelsker kunne begynne å få lyst på roser.



Problemet med fotografering er at den aldri gir et godt nok bilde av virkeligheten. Jeg har i dette tilfellet problemer med å fotografere fløyel. For rosen er så fløyelsaktig at skjønnheten nærmest svulmer opp.

Dette bildet var det nærmeste jeg kom.



Bestas rose i Ryfylke.

Den skulle så gjerne hatt et navn, men jeg har intet. Jeg vet bare at den yndigste rose befinner seg akkurat der.

Prosjekt: Barnas hageverksted

Bak lekehytta til jentene er det et område som ikke har vært i bruk til noe og som bare forårsaker irritasjon med ugress og skygge. Vi kan bare se dette området om vi går dit.

Først må en runde hyttehjørnet...

Og så entrer man en trist del av hagen.

Det kan virke skyggefullt, og en del skygge er der. Men etter å ha foretatt en liten solstudie av området de siste dagene, har jeg funnet at det er sol iallefall fram til kl. 14, så noe er det da.

Det, sammen med seksåringens noe bestemte ønske om å få bruke den siste pallekarmen som som foreløpig ikke har vært i bruk, til egne blomster ("Hvorfor kan ikke jeg få den pallekarmen når du har pallekarmer og når den bare står tom likevel?" - og jeg skjønner at hun har et poeng og at jeg godt kan gi etter på den argumentasjonen) har gittt inspirasjon til å gå igang med

prosjekt: barnas hageverksted!

Det begynte med tungt gravearbeid i varmen. Svetten silte og jeg og husbonden spadde og luket i flere timer. I går kveld var det sluttføring, og da var det en rastløs seksåring som ville plante massevis i pallekarmen. Aller helst plukkeblomster. Siden utvalget av plukkeblomster i hagen er begrenset, står pallekarmen foreløpig tom. Men til neste år vil hun ha gulrøtter og erteblomster der, så vi får se hva det ender i.

Uansett - her er barnas hageverksted:

Synes det ble ganske koselig, jeg.

Og så fikk jeg plassert en diger hosta som var plantet absolutt feil i mitt bed. Kanskje et lite sjokk for den ettersom den kommer fra mye sol til mye skygge, men det får stå sin prøve. Her skal den iallefall være enn så lenge.

Og ved siden av den ser vi røttene til en klematis Piilu som nettopp har begynt å blomstre på andre siden av denne veggen, i det vi kaller hyttekroken. Der er det masse sol hele ettermiddagen.



Vakker!

Ha en nydelig varm sommerdag!

(Dagen er visst for varmt for haging for barna. De er iallefall ikke å finne på verkstedet sitt...)

Mens man venter

Strålende vær i dag også. Det er helt fantastisk. Vi nyter dagene med fri og rolig(ere) tempo. Vannsprederen går ustanselig i dag, for nå har det blitt tørt.

Vi er også varme. Og hva er vel bedre enn en blåbærsmoothie i varmen. I dag er det mamma, pappa, barn.


Minstejenta som snart blir ett år, ja det går så fort, skal få sin første smoothie. Den faller i smak.



Og vi andre nyter også den gode smaken.


I dag ble den laget slik:

1 boks mager vaniljekesam
2 never frosne blåbær
eplejuice
2 små bananer
isklumper

Og for tiden venter vi spent på yuccapalmen som skal blomstre for deretter å ta farvel. Den strekker seg godt for hver dag.

Jeg har aldri sett en yucca blomstre før, så jeg følger utviklingen skritt for skritt.

Det kan ikke være lenge igjen...

Og så må jeg bare få vise eucalyptustreet jeg har fått av ei venninne som har sådd det fra frø. Inntil jeg vet hvor det skal plasseres, står det i ei stor urne. Det vokser også for hver dag.

Ha en god sommerdag alle, og husk å stoppe opp for å kjenne den silkemyke bevegelsen i lufta.

Helt stille, helt myk, svakt duftende, varm!