Snart ny feriealtan

Ny hage på gang for oss, feriehagen. Det blir lite gjort i år, for mesteparten av tiden foregår innendørs. Men i dag støpes solide fundament for altanen jeg omtalte litt tidligere her. Det er bonden og svigerfar som er i aksjon.

Strålende vær i dag, så gutta må huske å drikke nok vann.
Nå håper jeg inderlig sommeren står for døra.
Ha en god dag i sola.

En liten forandring

Nå følte jeg plutselig for å forandre utseendet på bloggen her. Jeg er glad i svart og hvitt og kontraster, men føler for det lyse og lette nå. Jeg elsker lyset, så nå har jeg valgt en banner som løfter blikket litt opp mot lyset og lufta.

Sånn ellers kan en vel si det går tregt i hagen nå. To sypresser på ca 2 meter har hatt en tøff vinter som de dessverre ikke kom over. Eller heldigvis, kan en kanskje også si. Det er øynene som ser. Jeg har ønsket å bytte dem ut lenge, og nå var anledningen der.

Foreløpig er de fjernet og et sår ligger åpent og venter på ny beplantning. Den kommer. Sypressene skal erstattes med min desiderte favoritt innen hekk: Laurbærhegg av typen 'Etna'. Bilder får komme senere når det hele er litt mer interessant... ;-)

Epletre i blomst

Epletre i blomst 23. mai i Ryfylke..

Om noen måneder kan vi sitte på en altan i denne høyden og bare nyte. Til høsten kan vi strekke ut ei hånd og hente et eple om det skulle friste. Og det kommer det nok til å gjøre.

Og under treet disser jentene på farfars hjemmesnekrede disser.

Jeg gleder meg til å ta i bruk bestahuset!

Det går i løvetann

Det er så mye løvetann rundt omkring her at det er en fryd...



For det handler vel om øyet som ser. Ja, tre små jenter opplever store gule tuer som rene festen når mamma tilbyr blomsterkranser. Og sannelig blir det ikke fest for mammaen også.



Denne vakre gule blomsten forårsaker så mangt. Glede, fortvilelse, overgivelse, forundring etc. Sjuåringen har lært på skolen at denne planten er den sterkeste av alle, for den kan vokse gjennom asfalt. Hun var mektig imponert da hun videreformidlet kunnskapene til heimen.



Ja, den er vakker der den ligger.



Og hun enda vakrere når hun prøver og fortviler...

Ellers tok jeg en liten runde i hagen i ettermiddag...



Apriltulipaner på det siste.



Og Angeliquetulipaner på sitt beste



Jeg liker så godt denne kombinasjonen her med sorte tulipaner (Queen of Night), svarthyll (sambucus black lace) og bunndekkeren jeg ikke lenger husker navnet på, men som lyser godt opp i bedet.



Bilde fra motsatt side, her med sambucusen i front. Fin kontrast.

Ellers nesten en liten 17. mai-kombinasjon

Nok et glemt navn...

Og marengsliljene mine (heter jo ikke akkurat det da, men det er assosiasjonen)

Og til sist bedet ved innkjørselen.

Ha ei flott helg!

Another bamboo

Jeg må ha en bambus til...


Kan man få for mange av dem? Vi diskuterer det her i heimen, men vi trenger en plante som blir eit par meter høy og som er dekorativ rett ved inngangsdøra. Der er det katastrofeområde for tida. Noen alternativ til bambus?

Bildet viser et par av de bambusene vi har her og som vi er så glade i.

Fin dag og bursdag

Så har nok en nydelig dag passert.
Vi har hatt bursdagsfeiring her i heimen, og det er alltid kjekt. Ekstra kjekt blir det når vi sammen med familie kan kose oss ute i sola i ly for vinden med hjemmelaget hylleblomstsaft og grillmat.







Takk for besøket til alle som kom!

En fornøyd femåring har nå sovnet søtt i sengen sin.

En ettermiddag i maisol

Her er min lille sitteplass i ettermiddagssola.



Her kan jeg sitte og tenke, eller jeg kan bare sitte...



Det fine er at plassen er sentral samtidig som den er litt for seg selv. Da kan jeg følge med på barn og aktiviteter samtidig med at jeg bare kan være alene med avisa og en kopp kaffe.



Med det mørke gjerdet i bakgrunnen er det fint med hvite blomster. Nå er det hvite løkblomster som gjelder. På sommerstid blomstrer en flott hvit Miss Bateman-klematis i den store krukka, og på høsten kommer bergknappen.



Sånn er altså min lille uteplass nå i mai.

Hageøkt med barn

Så er årets første plenklipp unnagjort. Og det skjer ikke upåaktet hen i her i familien når vi har ei på fem som nøye studerer voksen atferd for i neste øyeblikk å implementere det oppdagede i egen. Hun har en lekeplenklipper, naturligvis. Hvordan kan en ikke ha det? Men utfordringen denne gang var oppsamleren. For når pappa klipper med stor maskin med oppsamler, må hun også ha det, naturligvis.

Ingenting å si på kreativiteten her. Hun har hentet et dokkesykkelsete som her er snudd på hodet slik at alt graset kan samles i det.

Slik fór de rundt i hagen i går, han først, hun hakk i hel. Innimellom måtte han vente på at hun gjorde seg ferdig før han kunne fortsette, andre ganger ble rollene snudd. Men plenen ble klippet og alle var fornøyde.

Og mens noen klippet plen, hadde andre sine egne prosjekt.

Her er det minstemor som i dyp konsentrasjon og med for stor lue vanner plommetreet.

Og under her er hun med i dommerpanelet for å avgjøre om en kabeltrommel (heter det det?) som lå henslengt i ei grøft og som mamma ville ha, kan passe som bord på uteplassen vår.

Hun ser ganske fornøyd ut, så restultatet blir stående inntil videre.

I dag er det en ny dag med nye muligheter.

Nyt den alle sammen.

PS! Kjøpte inn to hageblåbærbusker som kom i jorda i går. Spennende å se om de trives.