Pion med overlevelsesinstinkt

I forbindelse med gravearbeid i hagen for en del år siden, ga jeg egentlig en gammel pionbusk til min svigermor. Men etter noen år dukket det plutselig opp en liten spire et helt annet sted i hagen. Sannsynligvis en liten rotklump som ble igjen og forflyttet seg i gravearbeidet. Nå har den utviklet seg til å bli denne planten. Fantastisk natur!

I "gode år" (varme) blomstrer den rundt 17. mai. Den har kraftig rosa farge og er et syn. Jeg gleder meg.I år må vi nok likevel vente et par uker til. Det har vært for kaldt. 

Når de tunge blomstene kommer, pleier den å legge seg utover. Til nå har jeg brukt de vanlige grønne støttene uten at jeg har syntes det har blitt så fint siden bedet er litt enkelt i formen. Jeg er nemlig ganske glad i geografiske former, og dermed har denne sementringen blitt hentet fra hytta. Den fungerer foreløpig som støtte, og det blir spennende å se hvordan det hele blir i blomstring.

Med litt oppshining av bedet, luking og et lag med kompostjord, blir dette bra til 17. mai selv om blomstringen vil komme senere. 

Ja, der kom mai den skjønne og milde...

Plutselig var skjønne mai her. Midt i all kulden, regnet og vinden dukket den plutselig opp. Vi fikk feire en tiårsdag ute i hagen i går, til alles overraskelse. Maidagen smilte til oss og ønsket oss velkommen ut. I dag takker jeg den med å vise frem dens skjønnhet.

 Hagen er litt på skakke, og har vært det de siste årene, litt ugress her og der og noen skjeve kanter. Men den skal hentes fram igjen. På samme måte som den år etter år, til tross for noe dårlig stell, henter fram sine skjønne vekster fra det mørke moldriket sitt.

 En løk jeg plantet i høst som skal få hvite baller i blomst.

Og så noen innkjøp da.. her fra Ikea. Vakre fylte påskeliljer. De skal i jorden et sted etterpå. det er helt sikkert.

Og her en flettet pil som skal vokse seg stor og frodig, for så å klippes ned igjen. Spennende å prøve nye prosjekter.

 Jeg elsker perleblomster, og fikk dem så billige like før jul at jeg kjøpte inn masse og fikk i jorden. De klarer seg godt...

Her titter såvidt japanlønnen frem. Om en måned ser vi ikke morfars glasskuler fra garnet han satte. Men de ligger skjult under vakkert bladverk, på samme måte som minnene ligger i oss.

God mai!