Pion med overlevelsesinstinkt

I forbindelse med gravearbeid i hagen for en del år siden, ga jeg egentlig en gammel pionbusk til min svigermor. Men etter noen år dukket det plutselig opp en liten spire et helt annet sted i hagen. Sannsynligvis en liten rotklump som ble igjen og forflyttet seg i gravearbeidet. Nå har den utviklet seg til å bli denne planten. Fantastisk natur!

I "gode år" (varme) blomstrer den rundt 17. mai. Den har kraftig rosa farge og er et syn. Jeg gleder meg.I år må vi nok likevel vente et par uker til. Det har vært for kaldt. 

Når de tunge blomstene kommer, pleier den å legge seg utover. Til nå har jeg brukt de vanlige grønne støttene uten at jeg har syntes det har blitt så fint siden bedet er litt enkelt i formen. Jeg er nemlig ganske glad i geografiske former, og dermed har denne sementringen blitt hentet fra hytta. Den fungerer foreløpig som støtte, og det blir spennende å se hvordan det hele blir i blomstring.

Med litt oppshining av bedet, luking og et lag med kompostjord, blir dette bra til 17. mai selv om blomstringen vil komme senere.