Allium og andre blålilla saker

Nå blomstrer alliumene for fullt. Ranke og stolte står de der, flere i år enn i fjor. De må trives.

Jeg startet med fem løker på dette området for noen år siden... Kjekt!

I år har jeg kjøpt med noen nye blomster til krukkene. Jeg har jo vast bort navneseddelen, men disse er altså egentlig stauder (litt i slekt med geranium), men noe mindre hardføre. Noen som vet navnet?

Uansett - de er så flotte synes jeg.

Her har jeg en av dem ved et speil i hagen. Jeg synes speilet gir litt liv til det mørke gjerdet. Det blir lysere og mer liv med speilet.

Videre på en liten dagsrunde i hagen finner jeg Cephalaria giganteaen jeg gravde opp og satte midlertidig i et hjørne (oppå gresset). Så ble den glemt...

Men slett ikke fortapt - her står den med knopper... Noen er sterkere enn andre.

Så er det jo syrin- og rhododendronblomstring. Disse passer godt sammen.

Og litt persille fra frø og en margeritt (har begynt å like dem igjen etter at jeg var litt lei en periode).

Det går mye i blålilla akkurat nå. Til venstre står spaden i jorda, her har jeg nylig satt ned pampasgresset. Kankje blir det kræsj, kanskje ikke. Det viser tiden.

Enn så lenge kan jeg bare vente i spenning.

God maikveld!

For en dag!

Åh, for en deilig maidag uten noen som helst planer. 

Denne helga er den første på evigheter som ikke hadde planer, og det har jeg lengtet etter. Og så trør naturen til med det skjønneste vær man kan tenke.

Da bare tusler man rundt og gjør det som faller en inn. 

Noe av dette har vært latskap. Deilig latskap!

Og jeg har ligget i utesofaen og kikket på dette over her: Et gammelt digert syrintre i bakgrunnen, 50 år snart, med mørk burgunder blomster, et beskåret, nyspirende asketre i forgrunnen, sammen er fargene magiske. Og den deilige laurbærheggen til venstre som vegg ut mot gata, en klematis i knopp rundt stammen til asketreet.

Beina på pallebordet! Neglelakk på tærne. En sommerhatt til femåringen. 

Og husbondens nylagede pallebord er jeg storfornøyd med. 

Jeg gleder meg uendelig til månedene framover.

I morgen skal pampasgress i jorden. Håper det også vil trives.

Fantastisk med hagebelysning

Høsten 2013 fikk vi lagt inn litt hagebelysning i hagen vår. To spotter og tre innfelte i treplattingen (bak sofaen, de som lyser opp laurbærheggen). Vi syntes dette var kjempekjekt i vinter, men nå som det er lysere er det helt supert. 

I vinter var alt helt sort rundt lysene, men nå får alle møbler så fine konturer på kvelden. Det er rett og slett kjekt å være ute på vandring i hagen på kveldstid nå.

Dette området bestod tidligere av plen og noen rhododendroner, men ettersom vi fant ut at dette var kveldssolplassen (i tillegg til full sol på dagen), så måtte vi endre litt. Det angrer vi ikke på.

Nå gleder vi oss til fine kvelder her. Vann med fontene i den lille sementringen har vært plan i mange pår, men ennå ikke kommet på plass. Kanskje det blir det neste?

Solen er min beste venn

Vinterferie på Vestlandet. Stort sett regn og overskyet vær er meldt, men solen er i godt humør og vet hvor mye vi lengter. Den skjenker oss varme og glede. Og lokker oss ut fra varme stuer. 

Og er man først ute og vinden bare stryker lunt over kinnet, tar man turen rundt i den hyttehagen man ikke har besøkt siden høstferien.

Her er en hortensia allerede i full fart. O glede! Milde vintrer er ok sånn, selv om sommeren sikkert vil innvaderes av snegler. (Men det tenker jeg ikke på nå ;-) 

Hyttehagen vår er av det helt enkle slaget. Få planter i få krukker, og noen småting fra gammelt av. 

 Disse dagliljene for eksempel. Villige og trofaste til tross for gravearbeider og slett behandling.

Og så er det artig å se hvordan naturen lever. Her er en vedstubbe jeg skulle ha til bord inne, men som ble glemt en sen høst. Oppblomstring av sopp... Fascinerende!

Og her er solplassen om sommeren. Foreløpig i skygge, men her er det nydelig på varme sommerdager. 

Gjett om jeg gleder meg.

Google+ tok bildene fra bloggen

Nå har jeg opprettet en google+ konto, og så forsvant alle bildene herfra. Så lei meg. Men de er ikke slettet, ligger på google+. Er det noen som vet hva jeg skal krysse av for å få dem inn hit igjen?


(Fikk denne som hjelp også: https://support.google.com/plus/answer/1407859?hl=en)

Jeg blir like imponert hvert år jeg...

I piskende vind og til tider bitende kulde slår det meg nok en gang at naturen er stor. 

Her forleden ble jeg lokket ut i hagen av de vidunderligste små skapninger. 

Med en misunnelsesverdig vilje og kraft gir de fra seg pur skjønnhet

som sakte men sikkert begynner å tine et noe tilfrosset hagehjerte.

Pittesmå, råsterke, saftige og skjøre

står de der og vaier i vinden.

Velkommen januar!

Velkommen 2014!

Det er januar, en mørk og til nå regnfull januar. Men i morgen kommer kanskje snøen hit? Håper det, for nå er vi høstleie. Ute er plenen fremdeles grønn (hyggelig nok det, men ikke akkurat på denne tida). Jeg vil gjerne ha vinter selv om jeg lengter mot vår. 

Januar er en mørk måned, og da er det viktig å lyse opp litt inne. Litt rester fra julebuketten jeg fikk  romjula, rosene og amaryllisene er tatt ut, men restene er fremdeles vakre.

I år vil jeg være mer i hagen! Jeg vil prøve å senke tempoet litt. Nyte slik som jeg gjorde for noen år siden. Da koste jeg meg med å klippe plenkanten med saks..., he he, ja høres litt nerdete ut, men det var fredfullt. Tanken på saks er imidlertid rimelig fjern nå, men litt mer i retning av ro, det håper jeg for 2014.

Så får vi se. Her skal jeg iallefall drikke kaffe og lese avis til uka. 

Tredjenovemberblomstring

Tenk det, at jeg skulle gå ut i hagen denne søndagen i november for å avbilde en klematisblomstring. Det hadde jeg ikke trodd.

Det meste er ferdig for sesongen nå. Høstormedruen kaster sine blader, syriner, ask og plomme det samme, hostaene er gule og vasne og det er søkk vått i hagen. Men midt inni den ene bambusen er det altså en sentblomstrende klematis (husker ikke navnet) som har funnet det for godt å ikke gi seg. Den stiller med flere potensielle blomster.

Saken er slik at denne planten står godt gjemt bak en bambus, som har blitt langt større enn tenkt. Så stor at klematisen ikke får lys nesten, den står på nordsida av planten, men i retning øst. Det betyr lite sol. Dette året har den klatret utover i bambusen, kanskje i søkenen etter mer lys. Siden oktober og november til nå har vært ganske milde måneder, kvitterer den altså med blomster i våte, mørke november. Jeg kan ikke annet enn takke ved å gi den denne hyllesten her. Da varer den lenger.

Så ble starten på en mørk november ganske så lys og fin.

Fra regn til sol...

...og vi henger med så godt vi kan. Man skal være fleksibel for å kunne innta de ulike værdosene som sendes oss i disse tider. Nå er vel ikke vi på Vestlandet så utrente i det da...

 

 

Etter en rimelig regnfull søndag, blir det dag servert varm sol. Og da tenker man ikke stearinlys og innekos, nei da åpnes dører på vidt gap igjen og solen inviteres inn. De siste plommerester hentes ned fra treet og femåringen min som er hjemme fra barnehagen i dag, kjenner på valgets kval når hun skal forsyne seg. 

 

De er få, men fristende.

 

På samme måte som dagen og utelivet er fristende.

 

 Kanskje en kaffekopp i solen hadde vært noe? Kanskje det er akkurat det jeg skal gjøre i dag, mens femåringen tusler litt rundt.

En stille mandag!

Velkommen høst!

Så er høsten kommet. Jeg liker egentlig ikke mørkningen, men det er da saktens hyggelig med stearinlys og innekos også. I vår bygde vi en ny platting ute i hagen, helt ut mot hekken. Den kan vi sitte inne og se ut på, så i dag ble høsten ønsket velkommen der ute.

 

I år har vi malt kabeltromlene som har stått ubehandlet noen år. De ble svartbeiset for å få et strammere uttrykk, og det passer nok bedre i hagen vår.

 

Ved å sage vekk deler av bunnplata på denne store trommelen, fikk den et mer spisebordpreg. Til våren blir den nytt spisebord, men i høst og vinter skal den kun inneholde utedekorasjoner.

Nå er ikke jeg noen mester på slikt, men det er gøy å kunne sitte i stuen og ha et blikkfang som viser årstidene i en ellers vinterdvalende hage.

 

 

Vi skal ha litt utebelysning på denne plattingen også, så derfor har vi lagt nedi plastrør mens vi venter på elektrikeren. Vi tenker lys innfelt i nestbakerste terrassebord som kan lyse opp den vintergrønne og flotte laurbærheggen vår. Den er jeg kjempefornøyd med!

 Inne på kjøkkenet har vi nå konservert plommer fra treet i hagen. De skal forhåpentligvis bli til en deilig juledessert. 

 

Ett glass med vaniljestang og ett uten. Så får vi se om det gjør en forskjell.

 

Ja, høsten kan bli fin den ;-)