Og en slik knipsing blir et forsøk på å fange sola der den er. Sola er jo overalt og i alt, ikke sant. En slags panteisme. Den gjør jo vakker...
mandag 23. november 2009
Å fange sola i november
På denne mørke tida er det sparsomt med solglimt i hagen vår. Noen dager dukker den imidlertid opp, og da er det bare å løpe ut og shoote (er det ikke det det så moderne heter?), eller knipse, som jeg ville valgt å si.
Og en slik knipsing blir et forsøk på å fange sola der den er. Sola er jo overalt og i alt, ikke sant. En slags panteisme. Den gjør jo vakker...
Og en slik knipsing blir et forsøk på å fange sola der den er. Sola er jo overalt og i alt, ikke sant. En slags panteisme. Den gjør jo vakker...
mandag 9. november 2009
Høstberberis
Jeg har åpnet øynene såvidt for plantene ute. Og i dag har morgensola varmet mitt hagehjerte.
Ettersom vi har en østvendt hage, er det ikke mye sol der på vinterhalvåret. Litt trist igrunnen, for jeg elsker sol. Men morgensola finnes, og den framhever en intens glød i den noe kjedelige berberishekken vår. Den skal bøte med livet for utbygging snart, men enn så lenge står den her, enorm og fargesprakende.
Denne berberishekken har levd lenger enn meg, og den har fulgt meg i hele min oppvekst. Derfor er jeg litt glad i den til tross for dens torner, eller stikkerter som vi kaller dem. De har boret vei inn i mine fingre og armer mang en gang, og nå i ungenes. Men slik er det bare, vi aksepterer uten et ord. Flinke på å ta dem ut igjen har vi også blitt.
Og i dag skinner hekken med all sin prakt. Den lyser opp og fargelegger et ellers grått gårdsrom, spesielt når sola fanger fargene.
Da er det bare å suge til seg, bukke i støvet og takke.
Det er nesten litt vemodig å tenke på at den ikke skal leve stort mer. 
Ettersom vi har en østvendt hage, er det ikke mye sol der på vinterhalvåret. Litt trist igrunnen, for jeg elsker sol. Men morgensola finnes, og den framhever en intens glød i den noe kjedelige berberishekken vår. Den skal bøte med livet for utbygging snart, men enn så lenge står den her, enorm og fargesprakende.
Denne berberishekken har levd lenger enn meg, og den har fulgt meg i hele min oppvekst. Derfor er jeg litt glad i den til tross for dens torner, eller stikkerter som vi kaller dem. De har boret vei inn i mine fingre og armer mang en gang, og nå i ungenes. Men slik er det bare, vi aksepterer uten et ord. Flinke på å ta dem ut igjen har vi også blitt.
Og i dag skinner hekken med all sin prakt. Den lyser opp og fargelegger et ellers grått gårdsrom, spesielt når sola fanger fargene.
Da er det bare å suge til seg, bukke i støvet og takke.
Det er nesten litt vemodig å tenke på at den ikke skal leve stort mer.
Ingen vil vel være enig med meg der, men så har de heller ingen berberishistorie å legge til.
søndag 8. november 2009
Noen ord fra en taus
Takk, Nefertiti!
Jeg sparkes igang til et innlegg her. Det har gått måneder uten en lyd herfra. Og grunnen er ganske enkelt at jeg mistet helt hagegløden denne sesongen, jeg. Nå er det massevis av arbeid til våren, og jeg er ikke spesielt tent på å komme igang med det, men jeg vet at våren inspirerer så masse, så jeg bekymrer meg ikke.
Nefertitis ord om et lite innlegg fikk meg til å ta en liten tur ut i høsthagen her. Det er ikke så mye skjønt igjen der ute nå, men disse jordbærplantene er rene kunstverket der de står så ensomme og forlatte i krukkene sine. Jeg har ikke hatt jordbærplanter før, så jeg visste slett ikke at de fortonte seg så vakre på sene, våte høstdager.
Når interessen min dalte så voldsomt, forsvant også plantenavnene ut av hodet mitt. Jeg ser at de må holdes varme. Jeg tror dette er en bergknapp...? Den blomstrer ennå den.
En kan lese så mye symbolikk inn i hage og blomster.
Og jeg skal la bloggen bli mer aktiv framover.
Ha gode høstdager, dere som måtte droppe innom en taus blogg.
Jeg sparkes igang til et innlegg her. Det har gått måneder uten en lyd herfra. Og grunnen er ganske enkelt at jeg mistet helt hagegløden denne sesongen, jeg. Nå er det massevis av arbeid til våren, og jeg er ikke spesielt tent på å komme igang med det, men jeg vet at våren inspirerer så masse, så jeg bekymrer meg ikke.
Nefertitis ord om et lite innlegg fikk meg til å ta en liten tur ut i høsthagen her. Det er ikke så mye skjønt igjen der ute nå, men disse jordbærplantene er rene kunstverket der de står så ensomme og forlatte i krukkene sine. Jeg har ikke hatt jordbærplanter før, så jeg visste slett ikke at de fortonte seg så vakre på sene, våte høstdager.
Når interessen min dalte så voldsomt, forsvant også plantenavnene ut av hodet mitt. Jeg ser at de må holdes varme. Jeg tror dette er en bergknapp...? Den blomstrer ennå den.
En kan lese så mye symbolikk inn i hage og blomster.
Og jeg skal la bloggen bli mer aktiv framover.
Ha gode høstdager, dere som måtte droppe innom en taus blogg.
torsdag 24. september 2009
søndag 20. september 2009
Epler
Se dette fristende eplet.
Og best av alt - jeg har lov å ta det.
Så jeg tok det. Jeg tok det og mange flere. De hang der så fint i en frodig eplehage i Ryfylke og ventet på never som skulle hekte dem av kroken.
En fornøyelig sport på en solrik søndag i september.
Men så var det navnet da, he he. Det festet seg ikke da jeg fikk det presentert.
Var det Anne Marie epler, Live Marie, Anne Sofie...
Akk ja, samme kan det være. De smaker iallefall deilig!
Og best av alt - jeg har lov å ta det.
Så jeg tok det. Jeg tok det og mange flere. De hang der så fint i en frodig eplehage i Ryfylke og ventet på never som skulle hekte dem av kroken.
En fornøyelig sport på en solrik søndag i september.
Men så var det navnet da, he he. Det festet seg ikke da jeg fikk det presentert.
Var det Anne Marie epler, Live Marie, Anne Sofie...
Akk ja, samme kan det være. De smaker iallefall deilig!
onsdag 16. september 2009
Laber hagesesong hos meg
Det har vært en laber hagesesong i år. Jeg mistet hele gnisten, jeg. Har ikke kost meg med et eneste hageblad, ikke luket noe spesielt og ikke brydd meg så mye om hagen.
Kanskje en reaksjon på noen ganske ivrige år tidligere. I år var første året der vi ikke hadde noen store prosjekt, og dermed kunne vi slappe mer av.
Ja, jammen ble det avslapping. Faktisk så mye at neste år vil bli et større opprenskningsprosjekt, tenker jeg. For jeg har ikke noe videre lyst til å gjøre noe nå heller. Løkene i butikkene frister ikke, flytting av diverse stauder frister heller ikke.
Jeg får håpe på en grønn vår på alle måter.
Eneste som har vært litt spennende denne sesongen er eukalyptustreet jeg fikk. Det har stått i denne urna hele sommeren og vokst en halv meter. Jeg håper det overlever vinteren i samme krukke, for jeg vet ennå ikke hvor treet skal plasseres.
Nå er det høst og sommerkrukkene mine ser visne ut. Kanskje det skal være et lite mål da, å få skiftet ut litt i dem. Høstlyng er jo fint.
Kanskje en reaksjon på noen ganske ivrige år tidligere. I år var første året der vi ikke hadde noen store prosjekt, og dermed kunne vi slappe mer av.
Ja, jammen ble det avslapping. Faktisk så mye at neste år vil bli et større opprenskningsprosjekt, tenker jeg. For jeg har ikke noe videre lyst til å gjøre noe nå heller. Løkene i butikkene frister ikke, flytting av diverse stauder frister heller ikke.
Jeg får håpe på en grønn vår på alle måter.
Eneste som har vært litt spennende denne sesongen er eukalyptustreet jeg fikk. Det har stått i denne urna hele sommeren og vokst en halv meter. Jeg håper det overlever vinteren i samme krukke, for jeg vet ennå ikke hvor treet skal plasseres.
Nå er det høst og sommerkrukkene mine ser visne ut. Kanskje det skal være et lite mål da, å få skiftet ut litt i dem. Høstlyng er jo fint.
mandag 14. september 2009
PC til fireåringen
En skulle nesten tro det var valgdagsmålingene hun studerte. Men den gang ei.
Hun har bare laget sin egen pc. Det er ingenting å si på kreativiteten til fireåringen her i huset.
Men jeg lurer på hva de to telysene skal fungere som. Normalt driver hun og kopierer oss voksne, men jeg finner ikke opphavet til disse.
Jo kanskje, forresten. Det kan være musepekeren på den bærebare pc-en. Det må være det, ja.
En dag finner hun sikkert opp noe.
Hun har bare laget sin egen pc. Det er ingenting å si på kreativiteten til fireåringen her i huset.
Men jeg lurer på hva de to telysene skal fungere som. Normalt driver hun og kopierer oss voksne, men jeg finner ikke opphavet til disse.
Jo kanskje, forresten. Det kan være musepekeren på den bærebare pc-en. Det må være det, ja.
En dag finner hun sikkert opp noe.
søndag 13. september 2009
Plommer
Nå har vi altså i uker frotset i plommer. Det så ikke ut til å skulle bli den store avlingen i år, men sannelig bugnet det med plommer.
Jeg tynnet ut karten ganske godt i sommer og tenkte at det var bedre med færre og store, søte plommer, enn mange små og beiske. For det har sannelig vært mye smått og beiskt tidligere år.
Det slo til! I år har plommene vært store, søte og nydelige. Vi har kunnet hente inn kilovis. Store skåler hver dag, til ungenes fornøyelse. Ja, min også. Jeg simpelthen elsker plommer. Det gjør alle jentene her i huset, men bonden kan visstnok spare seg. Jeg tror ikke han har smakt plommer i år, jeg.
Jeg hadde aldri kunnet sagt nei til en slik fristelse.
Og jeg er så glad for at vi lot det gamle treet stå da vi endret hagen for noen år siden. Det var på nippet.
Kanskje treet takker oss nå...
Da takker vi tilbake.
Men nå er det slutt, sesongens siste plomme er inntatt og det er et år til neste gang.
Slik er det.
Jeg tynnet ut karten ganske godt i sommer og tenkte at det var bedre med færre og store, søte plommer, enn mange små og beiske. For det har sannelig vært mye smått og beiskt tidligere år.
Det slo til! I år har plommene vært store, søte og nydelige. Vi har kunnet hente inn kilovis. Store skåler hver dag, til ungenes fornøyelse. Ja, min også. Jeg simpelthen elsker plommer. Det gjør alle jentene her i huset, men bonden kan visstnok spare seg. Jeg tror ikke han har smakt plommer i år, jeg.
Jeg hadde aldri kunnet sagt nei til en slik fristelse.
Og jeg er så glad for at vi lot det gamle treet stå da vi endret hagen for noen år siden. Det var på nippet.
Kanskje treet takker oss nå...
Da takker vi tilbake.
Men nå er det slutt, sesongens siste plomme er inntatt og det er et år til neste gang.
Slik er det.
torsdag 3. september 2009
Trampolineminne
Helst skulle jeg hatt et bilde, for den situasjonen fireåringen beskrev i bilen på vei hjem fra barnehagen i går, skulle absolutt vært foreviget på fotopapir. Men men.
Vi får nøye oss med hennes sparsomme, nøkterne, men akk så treffende beskrivelse av et minnerikt høydepunkt:
Ein gang når pappa va med oss på trampolinen, gjekk an heilt ner. Og då rusja me.
Vi får nøye oss med hennes sparsomme, nøkterne, men akk så treffende beskrivelse av et minnerikt høydepunkt:
Ein gang når pappa va med oss på trampolinen, gjekk an heilt ner. Og då rusja me.
onsdag 26. august 2009
Blått en dag
I går hentet jeg inn hortensia til små vaser.
Nå har busken stått så lenge ute i regnvær (selv om det har vært fint de siste dagene) at om jeg skulle få nyte den, så måtte den inn. Busken i hagen skjules nemlig også av en gedigen monstertrampoline som er alt annet enn vakker.
Og så fant jeg fram passende telysholdere.
Jeg er ikke så orientert mot det blå (på mange plan!), men dette tok seg da fint ut i trappeoppgangen hos oss. Dermed oppstår en liten glede når vi raser forbi mot et eller annet gjøremål. Det er ikke det verste.
Nå har busken stått så lenge ute i regnvær (selv om det har vært fint de siste dagene) at om jeg skulle få nyte den, så måtte den inn. Busken i hagen skjules nemlig også av en gedigen monstertrampoline som er alt annet enn vakker.
Og så fant jeg fram passende telysholdere.
Jeg er ikke så orientert mot det blå (på mange plan!), men dette tok seg da fint ut i trappeoppgangen hos oss. Dermed oppstår en liten glede når vi raser forbi mot et eller annet gjøremål. Det er ikke det verste.
Abonner på:
Innlegg (Atom)