Ryfylkenytelse

Akk som dagene går. Julen har vært fin, kaker ble bakt og alle vel fornøyde.

Og så ble det en vakker stund 1. juledag da vi var på besøk i Ryfylke. Heldige er de som har vestvendte vinduer i stua...

...og enda heldigere er de som har vestvendte vinduer i stua med dette skuet:





...og denne hengebjørka som kiler en på nesen når en kommer på besøk og passerer under den...






Mesterverk!

Julesnop og tradisjoner

I min jakt på nye, spennende snopeoppskrifter, har jeg foruten de som er lagt inn under kommentarene i forrige innlegg - tusen takk for dem, de skal prøves! - kommet over noen inspirasjoner i månedens Bolig Pluss.





Tenkte jeg skulle legge inn bilder av fristelsene.

Her er sjokolade med pistasjenøtter på:

Og så noen "tranebærdrømmer":

Mokkakuler:

Marsipan med granateple:

Peppernøtter med sjokolade (jeg skal prøve Solfrids med hasselnøtter istedenfor)

Og til sist ren marsipan i gøyale figurer:


Jeg har ligget sjuk store deler av uka, og har derfor ikke fått gjort framskritt på bakefronten. Men husbonden er seg sitt ansvar bevisst - han har tatt med jentene på det han har så koselige minner fra da han var liten, nemlig forme marsipanfigurer og -snop.

Så mens jeg har holdt sengen med beskjed om at "dette KAN jeg", så har han og jentene slått BoligPluss' sine profesjonelle konfekt og gøyale snømannfigur ned i støvlene med dette:



Se hvor kjærlig utformet denne karen er. Med sjokoladetrukne ski og hatt med kokossnø på. Lettere rødsprengt i fjeset etter en strabasiøs ferd i fjellene.

Jeg ble helt rørt da jeg oppdaget ham stå kjølig og innpakket i plast i dag. Kan bare forestille meg mange varme barndomsminner i den.

Ellers har følgende marsipansnop også blitt produsert:

Litt lite igjen av de rosa bitene, men med opp til flere prinsesser i heimen, er det forståelig.

Heretter skal marsipanforming (for vi kjøper marsipanen...) være en del av tradisjonen i heimen. Og husbonden er utnevnt til prosjektleder.

Selv skal jeg ta prinsessene med på noen av mine minner til uka. Kanskje dere får en titt... ;-)

Julekake(snope)oppskrifter?

Jeg har lyst å lage noen andre julekaker enn de vanlige jeg pleier å lage, og ønsker oppskrifter.

Foreløpig plan:
Pepperkaker (Ikeadeig hvis jeg får fatt i)
Risboller (Mors oppskrift med havrenøtter istedenfor risnøtter, myyye bedre)
Havrekjeks
Kakemenn
Farmors peppermynter trukket i sjokolade med kokos

Jeg kunne godt tenke meg noen litt mer sjeldne og veldig gode... gjerne litt snopaktige. (Er lei av kaker som blir liggende for ingen spiser dem)
Noen som har en oppskrift å dele (gjerne med en begrunnelse for hvorfor akkurat den)?

Inne på Sweet Paul sin blogg har jeg funnet noen som skal være enkle å lage i hvit sjokolade...
De ser jo himmelske ut, nydelig bilde.

Noen som har tips og oppskrifter?
Jeg kan jo søke etter oppskrifter (og gjør det også), men de personlig anbefalte er på en måte annerledes og mer spesielle da...

Utmerkelse

Jeg takker Solfrid så masse for denne utmerkelsen. Tusen takk!



"Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET- nærhet i rom,tid og forhold! Disse bloggerne er usedvanlig sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse.Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til åtte bloggere, som igjen må velge seg åtte nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsen deres."


Når jeg skal sende den videre til åtte nye bloggere, har jeg valgt de følgende fordi jeg opplever bloggene deres for nære, lune og givende på flere og ulike måter.

Ellea
Randine
HildeG
TurboLotte
Anita
Lene
Den gode feen
Emmeline

Amaryllisene mine

Det er lite hage i min blogg for tiden. Og ikke har jeg mange planter inne heller.
Men hippeastrumene mine er der, to stk. fra Rema 1000, White Arctic

Amarylliser er nydelige, og jeg har sett så mange vakre her inne på hagebloggene.

Her er mine:

De er så fredfulle.

Men de velter når de blomstrer... sukk. Denne siste her hviler inn mot veggen.

Skomakergata og magi

Jeg har kjøpt inn 24 episoder av "Jul i skomakergata", og vi ser nå en episode hver dag. I mitt hode er nemlig Skomakergata den beste. Det vil si, det var den beste. For det er en forunderlig opplevelse å se serien nå, 29 år etter at den første gang ble vist.

Den gang...
- Jeg elsket Jens Petrus' samtale med meg (tvseerne)
- Jeg elsket den koselige stemningen
- Jeg syntes Stinemor var supernydelig og fantastisk som kunne danse ballett
- Jeg elsket melodien til Jon Blund
- Tøflus var en liten skjønn rakker
- Alt var så koselig, bakeriet, postmannen etc.
- Og så de nydelige små barneskoene
- og de røde hjertene i vinduet
- og appelsinen
- og og og

Nå...
- Hvorfor blir barna kriblete og ufokuserte?
- Åja, de liker Tøflus
- Jon Blund også
- Og de røde hjertene i vinduet
- Men hvorfor blir de ikke fortryllet av Stinemors dansetrinn?
- Kanskje litt mye prating til barne-tv å være
- Hm, så tregt og rolig alt er
- Kulissene burde vært bedre, men det var jo 70-tallet
- Gode og kloke poeng
- Lun stemning
- Hvor er jentene?

Egentlig er det trist.
Det er som å lese en bok som en gang ga en vanvittig flott opplevelse på ny og oppdage at magien er vekke, eller iallefall redusert. Skomakergata har bleknet. Jeg kjenner litt til barnefølelsene mine den gang og de er deilige, men de blir i for stor grad forstyrret av "vokseninnblanding".
Og så er det trist at jentene ikke liker den så godt som jeg gjorde, men jeg kan forstå det. Tempoet i dag er høyere på alle måter, uttrykkene mer intense.

Og så er det en (nok en) bekreftelse på at min historie ikke er deres og heller aldri vil bli. Jeg blir ofte konfrontert med nettopp dette, nemlig. Jeg tror jo at mine drømmer og lengsler er deres drømmer og lengsler, og så er det ikke det. Mye av det som er viktig for meg, er ikke viktig for dem. Og på en god del områder er jeg sjeleglad for akkurat det, på andre synes jeg det er litt kjedelig eller trist.

Skomakergateprosjektet er derfor i sum litt trist. Jentene opplever ikke magien jeg opplevde. Så til tross for at jeg forstår grunnen til det i dag, så vil jeg ikke forstå eller akseptere at jeg forstår.
Om dere skjønner.

(Og slik har det vel vært i generasjoner...)

Desember og julepynt

Da har vi allerede flydd inn i desember med baking, pynting og husbondens bursdag. GRATULERER MED DAGEN, kjære venn! (Husbonden konstaterer at han er inne i noen kjedelige år, (42, 43, 44 osv.) fordi det er ingenting ved dem... Haallllooooo?)
I dag ble han behørig feiret av sine små jenter. Det er fantastisk å se iveren deres. I morges kom de listende inn på soverommet, lett hviskende (hysj, vi må ikke snakke høyt for da våkner pappa) og småknisende. Både mamma og pappa lå våkne og gløttet skjult på dem. De hoppet opp i senga, sang happy birthday og leverte gaven med forventningsfulle øyne. De nærmest skalv av forventning, kunne ikke sitte stille og frydet seg da pappaen pakket opp de to cd-ene fra dem. Den største gaven var gleden deres.
Den kan ta fra en mor og far pusten.
Og derfor kan jeg ikke si meg enig i hans syn på alderen. Han er midt i det!


Ellers er julen på vei inn i heimen:

Kalenderen er på plass


Jentene får en pakke annenhver dag, og den dagen de ikke får pakke, får de forsyne seg av pepperkakekalenderen som henger i gangen (de forsyner seg nok litt innimellom også)



Englene mine



...og de nye lyshusene jeg bestilte på Boligfryd. Jeg er kjempefornøyd med dem.



Slike små ting som dette piffer opp ellers mørke dager.

Og jeg gleder meg masse til denne hippen (arctic white) springer ut:


Ha gode desemberkvelder.