Det er utrolig hvor mye glede man kan finne i noen spede centimetre med grønt i januar.
Etter oppdagelsen måtte jeg løpe inn og hente kameraet og forevige enda flere gleder på en grå januardag. Tenk at det skulle være så mange...
Husker ikke helt hvilke løkvekster jeg har satt her, snøklokker eller påskeliljer (men det var litt tidlig kanskje).
Her har perleblomstene og narsissene begynt ferden mot lys...
Og disse perleblomstene har blitt mange flere enn i fjor. Da var de ti... I bakgrunnen noen gule små påskeliljer jeg hadde inne i fjor.
Tenk det...
Plutselig våknet jeg litt, oppglødd og lystig.
Og jeg måtte naturligvis feire denne lille gleden med en god kopp kaffe med melk og litt rester fra helgens bursdagskake (jada, ikke helt sunt for kroppen, men en vitamininnsprøytning for sjelen akkurat i dag).
Og så tenker jeg at jeg lar være å gruble over at disse spirene kanskje er litt for tidlige i sin ferd, at den store stygge frosten kan komme og ta livet av de stakkars små. For i den virkelige verden er ikke alt så rosenrødt. Men akkurat i dag forholder jeg meg ikke til det.
Tra la la la la la la la la la la la
2 kommentarer:
Tra la la sier nå jeg også:-) Spirer er et deilig syn er det!
Ja er det ikke herlig å oppdage livet på nytt hver vår?
Jeg blir like oppglødd hvert eneste år.
Men vinteren kan ennå ha noe i bakhånd.....
Min erfaring er at de fleste løkplanter tåler det, det er verre med peoner og andre litt sartere skapninger.
Tvi, tvi.
Legg inn en kommentar