Vi var på vinterferie forrige uke. Med masse snø. Og istapper.
I tillegg til den obligatoriske snøleken som finner sted med massevis av snø, må inneaktiviteter også foregå. Det er så koselig å sitte inne og nyte snølyktene ute på kvelden, synes jeg.
Jeg er jo i strikkemodus for tiden, og det smitter nok over på noen av barna.
Seksåringen ville så gjerne lære å strikke. Med litt øving fra tidligere, gikk det hele ganske greit. Hun fikk fatt i maskene, snurret tråden rundt pinnen og dro ut nye masker. Noen litt vridde, andre stramme, noen mistet hun på veien og noen flere kom til. Mamma hjalp til litt for å få de fleste med videre. Vi syntes begge det var veldig stas. Og så så koselig, da. Håper på mange koselige stunder sammen på denne måten.
På vei hjem fra Sirdal, dro vi innom Gjestal spinneri. Seksåringen skulle få kjøpe sitt eget garn.
Men det var ingen lett handel, må tro. Hun lider av beslutningsvegring, den jenta. (Arvelig? Hm.)
Vel, det ble da garn til slutt. Fire nøster fra billigkurven. Et rosa, et lilla, et rødrosa og et flerfarget i rødt, gult og oransje.
Jeg husker så godt da jeg fikk kjøpe mitt aller første garn. Tror det var rødt. Og jeg må ha vært på hennes alder. Jeg følte meg stor da, he he.
Vel. I går fullførte hun (med litt hjelp) hyttas strikkeprosjekt. Et turkis lite stykke strikk.
Og i dag da jeg gikk inn på rommet hennes, oppdaget jeg noe mistenkelig inni Polly Pocket bilen hennes. For hva var det som lå der?
Jeg måtte åpne og se.
Helledussen! Miniatyrstrikket var et pledd. Og dukka hadde fått det breiet over seg.
Slikt smelter en mamma.
Og jeg tror gleden ved dette pleddet er større enn de ferdigkjøpte plastklærne som hører til disse dukkene. Heldigvis!
Hun har fått blod på tann. Nå skal det strikkes madrasser og dyner og klær og det som verre og større er.
Hun er allerede i gang!
6 kommentarer:
Takk for hyggelig kommentar ; )
Så flink jente! Pleddet i bilen er jo bare sååå søtt da. Vi har en seksåring også som har blitt veldig flink til å strikke, og det gleder jo en håndarbeidselskende mor : )
Hei på deg, og takk så mye for kommentar hos meg. Hyggelig det. Jeg fikk virkelig et puff når jeg leste at du har en seksåring som lærer å strikke. Det betyr jo at min syvåring så absolutt kan lære seg å strikke. Nå er det rett hjem og fortelle henne det. :) Om tingene ikke blir vellykket med en gang, så er det en begynnelse. Men pleddet til din datter er nok perfekt i dine øyne...
Kjempenusselig!!
Og på spørsmålet i bloggen min:
Førsteklassinger ja :)
Har ikke hørt noen klager, og mitt barn leker mye mer med disse Shelly-dukkene enn "voksne" barbiedukker - foreløpig... Hun ønsker seg stadig nye antrekk. Fin omsetning på små babygarnrester :)
Hei Linda!
Så koselig at seksåringen er interessert i å strikke, og enda gøyere at hun faktisk bruker det hun lager, og ikke slenger det i en skuff:-)
Jeg må også si tusen takk for 'skryteinnlegget' ditt litt lenger ned her, det hadde du ikke trengt, men det var veldig hyggelig:-)
Ja, det er deilig med snøen som blir liggende her på sørlandet, minner meg også om mine barndoms vintre i trøndelag, hvor vi alltid lagde snøhuler i brøytefonnene og lekte kongen på haugen. Sander har med seg ski i bhg hver dag, hvor de blir mer eller mindre brukt;-) Tror nok akebrettene frister også:-) Ha en finfin uke! Klem B:-)
Så utruleg sjarmerande!!!! Er så kjekt når desse søte små set seg ned med pinnar og tråd! Dei er jammen ikkje rådlause! Klart frøken Polly måtte ha seg eit godt og varmt pledd i den kalde bilen sin! Håper ho klarer å ta vare på strikkelysta...
Så søtt! Flink jente, mi har akkurat byrja igjen, og ho er 12. Ho var nok rundt 6 då ho lærte det.
Legg inn en kommentar